Kultur

Tommy Tokyo er død. Han var en usedvanlig sterk stemme i det norske musikklivet

MINNEORD: Sangeren som kalte seg Tommy Tokyo døde tirsdag, 50 år gammel. Han var en av de mest særpregede og kompromissløse artistene i norsk musikk i nyere tid.

Tommy Lorange Ottosen, som var hans egentlige navn, hadde ventet på en lungetransplantasjon siden nyttår da han døde tirsdag, skriver Terje Pedersen i plateselskapet Drabant i et minneord på Facebook. Pedersen har jobbet med en rekke sentrale norske artister i årenes løp, og beskriver sangeren fra Manstad i Fredrikstad som den mest lidenskapelige av dem alle.

Selv så jeg Tommy Tokyo for første gang som siste artist på Bylarm i Trondheim i 2007, med et uttrykk som satte et så ettertrykkelig punktum for festivalen at det liksom ikke var noe mer å si. Det samtidige debutalbumet «Octopusdrunk & Arms to Prove It» kom litt brått på, der han hørtes ut som en søkende sanger og låtskriver med litt for store ambisjoner om å være original.

Med en større platekontrakt med Warner Music kom oppfølgeren «Smear Your Smiles Back On» året etter, med gruppa Starving For My Gravy, og et utagerende uttrykk som tydet på stor selvtillit i forhold til innholdet. Produksjonen hadde en gjennomført dristighet som debuten manglet. Det første vi la merke til var den påtrengende sangstilen. «Fra begynnelse til slutt er dette et album som skiller seg ut», skrev vi i anmeldelsen. Oppfølgeren «Go Time, Showtime & Absolute War» var kanskje litt mye av det samme, men begge disse ble nominert til Spellemannprisen.

Nominert til Spellemann ble også «And The Horse Came Riderless» fra 2012, men nå vant han prisen også. Dette ble gitt ut som et soloalbum, støynivået var senket, vokalisten ropte ikke lenger, musikken høres ut som enklere folkesanger. Åpningssangen «Mighty Mother» var en nesten barnlig betraktning rundt rovdriften på jordas ressurser. «Far Between Highlights» fortalte om å bli hentet av barnevernet. «Alberta» var en protest mot Statoils utvinning av olje fra tjæresand i Canada, selv om selskapet ikke ble nevnt ved navn. Tommy Tokyo hadde alltid veldig mye på hjertet.

«Av og til har det virket som han har for mye på hjertet, og for mange ord han skal ha plass til. Nå høres det ut til at han funnet fram til en gyllen middelvei, der alle tanker faller på plass», skrev vi om det neste albumet «We Blister And We Bleed» i 2014, og kalte det hans fineste så langt. Også denne gangen mente Tommy Tokyo alvor. Albumet var tilegnet en ung gutt som døde altfor tidlig, den første og siste sangen på albumet handlet sannsynligvis om ham. Mellom disse kom en lang rekke følsomme sanger, med sterke poetiske uttrykk.

Alltid engasjert: Tommy Tokyo for Miljøpartiet De Grønne i 2015.

I 2015 kom han endelig med et album der han sang på norsk. Tommy Tokyos uttrykk varierte fortsatt fra sårbar skjørhet til dramatiske utrop. «Hev deg over det derre der» er ikke et album man hører på for moro skyld, men det finnes mange andre gode grunner for å gjøre det. Overgangen til det norske språket gjorde budskapet tydeligere, i de mest eksplisitt politiske og sosialrealistiske tekstene som var laget på lenge. Ikke siden 70-tallet hadde ytringsfriheten blitt brukt i samme grad i sanger her i landet. Det krever et enormt mot, og sterk stahet for å stå opp mot rådende trender på denne måten. Engasjementet i retorikken hørte til i en annen tid, men ble fort nødvendig igjen, for å flagge klare standpunkter når situasjonen tilspisser seg. «Det er en iskald vind i landet nå/blå, blå, blå», sang han i «Det lille livet». Albumet begynte med et bilde av 22. juli 2011 i «Eventyret ute».

For albumet «Blant fiender og venner» i 2016 samlet han sitt gamle band igjen, nå med navnet De Bipolare, for å stå i stil med de norske tekstene. Etterpå pensjonere han sitt eget artistnavn. «Jeg har bestemt meg for å legge Tommy Tokyo på hylla, Tusen takk til alle som har kjøpt musikken, og kommet på konsert», skrev han på Facebook i 2018. Året etter var han tilbake: – Jeg hadde aldri tenkt å gi meg som artist. Det var mer det at jeg hadde lyst til å prøve noe litt annet, med et nytt uttrykk. Men så ble det meg likevel, og det hørtes ut som meg, så da kunne jeg vel egentlig spart meg for hele greia, sa han til Dagsavisen Demokraten.

Tittelen på albumet «The Remaining Days Of My Life» fra 2020 har i dag en vemodig etterklang. – Jeg nærmer meg 49 år. De dagene jeg har igjen, vil jeg gjøre det jeg kan. Det er som en evig påminnelse til meg selv. En påminnelse om å tenke litt gjennom hvor sårbart livet er, og ikke okke seg gjennom dagene. Det er vakkert med hver dag en får, sa han i et intervju med NTB, uten å røpe noe om sin egen sykdom.

Tommy Tokyo planla å gi ut et nytt dobbeltalbum i år, med 20 låter som skulle markere hans 20 år som artist. Han rakk å få spilt inn dette før han døde, det var nettopp ferdig mikset, og kommer nå ut til høsten.


Mer fra Dagsavisen