Endelig får Heidi spille heksa i eventyret

Lørdag er det premiere på Det Norske Teatrets storslåtte oppsetning av eventyrmusikalen «Into the Woods», etter ett års koronaventing. Og øverst på teaterplakaten, bak Rødhette, skuler Heidi Gjermundsen Brochs heks.

Heidi Gjermundsen Broch er kjent for sine mange store musikalroller, hun har vært på Det Norske Teatret siden 2000, og har lenge drømt om å spille heksa i «Into the Woods». Nå er scenen klar og det avanserte hekseutstyret prøvekjørt.

– Det er det mest teknisk kompliserte jeg har gjort, forteller Broch mens hun viser fram heksekostymet.

– Heksekappen veier flere kilo, jeg har pukkelrygg og heksehender, med avfyringsmekanismer som skyter pyro ut fra fingrene mine når jeg forhekser folk. Under kappen har jeg en klatresele som jeg bruker når jeg klatrer i Rapunsels hår. Jeg må synge med løstenner, og har på meg en maske som dekker ansiktet, så jeg ser nesten ingenting inni der. Det er utfordrende, og det krever trening, men det er veldig gøy!

«Into the Woods» er den store amerikanske musikalkomponisten Steven Sondheims vri på figurer og fortellinger fra brødrene Grimm: Rødhette og ulven, Jack og bønnestengelen, Askepott, Rapunsel og mange flere.

– Det er en musikalsk lek med eventyrene. Vi har noen klare oppfatninger av hva disse eventyrene handler om. Så kommer Steven Sondheim og sier: Nei, det er ikke sikkert at Lille Rødhette er sånn. Han utfordrer våre forestillinger om det vi trodde vi visste, sier Heidi Gjermundsen Broch.

[ Han kan vinne TV-pris for rollen som høyreekstrem (+) ]

Hun kom borti stykket første gang da hun gikk på den såkalte Paul McCartney-skolen – Liverpool Institute of Performing Arts – i 1996:

– Jeg gikk på musikklinja med folk som skulle bli popstjerner, men jeg skjønte jeg hadde havnet feil. De som gikk på skuespillerlinja holdt på med «Into the Woods», jeg fikk være med som en av Askepotts stesøstre, og jeg tenkte: Her var det gøy å være! Siden har jeg drømt om å spille «Into the Woods» i en profesjonell oppsetning. Og heksa er rollen jeg alltid har hatt lyst til å spille, forteller Heidi Gjermundsen Broch.

– Heksa er en sammensatt karakter med en fantastisk visualitet. Jeg får spille både den gamle siklende pukkelrygg-heksa og den unge vakre kvinnen. Og så synger hun helt ellevilt kule låter.

– Er det en ond heks?

– Jeg liker ikke å sette sånne karakteristikker på karakteren jeg spiller. Heksa begår noen handlinger som vi vil synes er onde. Men hun har også blitt utsatt for et traume i ung alder. Hun var ung og vakker, men ble forhekset til å bli stygg, så stygg at hun ikke har fått oppleve kjærlighet og nærhet. Derfor har hun tvunget til seg et barn, som hun elsker som sitt eget, og i redselen for å miste barnet, gjør hun noen dårlige valg, forteller Broch.

– Heksas drøm er å få tilbake ungdom og skjønnhet. Og alle i «Into the Woods» får drømmene sine oppfylt, det kan vi si uten å spoile. Det interessante er hva som skjer etterpå. Blir vi lykkeligere da? Og er ytre skjønnhet det som gjør lykkelig?

Levde til han ble 91

Steven Sondheims gjennombrudd kom med «West Side Story» i 1956. «Into the Woods» ble første gang oppført i 1987 og ble ett av Sondheims siste store verk. Han døde i november 2021, 91 år gammel, mens ensemblet på Det Norske Teatret fortsatt ventet på å få spilt «Into the Woods». Samtidig har «West Side Story» gått på Chateau Neuf, nyfilmatiseringen fikk nettopp en Oscar, og Den Nationale Scene gjorde nylig Sondheims «Assassins». Sondheims musikaler lever.

– Han hadde levd og virket så lenge, så man trodde han bare skulle fortsette og fortsette. Men det var en slutt også for Steven Sondheim. Det er synd at han ikke får sett denne oppsetningen. Jeg tror han ville likt vår tolkning av stoffet hans, sier Heidi Gjermundsen Broch.

Premieren var først satt til 17. april i fjor. Men da var Det Norske Teatret inne i nok en runde med full koronanedstengning. Og i mars 2021, etter fire ukers prøver, ble det klart at «Into the Woods» måtte utsettes i ett år.

[ Vakker og underlig klassiker for de unge (+) ]

– Det var rart og tungt å få den beskjeden fra teatersjefen, forteller Heidi Gjermundsen Broch.

– Vi satt oss ned etterpå, alle skuespillerne, med 1.5 meter avstand mellom hverandre, og sang oss gjennom forestillingen. Vi syntes det var leit, men samtidig merket vi at vi hadde fått grep om noe her. Jaja, tenkte jeg, jeg har ventet på denne sjansen siden 1996, jeg kan alltids vente et år til, sier Broch.

Håp om fulle hus

Etter at teatrene gjenåpnet for fullt i februar, har publikum vært noe tilbakeholdent. En undersøkelse tidligere i år viste at 52 prosent brukte kino, teater og konserttilbud mindre nå enn før pandemien. I Dagsavisen sist uke fortalte Nationaltheatret-sjef Kristian Seltun om sviktende billettsalg på de mindre scenene, og mente det kan ta tid før publikum vender tilbake til teatrene. Heidi Gjermundsen Broch er forsiktig optimist:

– Jeg tror vi må øve oss på å komme opp av sofaen igjen. Øve hjernen på hva det gir å komme seg ut og oppleve levende kunst og kultur. Her på teateret ser vi at folk strømmer til «Tid for glede». Det er stormende jubel og rift om billettene til ny norsk dramatikk på hovedscenen, 750 personer hver kveld. Det gir håp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen