Pianisten Anja Lauvdal har vært en av de mest aktive musikerne i norsk jazz og improvisasjonsmusikk i mange år. Det er ti år siden trioen Moskus kom til Kongsberg i talentprogrammet JazzIntro, og til slutt vant hele konkurransen. Vi har siden hørt henne i vidt forskjellige grupper som Broen, Skadedyr og Finity, og som musikalsk leder for hyllestkonserten til Joni Mitchell, som har gått sin seiersgang på flere norske festivaler. Det kom derfor ikke helt uventet at hun i fjor fikk Kongsbergs store jazzpris på 200.000 kroner.
Aktivistisk musikk
Pengene bruker Anja Lauvdal på å gjøre tre konserter i år, solo, med en trio, og det store bestillingsverket som ble framført på festivalens åpningsdag onsdag: «Cosmic River – If We Could Talk». Musikken beskrives som et aktivistisk og spirituelt verk, og er inspirert av Numedalslågen, som renner gjennom jazzbyen. Som det heter i presentasjonen: Hvis elven kunne snakke, hva ville den sagt?
[ Moskus: Noe av det mest unike i norsk jazz ]
Konserten med gruppa ble en sånn som gjerne kaller en naturopplevelse. Ikke bare på grunn av opptakene av rennende vann og dyreliv som bandt mange av låtene sammen. Riktignok har vi fått klare føringer for hva dette handler om, men musikken hadde et organisk preg som satte fantasien i sving. Vakker, men også tankevekkende.
– Jeg kaller dette aktivistisk musikk. Men ikke fordi jeg bevisst prøver å være en aktivist. Det er ikke kontroversielt å være opptatt av naturen, den er en del av livet, og en naturlig inspirasjonskilde, sier Lauvdal.
Hun har jobbet sammen med journalist Ingerid Salvesen om prosjektet, som i timen før konserten tok publikum med på en lydvandring langs elva, og forklarte mer av filosofien bak musikken.
– Som journalist vil Ingerid finne de stemmene som ikke snakker høyest. Vi har tenkt og snakket mye om hva slags rolle naturen har i hverdagen. Hvis man legger merke til sin egen lokale natur oppstår et ønske om å passe på den. Det finnes elver, gjerne knyttet til urfolk, som har fått statsborgerskap. «Cosmic River» er et uttrykk for hva vi drømmer om, framtida vi ser for oss, sier Lauvdal om helheten i bestillingsverket.
Konserten hadde også et annet uvanlig element, der musikerne spilte sammen i en halvtime før publikum slapp inn, ikke som øving eller lydprøve, men som en del av helheten: – Vi spiller i et tomt rom, for hverandre, for å høre på hverandre. Selve konsertopplevelsen blir annerledes når vi allerede har spilt oss varme, mener Lauvdal.
Inkluderende samfunn
Anja Lauvdal vil at de tre konsertene hennes på Kongsberg skal gå opp i en større helhet.
– Alle tre henger sammen musikalsk, forklarer hun. Hun forteller om soloalbumet hun har spilt inn, som kommer til høsten på selskapet Smalltown Supersound. Dette har startet som improvisasjoner på piano, som hun så har samplet og spilt videre på. «Cosmic River» bygger videre på disse improvisasjonene.
Trioen med William Parker (bass) og Hamid Drake (trommer) er også satt sammen med den aktivistiske tankegangen som utgangspunkt. Begge er aktive i samfunnsarbeid i sine nærmiljøer. – De er helt fantastiske begge to, mener pianisten.
Anja Lauvdal var nylig med på å sette sammen samlealbumet «Frijazz mot rasisme» for Smalltown Supersound, en videreføring av forsøkene på å overdøve SIANs markeringer med stilig, støyende høy musikk. Hun trekker også fram eldre amerikanske legender som forbilder, Charlie Hadens Music Liberation Orchestra og Don Cherrys Organic Music Society, med deres holdninger til musikkens plass i et større samfunnsbilde.
– Det er noe fint med å ta livene sine inn i musikken, måten de trakk inn saker de var opptatt av. Dette er blitt veldig aktuelt igjen i år, og akkurat nå. Vi vil gjerne ha et samfunn som inkluderer flere. Musikk trenger ikke være mer enn bare musikk, men jeg vil at den skal romme hele samfunnet også.
[ Kongsberg 2022: Jazz nok til alle, og folkefest attpåtil ]
Slutt for Broen
Anja Lauvdal dukket først opp i offentligheten i gruppa Your Headlights Are On, som var satt sammen av studenter fra jazzlinja i Trondheim. Da sangeren Ingrid Helene Håvik sluttet for å starte Highasakite, fortsatte de andre som Broen. Ei gruppe som vakte stor internasjonal oppmerksomhet, og som vi her i avisa utropte til et av de beste nye i Norge. Men, «medlemmene i Broen er med i så mange andre musikalske sammenhenger at det er en bedrift i seg selv å klare å lage et nytt album nå», skrev vi da de ga ut «Do You See The Falling Leaves» i 2019. Vi har ikke har hørt så mye til dem siden?
– Nei, der er det helt slutt.
– Hæ?
– Vi spilte vår siste konsert i mars i 2020. Vi sa kanskje fra scenen at det ble den siste? Men alt til sin tid. Det er noe med rammene, som både kan være befriende og låses. Kanskje var det litt sånn med Broen. Det var tid for å sette strek. Men når man lukker en dør åpner det seg nye, sier Lauvdal.
[ Finitys Destiny: Dristige coverversjoner ]
Finity skapte glede med sine tolkninger av musikken til Beyoncé og Destiny’s Child i fjor, på albumet «Jazz på engelsk – Finitys Destiny». Moskus ble kalt «noe av det mest unike i norsk jazz» da de ga ut albumet «Papirfuglen» i vår. De spiller for øvrig på Oslo Jazzfestival 19. august. Jo, det har vært mye å gjøre for Anja Lauvdal en god stund nå.
Vil plante tare
– Jeg har hatt noen interessante år. Det har vært viktig for meg å gjøre alle de tingene. Prøve ut ulike sider av meg sjøl. Det kan se overveldende ut, men det er en hverdag der også. Nå har jeg fått barn, vi har hatt en pandemi, og prioritetene forandrer seg. En gang hadde jeg god tid til å teste meg selv og mine egne grenser. Nå har jeg hatt behov for å gå innover, og leite der.
– Hva har du funnet da?
– At ro og kjedsomhet gir plass for helt andre tanker. Og at tempoet i livet er ganske viktig. For meg gikk det lenge for fort i forhold til det jeg hadde tid til. Jeg fikk bare gjort en tredjedel ordentlig. Musikk krever tilstedeværelse. Jeg trives bedre med mer rom og luft rundt prosjektene. Og å ha rom til å andre ting også.
– Kommer vi til å høre mindre fra deg framover?
– I hvert fall nå. Men folkene rundt meg genererer masse inspirasjon, det er derfor det har blitt som det har blitt. Jeg har jo vært sykt heldig som har fått være i et så kreativt miljø, sier Anja Lauvdal. Hun har nå henvendt seg til Marinreparatørene på Nesodden, for å få være med i arbeidet med å plante tare, som et bidrag til å rense Oslofjorden.
– Det er fint å få utvide det jeg holder på med, sier hun.
