Kultur

Nasjonalmuseets stjernearkitekt truer med å utebli fra åpningen

Konflikten mellom arkitekt Klaus Schuwerk og Nasjonalmuseet toppet seg sist uke da Schuwerk hevdet han ble nektet adgang av museets ledelse. – Ren maktarroganse, sier arkitekten. – Krevende kommunikasjonen, svarer Nasjonalmuseet.

Sist lørdag skulle arkitekt Klaus Schuwerk hatt med den franske forretningsmannen og milliardæren François Pinault og andre kunstsamlere på omvisning i det nye Nasjonalmuseet, som når det åpner for publikum 11. juni vil være Nordens største kunstmuseum. Pinault eier luksusmerker som Gucci og Yves Saint Laurent, og står bak europeiske museer som Palazzo Grassi og Punta della Dogana i Venezia og Bourse de Commerce – Pinault Collection i Paris. Pinault og kunstsamlerkollegene skal ha bedt arkitekten bak Nasjonalmuseet om å vise dem det nye museet.

Schuwerk forteller at Nasjonalmuseet ikke kunne åpne museet på en lørdag. Han spurte om museet kunne foreslå en annen løsning. Det hevder han at museet aldri svarte på. Så arkitekten måtte avlyse. Avvisningen fikk begeret til å renne over i det som angivelig har vært en langvarig konflikt mellom Nasjonalmuseet og den ledende arkitekten i Kleihues & Schuwerk.

Schuwerk

– Her kommer jeg med flere av verdens viktigste kunstsamlere. Det burde være en begivenhet for Nasjonalmuseet, men vi ble nektet adgang. Jeg trodde ikke det var mulig med så uhøflig opptreden overfor en gruppe mennesker som har gjort så mye for kulturen, sier han til Dagsavisen.

Nasjonalmuseet er forelagt kritikken som Schuwerk framlegger i dette intervjuet, og direktør Åpning 2022, Rune Bjerkås, svarer på vegne av Nasjonalmuseets ledelse på de enkelte punktene i en e-post til Dagsavisen.

– Arkitekt Klaus Schuwerk inviterte en rekke gjester til Nasjonalmuseet en lørdag uten å informere museet om dette i forkant. Vi fikk bare en e-post der det ble informert om hva som skulle skje. Vi har hatt en rekke besøk i museet den siste tiden, men disse besøkene krever visse sikkerhetstiltak og forberedelser, så lenge vi ennå ikke er åpne for publikum. Vår viktigste oppgave nå er å gjøre museet klart til åpning for publikum 11. juni, og så lenge bygget ikke er åpnet, er det ikke til fri benyttelse – ei heller for arkitekten, svarer Rune Bjerkås.

Maktarroganse

Ytre sett er Klaus Schuwerk en stillferdig mann. Men når det kommer til arkitekturen slåss han for sine meninger. Det har ført til konflikter, både med byggherre Statsbygg og Nasjonalmuseets ledelse. Denne uken snakket Dagsavisen med arkitekten på telefon fra Napoli, der han driver sitt arkitektkontor til daglig. Tidligere i våres møtte avisen ham i museet, da han var her for å sjekke fremdriften. Da hevdet han at han blir ignorert, og peker blant annet på uenighet om skiltingen på fasaden, som han synes ser ut som det skulle være et kjøpesenter:

– Jeg og mitt team har vært frosset ut siden Nasjonalmuseet overtok bygget. Vi hadde et forslag om diskré bronsebokstaver ved inngangen. Et museum trenger ikke meterhøye logoer. Alle vil intuitivt forstå hva denne bygningen inneholder. Du skriver da ikke SLOTTET med store bokstaver på kongens slott?

– Nasjonalmuseet har hatt jevnlig kontakt med Klaus Schuwerk og hans team de siste årene, både direkte og gjennom byggherre Statsbygg, der aktuelle problemstillinger er blitt diskutert. At vi også har opplevd kommunikasjonen som krevende ved flere anledninger, er helt klart, sier Bjerkås.

Schuwerk har fulgt med på debatten. Det er ingen hemmelighet at han bare uker før museet skal åpne ser på Nasjonalmuseets ledelse med stor skepsis. Blant annet mener han de ikke har forstått at Nasjonalmuseet skal være nasjonens hukommelse og tilby stabilitet og kontinuitet. Alt skifter hele tiden, men det er ikke forandringene som skal definere museet, sier Schuwerk.

– Museet skal vise basen samfunnet står på. De skal ikke løpe rundt som en værhane. Direktøren utviser ren maktarroganse, hevder han.

– Nasjonalmuseet forvalter hele nasjonens samling av kunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Vi tar vare på historien, vi samler for fremtiden. Hver eneste dag arbeider vi også med formidling av samlingen vår, for å gjøre den aktuell i nåtiden og relevant for menneskene som lever i et samfunn preget av store utfordringer. Det er en sentral del av vårt samfunnsoppdrag, svarer Rune Bjerkås.

Misfornøyd med møblene

Uenighetene skal blant annet ha vært knyttet til bruken av store skjermer i foajeen og innredningen av den sentrale hallen i etasjen over inngangen. Schuwerk har også klaget på innredningen av kontorarealene og formidlingssenteret for barn. Heller ikke gulvbelegget og møblene i biblioteket er slik han vil ha det. Han forteller til Dagsavisen at han også er misfornøyd med at innredningen han har tegnet til restauranten og sittebenkene i utstillingsarealene er byttet ut med andre. Klaus Schuwerk sier at han og hans team har designet møbler til alle publikumsarealer.

– Uten å informere oss har museet engasjert sine egne interiørarkitekter og designere til å tegne disse tingene. Dette er mot norske arkitekters etiske retningslinjer, og det er uetisk av museet å gjøre dette, påstår han.

På toppen av dette mener Schuwerk at Nasjonalmuseet ikke gir ham kreditt for den jobben han har gjort. I praktboken museet nylig ga ut brukes bare firmanavnet Kleihues & Schuwerk. Schuwerk påstår at denne striden nå skal være avklart juridisk, slik at museet fremover vil måtte bruke hans navn.

– Det er faktisk feil at dette er et brudd på norske arkitekters etiske retningslinjer, samt at Kleihues + Schuwerk ikke ble informert underveis. Det er ingen regler mot å bruke en annen arkitekt, så lenge alle kontraktsforhold er løst med den originale arkitekten – og det er de i disse tilfellene. Jeg vil også legge til at innredning av flere av sonene i bygget aldri var en del av Kleihues + Schuwerks leveranse, sier Bjerkås, som har følgende å si om navnebruken det henvises til i forbindelse med boken «Det nye Nasjonalmuseet».

– Vi har forholdt oss til at kontrakten for bygget er mellom Statsbygg og Kleihues + Schuwerk. Vi har også registrert at det inntil relativt nylig var uenighet mellom arkitektene om hvordan arkitekten skulle krediteres. At den juridiske saken er avklart er vi ennå ikke kjent med, men vi vil selvsagt rette oss etter en juridisk avklaring.

Nasjonalmuseet

Alabasthallen

Klaus Schuwerks arkitektoniske løsninger har vært en del av konflikten med både byggherre Statsbygg og Nasjonalmuseets ledelse. Det gjelder blant annet Alabasthallen, som han fortsatt kaller den gigantiske hallen på Nasjonalmuseets tak, og som også tidligere har vært referert i mediene. Løsningen ble tynne marmorplater lagt mellom flere lag glass.

– Jeg hadde håpet på en åpningsutstilling som kunne vise alabasthallens enorme muligheter, for eksempel med en utstilling av Richard Serras store skulpturer. Norsk publikum ville forstått det, fordi de er kjent med Serras skulptur som tidligere sto utenfor Museet for samtidskunst på Bankplassen. I stedet har Nasjonalmuseet valgt en latterlig løsning på åpningsutstillingen. Jeg er sjokkert. Jeg tror en tilfeldig tilskuer vil hate det, hevder Schuwerk, som blant annet kritiserer museets innlemmelse av kunstneren Lena Trydals portretter av kongefamilien i åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst», som han mener er å «gjøre narr av kongefamilien».

– Det er Nasjonalmuseets kuratorer og fagfolk som står for programmering og utstillinger. Åpningsutstillingen viser bredden og kvaliteten i norsk samtidskunst akkurat nå, og vil garantert skape debatt, begeistring og mange andre reaksjoner. Om arkitekten skulle diktere innholdet i utstillingene, ville det vært helt uvanlig og ikke i tråd med våre retningslinjer.

Krever tre timers intervju

Selv om Klaus Schuwerk er sint, mangler det ikke på godord og skryt. Nasjonalmuseet har allerede vunnet én viktig, tysk arkitekturpris. I juni åpner en utstilling om museet i Berlin. Og tross kritikken han retter mot museumsledelsen, er han takknemlig for støtten han opplever å få fra ulikt hold, inkludert norske arkitektkolleger. Størst av alt var da kong Harald i våres inviterte ham til audiens på Slottet. – Det betød mye for meg personlig, forteller han.

Klaus Schuwerk er invitert til museets middag med Kongen 10. juni, kvelden før åpningen. Etter det Dagsavisen erfarer gjelder denne invitasjonen ham alene, uten følge. Billetter til åpningsdagen for ham og familien skal gode venner ha sørget for, ifølge arkitekten selv.

– Jeg er fortsatt usikker på om jeg vil gå på middagen, sier Schuwerk, og hevder videre at han verken er blitt informert om eller invitert til pressevisningen.

– Nasjonalmuseet har alltid en eller annen grunn for ikke å inkludere meg eller snakke med meg. Det toppet seg da de ikke greide å åpne museet for Pinault og de andre kunstsamlerne.

– Det er riktig at arkitekt Klaus Schuwerk er invitert uten følge til den offisielle middagen, i likhet med så å si alle andre inviterte, svarer Bjerkås, og forteller at museet har invitert Schuwerk og hans kone til åpningsarrangementet.

– Når det gjelder pressevisningen, ønsker vi selvsagt at arkitekten er til stede. Likevel ser vi at det ut fra Schuwerks signaler kan by på praktiske problemer for mediene. Schuwerk har nemlig gitt museet klar beskjed om at hvis han skal gi intervjuer, så krever han at journalisten må være villige til å bruke minst tre timer i samtale med ham om det arkitektoniske prosjektet. Han har på denne bakgrunn ikke villet gi museet sitater som kan brukes overfor mediene i forbindelse med åpningen, opplyser Bjerkås.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fikk sitt navn i 2003 etter sammenslåing av de fire museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet.

* 11. juni 2022, etter nær to års utsettelser, åpner nye Nasjonalmuseet i nytt bygg ved Vestbanen i Oslo, tegnet av det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk.

* Kostnadsrammen for prosjektet er på 6 milliarder kroner.

* Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design.

* Rundt 5.000 av disse skal stilles ut i den faste samlingsutstillingen, som blir kjernen i museet.

* Til sammen vil det nye Nasjonalmuseet huse kunst i rundt 90 utstillingsrom.

(Kilder: Nasjonalmuseet, Store norske leksikon, Wikipedia)

NTB

---






Nyeste fra Dagsavisen.no: