– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få noen pris

Gyldendalprisen på 500.000 kroner ble torsdag tildelt sakprosaforfatter Espen Søbye. «Historisk», sa juryleder Geir Mork, tidligere konsernsjef i Gyldendal, ved tildelingen. Prisen har vært delt ut i 25 år, men har aldri før gått til en sakprosaforfatter.

– Jeg har aldri tenkt at jeg skulle få noen pris. Dette er veldig hyggelig, sier Espen Søbye til Dagsavisen.

Gyldendalprisen gis til et eminent forfatterskap, uavhengig av forlag. Siden bokdebuten i 1992 har Espen Søbye gitt ut en rekke kritikerroste biografier og sakprosabøker. Han er magister i filosofi, har arbeidet som statistiker i Statistisk sentralbyrå, og har også virket som sakprosakritiker gjennom flere tiår, nå i Morgenbladet.

Søbye kaller sin biografiske metode for «arkivstudier», der han lar kildematerialet mest mulig snakke for seg selv. Han er særlig kjent for «Kathe, alltid vært i Norge» (2003), biografien om 15-årige Kathe Lasnik, som ble deportert fra Oslo sammen med de norske jødene i november 1942. Den ble nylig kåret til en av Skandinavias ti beste sakprosabøker fra 2000-tallet. «Et mesterverk», heter det i prisbegrunnelsen fra Gyldendals legat.

– Denne pristildelingen er en anerkjennelse av at sakprosa er blitt viktigere. Sakprosa er ikke lenger bare lærebøker og historieverk. Sakprosa dekker et vidt innholdsmessig spekter, og gjennom støtteordninger og forlagssatsinger er kvaliteten på norsk sakprosa blitt bedre. Samtidig er skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur blitt mindre, sier Espen Søbye.

– Mens du er blant dem som opprettholder et skarpt skille mellom fakta og fiksjon?

– Man må være nøye på hva man kan lese ut av kildene. Sakprosa skal være etterprøvbar. Det er viktig å gjøre rede for hvordan man har kommet til sine konklusjoner. Jeg legger vekt på å vise fram kildene, og at kildene i seg selv er fascinerende. De gir ikke bare svar på mine spørsmål, de reiser også nye spørsmål. Når du åpner en arkivpakke med gamle dokumenter uten at du vet hva som er inni – det er spennende!

Kathes mappe var tom

I innledningen til «Kathe, alltid vært i Norge» skriver Søbye om hvordan han søker Riksarkivet om å få se Kathe Lasniks mappe, får innvilget innsyn, og oppdager at mappen er tom. Han måtte konstatere at det knapt fantes skriftlige kilder til livet hennes.

– Den tomme arkivmappen blir et bilde på hvor lite vi visste om jødene som ble deportert fra Norge. Det har endret seg nå. Men veldig lenge visste vi veldig lite. Og hvorfor var det slik? Her finnes det ikke bare ett svar. Men et svar som er viktig, er at forsøket på å utrydde de norske jødene var så effektivt. Alle papirene deres var ødelagt. Sporene var borte. At mappen var tom, er ikke et symbol, men et eksempel.

I 2021 fortsatte Søbye sine undersøkelser av jødedeportasjonene i «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene». Her tar han opp debatten rundt Marte Michelets omstridte bok «Hva visste hjemmefronten» (2018).

– Det var viktig for meg å løfte diskusjonen fra nivået «har Marte Michelet gjort feil eller ikke». De norske jødedeportasjonene vil det bli skrevet om og forsket på også i de neste 50 årene, og sikkert enda lenger. Vi blir ikke ferdig med dette. De fleste historiske emner blir jo diskutert om igjen og om igjen. Vi holder stadig på med 1814 og 1905. Ikke fordi noen har tatt feil, men fordi historiske spørsmål også er politiske. Derfor er det forskjellige syn på hvordan historien skal fortolkes. Og sånn må det være, mener Espen Søbye.

[ Mener Michelet-kritikere bagatelliserer antisemittisme ]

Fortsettelse følger

Gyldendalprisen deles ut av styret for Gyldendals legat, som nå består av kritikerne Bernhard Ellefsen, Knut Hoem, Kaja Schjerven Mollerin og Tonje Vold, med Geir Mork som avtroppende legatleder.

«Espen Søbyes forfatterskap har pågått i 30 år. Det pågår fortsatt. Vi ser fram til fortsettelsen» avsluttet Geir Mork sin tale til prisvinneren. Hva blir fortsettelsen?

– Nå har jeg gjort ferdig en artikkel om SSBs måling av arbeidsledighet fra 1902 fram til i dag. Eller artikkel, det er en liten bok, som legges fram på SSBs 50-årsjubileum 21. april. Og det er et viktig tema. Men den neste bokutgivelsen på Oktober, som er mitt egentlige forlag, er en bok om oljestatistikk. Den har jeg holdt på med lenge.

Siden høsten 2017 har Espen Søbyes «Fakta om olje. Hvordan petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen har forandret Norge» vært ut og inn av forlagets utgivelseslister. Den står også på årets høstliste, men Søbye må nok skuffe forlaget igjen:

– Den kommer neste år. Jeg rekker det ikke til i høst, sier Espen Søbye.

– Det er veldig vanskelig å få boka til å bli akkurat slik jeg vil ha den. Jeg har skrevet den flere ganger allerede. Den handler om hvordan SSB etablerte en statistikk for utvinningen av olje på norsk kontinentalsokkel. Men hvordan få den vanlige leser til å engasjere seg i hvordan en statistikk blir utformet? Det er ikke lett.

– Blir det lettere av å få Gyldendal-prisen?

– Nei. Men det er fint å få den, altså. Prisen innebærer en stor forpliktelse, og en forpliktelse er også en inspirasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

ESPEN SØBYE

Norsk forfatter, kritiker og statistiker. Magister i filosofi.

Tildelt Årets kritiker 2006 og Olav Dalgård-prisen 2013 av Norsk Kritikerlag.

Tildeles Gyldendal-prisen 2022, som første sakprosaforfatter.

Bøker: «Ingen vei hjem: En biografi over Arthur Omre» (1992)

«Rolf Stenersen. En biografi» (1995)

«Kathe: Alltid vært i Norge» (2003)

«Ord for ord: Artikler 1986-2004» (2005)

«En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie» (2010)

«Folkemengdens bevegelse 1735–2014. En tabellstudie» (2014)

«Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene» (2021)

med Jo Nesbø: «Stemmer fra Balkan/Atten dager i mai» (1999)

med Kjartan Fløgstad, Harald Berntsen og Jon Langdal: «Dovre faller. Norge 1814-2014» (2014)

med Kjartan Fløgstad og Tore Rem: «På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten» (2020)

---