– Vi kan ikke forvente noen ny, norsk skeiv dramatikk på de store scenene i framtiden, hvis vi ikke får tak i de rette folka, sier leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, til Dagsavisen.
I forbindelse med Skeivt Kulturår 2022 sendte et styremedlem i Oslo Pride en mail rundt til sine kontakter i kulturbransjen med spørsmål om ikke de ville inngå et samarbeid med Oslo Pride. Line Rosvoll, kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus, var rask på ballen og svarte at de var interessert nettopp fordi Oslo Pride har tilgang på de stemmene Dramatikkens hus savner. Derfor søker de nå skeive stemmer og skrivetalenter som potensielt skal kunne realisere tekstene sine fremfor et publikum.
Kan få skrivestipend
Alle som vil kan sende inn et manus til Dramatikkens hus, men i denne utlysningen leter de spesifikt etter skeive stemmer, skeive perspektiver og skeiv tematikk. De ønsker seg tekst tiltenkt scenen, og ikke et filmmanus eller en roman. Bidragene blir lest av en representativ jury med fagfolk både fra Dramatikkens hus og Oslo Pride. Tre av innsenderne mottar et skrivestipend på 30.000 kroner hver og får samarbeide med en dramaturg for utvikling av teksten. Målet er å klargjøre og gi disse tekstene til teaterbransjen for oppføring og produksjon.
Et utvalg av tekstene vil også bli presentert under Oslo Pride i juni 2022. Konkurransen går til over påske.
[ «Memory Box – En historie om kjærlighet» er et familiedrama i ruinene av krigens minner (+) ]
Haugsveje ved Oslo Pride tror at et samarbeid mellom dem og Dramatikkens Hus vil gi positive synergieffekter.
– Drømmen er at vi får innsendt en tekst som aktualiserer skeive historier i samtiden, som er bra nok til at det kan bli en stor produksjon og et stort teater som kan bevege mange og påvirke samtiden. Jeg ser for meg at om 25 år har et stykke basert på en av innsendingene blitt kjent og spilt mange ganger, men så hadde det ikke kommet fram hvis det ikke hadde vært for dette samarbeidet, sier hun.

Ut av skuffen
Dramatikkens hus leter til stadighet aktivt etter levende og brennende skrivetalenter som snakker med, om og til nåtida. Huset er ikke et programmerende teater, men et utviklingssted for profesjonelle scenekunstnere, dramatikere og forfattere som jobber med tekst for scenen.
– Oslo Pride er en imponerende dugnadsdrevet festival. De er med på å bryte ned fordommer og skape større forståelser for hva det vil si å være menneske i dag. Det er en naturlig arena for Dramatikkens hus å ta del i, fordi samfunnsdramatikk favner forsøket på å forstå og ta del i sin egen samtid, sier dramaturg ved Dramatikkens hus, Kristina Kjeldsberg, til Dagsavisen.
[ Dette er årets påskekrim på TV (+) ]
Å skrive er for mange ytterst personlig. Kjeldsberg tror flere kan trenge en dytt, og håper at denne utlysningen kan fungere som det, slik at målgruppa de ønsker å nå tør å dra fram noe tekst fra nattbordsskuffen.
– Derfor har vi tullet med at dette prosjektet kunne hatt navnet «ut av skuffen». Det kan hende at det er akkurat de tekstene som ligger innerst i skuffen som treffer, og at det står noe der som noen andre trenger å høre. Man er sjeldent alene om en tanke eller idé. Så jeg benytter anledningen til å si: ut av skuffen med deg, send oss teksten din!

Mangel på skeiv dramatikk
Utlysningen er åpen og har ingen andre føringer enn at det skal være en teatertekst. Når Dramatikkens hus tenker over hva de mangler, hva slags type tekster de sjeldent får innsendt, er det en måte for dem å lete etter mangfold som i dag ikke representeres godt nok.
– Skeiv dramatikk har vi veldig lite av. Derfor var det på tide med en etterlysning. Jeg er sikker på at det finnes noen gode tekster der ute, men jeg er ikke like sikker på om folk vet hvor de kan sende det inn. Derfor er dette samarbeidet med Oslo Pride veldig verdifullt, sier Kjeldsberg.
Det er ingen tvil om at det ikke finnes nok skeiv dramatikk i Norge, mener hun.
– Skal vi se på hva som settes opp, så er det vel «Engler i Amerika», som de fleste kjenner til og som settes opp igjen og igjen.
Det kjente teaterstykket «Engler i Amerika» av Tony Kushners tar blant annet for seg aidsepidemien i Amerika på 1980-tallet. Kjeldsberg håper så mange som mulig sender inn, og vil unngå å definere hva som er skeiv dramatikk, fordi hun vil unngå å legge begrensninger på potensielle innsendere.
– Alle kan sende inn. Hvordan skeiv dramatikk reflekteres hos hver enkelt, må være opp til dem å finne ut.
[ – En dag i 1941 kom læreren min på skolen med solkors på jakka. Alt raste sammen (+) ]
Relevant skeiv dramatikk
At 2022 er skeivt kulturår gjør at flere store institusjoner ønsker å løfte skeiv tematikk akkurat i år.
– Den muligheten må vi ta, også håper vi at politikerne følger opp med nok midler til skeiv kultur, slik at vi kan fortsette å vise profesjonell, skeiv scenekunst i årene som kommer også, og ikke bare i skeivt kulturår, sier leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje.
Hun tror at alle minoritetsstemmer sliter med å bli hørt i like stor grad som de tradisjonelle stemmene. Det tror hun blant annet handler om at de som skal forvalte kulturen ikke nødvendigvis har den erfaringen og kompetansens som skal til for å oppdage minoritetsstemmene.
– Derfor er det lurt med et strategisk samarbeid. At to karakterer er skeive, betyr ikke nødvendigvis at det er relevant skeiv dramatikk. Det må fortelle noe relevant, og jeg tror det er lettere for en minoritetsstemme å aktualisere historier som er relevante for minoriteter, selv om det ikke må være sånn.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen