Blir ingen pressevisning av «Lange flate ballær 3»: – Tilrettelegger ikke for kritikk

Fredag 1. april er det premiere på den den tredje og etterlengtede oppfølgeren i filmserien «Lange flate ballær». Det har gått 14 år siden forrige film, og i Zwarts hjemby Fredrikstad ble det rigget til tidenes premierefest da «Lange flate ballær 3» hadde førpremiere sist uke. Men noen pressevisning før den ordinære kinopremieren blir det ikke. Geir Kamsvåg er redaktør for filmtidsskriftet Cinema og medlem av Norsk Filmkritikerlag, og reagerer på avgjørelsen.

– Det har vært en god tradisjon i Norge å alltid ha pressevisninger på både norske og utenlandske filmer. Prinsipielt synes jeg at man må kunne forlange at norske filmer, som får offentlig støtte, pressevises. Her tilrettelegger de for intervjuer, men ikke kritikk, sier Geir Kamsvåg, redaktør for filmtidsskriftet Cinema og medlem av Norsk Filmkritikerlag.

Kulturjournalister og anmeldere får vanligvis tilgang på nye bøker, filmer eller TV-serier før utgivelse. Anmeldelsen skal blant annet fungere som en guide til publikum og bør derfor være klar til premieren eller utgivelsen, og ikke komme i ettertid.

[ Slik blir Lange Flate Ballær 3-premierefesten ]

Mener de ikke vil risikere dårlig kritikk

Kamsvåg har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987, og kan huske at det har skjedd tidligere at en regissør har valgt å utelukke pressevisninger. Det ferskeste eksempelet han kommer på er filmen «Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta» fra 2017.

– Pressevisningene ble avlyst dagen før, og begrunnelsen var at de regnet med at filmen ville bli slakta. Det er vel redselen nå også, at pressevisninger vil ha negativ innvirkning på kinobesøket, sier Kamsvåg, som tror regissøren og gjengen bak filmen har sittet med kalkulatoren og kommet fram til at de ikke vil komme godt ut av dette. Hadde de syntes filmen var fantastisk, hadde de pressevist den, mener han.

– Derfor har de kjørt en annen strategi: De tillater intervjuer med skuespillerne og involverte i filmen på forhånd, som gir dem god PR i media. Men noe negativ PR, i form av dårlig kritikk, vil de ikke risikere. Så enkelt er det.

Regissør Harald Zwart stilte forrige uke opp i et kulturintervju med NTB om premieren og den tredje runden med «Lange flate ballær». Der sier han blant annet at han har stor tro på komediens forløsende virkning. Zwart har ikke besvart Dagsavisens henvendelser.

[ Liv Ullmanns liv blir TV-serie ]

Skal ikke anmelde

Skal vi tro Kamsvåg, er det nokså uvanlig at filmer ikke vises til pressen i forkant av en premiere. Stort sett alt som kommer på norske kinoer pressevises.

– Det hører sjeldenheten til at det ikke gjør det, sier Kamsvåg.

– Men hvorfor lager noen en film de ikke selv har troen på?

– De har nok troen på filmen. Det viktigste i dag er munn-til-munn-metoden, hvordan ordet om en film sprer seg. Man kan komme langt med at noen har sett filmen og sier til vennene sine at den var morsom. Kritikerne har begrensa påvirkning på kinobesøket, men noe har de, svarer han.

Han tror at Fredrikstad kommer til å fylle kinosalene uansett om det kommer anmeldelser eller ei, fordi hele byen kjenner Zwart og skuespillerne som er med i filmen.

– Men i resten av Norge, er det ikke tvil om at kritikk har betydning. I hvor stor grad, vet vi ikke, for det finnes det ikke statistikk på.

– Som presse, bør man publisere intervjuer eller boikotte hvis ikke vi får en pressevisning?

– Det er kjempevanskelig. Sitter man på desken tenker man gjerne på klikk, men selv har jeg tatt det valget at jeg ikke kommer til å publisere intervju om filmen, når de velger å ikke stille opp for resten av pakka. Intervjuer er en del av pressepakka rundt en film, men for oss i pressen er anmeldelser resten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen