Line og Sissel har besøkt 74 Folkets Hus. Nå kommer boka

– Vi har hatt utrolig mange flotte opplevelser på reisene våre til Folkets Hus. Jeg får fortsatt frysninger på ryggen når jeg tenker på 1. mai i Sulitjelma, sier journalist Line Scheistrøen.

Scheistrøen og fotograf Sissel Rasmussen gir nå ut praktboka «Folkets Hus», basert på reportasjereisene de har gjort for LO Media, der de har besøkt samfunnshus, Folkets Hus og andre av arbeiderbevegelsens tradisjonsrike forsamlingshus landet rundt.

– Vi har vært på 74 Folkets Hus, vi mangler en åtte-ti stykker – det er blant annet fordi alle aktiviteter stoppet opp under pandemien de siste årene. 53 av husene er med i boka. Utvalget er gjort ut fra hvor det er gode bilder og gode historier, forteller fotograf Sissel Rasmussen.

Levende hus

De startet i 2014, og hadde først tenkt å lage en reportasje fra et par samfunnshus. Så vokste ideen til en bortimot komplett runde til alle de 87 medlemmene av Folkets Hus Landsforbund, en reportasje fra hvert hus. Fra Andenes til Ådalsbruk, fra Kirkenes Samfundshus til Arbeidernes Hus Egersund. Reportasjene har vært publisert i nettavisen Fri Fagbevegelse og medlemsbladet LO Aktuelt – hele serien ligger ute her.

Line: – Historien om Folkets Hus-bevegelsen er skrevet før. Vi vil vise øyeblikksbilder av livet som er i husene i dag.

Sissel: – Ideen fikk vi da vi så en fotobok om Folkets Hus i Sverige. Der var bildene veldig stiliserte og med folketomme interiører.

Line: – Det ga oss ideen til å lage en reportasje fra Folkets Hus rundt i Norge og vise hva som skjer, det levende Folkets Hus.

Kjartan Fløgstad har skrevet forord i boka, om «sitt» Folkets Hus i Sauda, og betydningen av Folkets Hus for både arbeid og kultur.

For forfatterne av «Folkets Hus» har det vært et poeng å skildre husene i nåtid, ikke bare fortid, forteller de. Koreansk kampsport, linedance og landskapsmaling er bare noen av aktivitetene de har funnet på sine reiser.

Sissel: – Det er liv på Folkets Hus.

Line: – Overraskende mye, egentlig. Folkets Hus brukes stort sett overalt.

Sissel: – Selv steder det er stille gjennom resten av året, er det alltid liv på Folkets Hus på 1. mai.

Line: – Husene er fylt med mye forskjellig. Mange steder drives husene kreativt, man har kommet seg videre fra det tradisjonelle Folkets Hus. Intensjonen vår var å vise mangfoldet av aktivitet. Vi har ikke vært på så mange politiske debatter.

Sissel: – Men vi kunne se engasjementet for arbeiderbevegelsen. På alle Folkets Hus så vi faner, plakater, demonstrasjonsbannere, 1. mai-paroler. De legges bort fra år til år, og så tas de fram igjen. «Forsvar arbeidsmiljøloven» fant vi mange steder.

Folket og Folken

I Oslo er det nå fem Folkets Hus – utenom Folkets Hus på Youngstorget, siden 2001 Oslo Kongressenter, eid av LO og Jern og Metall sammen med Sparebank 1, men fortsatt med LO-kontorene på toppen.

Line: – Folkets Hus i Oslo er mye mer enn Folkets Hus på Youngstorget. Det var noe av det mest interessante å oppdage i arbeidet med denne boka: Ballettskolen på Folkets Hus Kjelsås, all musikken på «Kassa» på Abildsø, skiltet på Lilleaker Folkets Hus - «Den røde klut i snobbens høyborg».

«Folkets Hus ble ofte sentrum for et helt samfunn, ikke bare for arbeiderbevegelsen» skriver Line Scheistrøen i boka. Mange steder er samfunnshuset eller Folkets Hus eid av lokale lag og foreninger, som leier ut huset til annen lokal aktivitet. I Stavanger er Folketeatret i Folkets Hus blitt til studentstedet Folken, en av landets mest anerkjente konsertscener.

Dugnadstanken er avgjørende for driften av Folkets Hus, fastslår Scheistrøen. Men de dugnadsdrevne medlemshusene er avhengig av inntekter fra utleie av lokaler, og har ofte vanskelig for å konkurrere med konferansesentre, hoteller og andre kommersielle utleiere.

Under arbeidet med reportasjeserien og boka er flere av husene de besøkte blitt solgt til private interesser. I fjor ble Nydalen samfunnshus – «Dampen» – solgt til en eiendomsutvikler. Det fredede huset som ble bygd for arbeidere og funksjonærer på det gamle spikerverket, var siden 70-tallet eid av skiforeningen og sangforeningen i Nydalen.

Line: – Rundt i landet er Folkets Hus ofte avhengig av ildsjeler som har stått i mange år og trenger avløsning. Og mange steder er husene eid av lokale lag og foreninger som ikke har økonomi til vedlikehold og oppussing. Kommer det nye brannforskrifter, for eksempel, kan det bli så dyrt at det betyr kroken på døra. Vi har sett flere Folkets Hus blitt solgt i løpet av de årene vi har holdt på.

Sissel: – Men vi har også sett at det er etablert nye Folkets Hus flere steder, i Namsos for eksempel. Der har fagbevegelsen gått sammen og gjenskapt Folkets Hus som et sted der man møtes i debatt, dialog og engasjement.

Line: – Vi vil oppfordre de store eierne, LO-forbundene og Arbeiderpartiet, til å kjenne sin besøkelsestid. Små lokale foreninger har ikke økonomiske midler til å ta vare på husene, eller investere slik at de kan gi et godt tilbud til lokalbefolkningen. Det er viktig for framtida at disse husene forblir eid av arbeiderbevegelsen. Utgangspunktet var jo at man skulle eie husene selv, ikke være avhengig av andre. Det er klokt i en usikker tid.

Sissel: – Grunntanken i Folkets Hus har absolutt en framtid. Folk trenger steder å møtes.

Line: – Noen steder er Folkets Hus det eneste forsamlingshuset i ei bygd. Huset blir brukt fra vugge til grav. Det er ingen andre steder å ha den samlingen etter gravferden eller barnedåpen. For oss i storbyen som har kaffebarer og restauranter overalt, er det lett å undervurdere hvor viktige disse husene er som møteplasser der folk bor. Og mange skjønner det ikke før husene er borte. Det har vi sett i arbeidet med denne boka.

Full fest i Sulis

1. mai er det igjen klart for stor fest på Folkets Hus Sulitjelma, etter to år med pandemi og stengte dører. Det blir korps, arbeidersanger, appell ved olje- og energiministeren, og cupfinale med Bodø-Glimt på storskjerm. Line og Sissel glemmer ikke så lett 1. mai-feiringen i Sulitjelma, da de var der i 2018 på reportasjetur.

Line: – Jeg har bodd i Nord-Norge tidligere, både Sissel og jeg kjente godt til historien til Sulitjelma, og gruvedriften som ble nedlagt på 90-tallet. Fagbevegelsen hadde historisk stått sterkt i Sulitjelma, så vi var spent om det fortsatt var slik, eller om 1. mai-feiringen hadde forsvunnet med gruvedriften.

Sissel: – Men alt som kunne krype og gå var ute og gikk, fra de yngste til de eldste. Hele lokalsamfunnet stilte opp. Vi fikk hele tiden høre at 1. mai-toget var større enn 17. mai-toget i Sulitjelma.

Line: – Vi fikk beskjed om å komme tidlig hvis vi skulle få plass på Folkets Hus 1. mai. Og her var det stappfullt. Sjefskokka Laila stått på kjøkkenet i flere dager og lagd lapskaus til alle. Det var sikkert flere hundre innom. En ting var å samles om parolene på 1. mai, vel så viktig var det å samles på Folkets Hus og vise at dette er et livskraftig lokalsamfunn. Det var helt spesielt sterkt å se hvordan Sulitjelma hedrer arbeiderbevegelsens kamp, på et Folkets Hus som mange har jobbet hardt for å beholde.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Folkets Hus

Folkets Hus-bevegelsen startet på slutten av 1800-tallet, da arbeiderbevegelsen trengte forsamlingslokaler og kontorer.

Landets første Folkets Hus ble innviet på Hvaler i 1898, og er fortsatt i drift.

LO opprettet Folkets Hus Fond i 1910. Utover 1900-tallet ble det bygd nærmere 300 samfunnshus, arbeiderforeninger og Folkets Hus, som oftest oppført på dugnad.

Etter andre verdenskrig vedtok Arbeiderpartiet å trappe opp byggingen av samfunnshus landet rundt. Folkets Hus landsforbund ble stiftet i 1947 og organiserte da 77 samfunnshus og Folkets Hus.

Fra 1950-tallet og framover ble mange Folkets Hus omgjort til samfunnshus, med bredere eiergrunnlag.

I 2022 har Folkets Hus landsforbund 87 medlemshus.

Kilder: Folketshus.no/snl.no/ Scheistrøen og Rasmussen «Folkets Hus» (Res Publica)