Kultur

Restriksjonene er borte, men teatersaler og konsertgulv står fortsatte halvtomme

Halvparten av nordmenn oppsøker kulturarrangementer sjeldnere nå enn før pandemien. Likevel er samtlige Dagsavisen har snakket med optimistiske.

I midten av februar kunne vi si farvel til både meteren, isolasjon og påbudet om munnbind. På tide å ta livet tilbake og leve mer som normalt, fastslo helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under den gledelige pressekonferansen. Hun oppfordret alle til å ta i bruk restauranter og teatre, dra på konserter og svinge seg på dansegulvene. En gledens dag for landets mange kulturaktører, kan du tro. Kulturaktørene kan nå drive for fullt igjen, men blir begrensa av publikums avventende holdning.

I begynnelsen av pandemien var ordet i gata hvor kaos det kom til å bli når alt dette var over. Hvordan alle kom til å kaste seg om armene på hverandre, arrangementer ville bli raskt utsolgt og folket ville kanskje sette mer pris på livet. Men det var før vi visste hvor lenge dette kom til å vare. Det var før vi visste hvor mange ganger regjeringen kom til å åpne, lukke, åpne igjen! Og lukke. For mange har ikke livet brått vendt tilbake til slik det var før mars 2020. Hvor lang tid tar det før lettelsene gir effekt?

Gode tall

I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK, svarer 52 prosent av nordmenn at de oppsøker kulturarrangementer som teater, kino og konsert sjeldnere nå enn før pandemien. Undersøkelsen er sendt ut til 1.000 respondenter og er landsrepresentativ, det vil si at den er sendt ut til nordmenn fra forskjellige deler av landet. Det er også like mange i alle aldre som har svart på undersøkelsen, slik at utvalget som har svart ligner på Norge.

− 52 prosent er egentlig ganske bra. Det kunne vært mye verre.

Det sier førstelektor i musikk ved Høyskolen Kristiania og Handelshøyskolen BI, Audun Molde, som har vært med i flere forskningsprosjekter om pandemienes effekt på kulturfeltet og kreative næringer. Han er positivt overrasket over resultatet på undersøkelsen.

Bort sett fra de aller eldste som har svart, er det små forskjeller mellom aldersgruppene og besvarelsene. Det er heller ingen store forskjeller i landsdeler. I kjønn er det riktignok 10 prosent skilnad, flere kvinner enn menn sier at de drar sjeldnere på kulturarrangementer nå enn før pandemien.

Mye å ta igjen

− Generelt gjennom pandemien endret vanene mine seg, men nå når det er åpent for fullt, har jeg fått en iver etter å komme meg ut igjen.

Det sier Annelin Sødal (23), som sitter på Regnbueplassen i Bergenssola med to venninner. Vennegjengen er glad i å benytte seg av kulturtilbudene byen har å tilby, som kino, konserter og kunstutstillinger, og har gledet seg til kulturelt påfyll etter lange perioder med nedstenging. Dagen etter Dagsavisen prater med dem, skal de på stand up-show med Tore Sagen.

− Vi har mye å ta igjen, sier Jenny Breivik (25).

− Ja, vi har jo mistet to av 20-årene våre, som er den beste tiden i livet, legger Sødal til.

− Gjennom nedstengingene har vi snakket om at vi må bli flinkere til å utnytte oss av kulturtilbudene i Bergen. Nå har vi jo sjansen, sier Narin Falch (23).

− Vi er jo i en tid hvor prisene stadig økes, både på strøm, bensin og mat. Påvirker det hvor ofte dere drar på kulturarrangementer?

− Vi er jo studenter, og kulturarrangementer er dyrt, men i det siste har vi prioritert å bruke penger på det. Men da får vi jo ikke dratt på alt vi vil, det hender at vi dropper å dra på kino og heller ser en film hjemme fordi vi tenker det er unødvendig å bruke penger på, sier Breivik.

− Men samtidig kan vi godt spise havregrøt en uke for å dra på festival i sommer, legger Sødal raskt til.

Narin Falch (23), Jenny Breivik (25) og Annelin Sødal (23).

Avlysningsspøkelset

Teatersjef ved Nationaltheatret, Kristian Seltun, bekrefter overfor Dagsavisen at de merker resultatet av Norstat og NRK sin undersøkelse. Selv om de har mange hundre publikummere som oppsøker dem hver kveld, strever de med de mindre produksjonene, som ikke har gjort storsuksess. Det gjør de normalt ikke.

− Folk går til de store, kjente forestillingene. «Hamlet» og «Mens vi venter på no godt», selger vi ut, mens vi strever med de andre produksjonene som normalt ville hatt et godt publikumsgrunnlag. Det er akkurat som om det har blitt en deling i programmet, sier Seltun.

Mens Den Nationale Scene i Bergen selger alle billetter for 200 kroner innen 8. april, og Operaen opererer med halv pris på alle billetter, har Nationaltheatret tatt et standpunkt. De har ikke satt ned billettprisene, og kommer heller ikke til å gjøre det. Det er det flere grunner til.

− Publikum blir forvirret av det, tror vi. Dessuten er det ikke sunn økonomi for oss. Vi er heller ikke sikre på om det hjelper, for vi vet at prisen normalt ikke er et hinder for at vi får solgt 80 prosent av billettene våre i løpet av et år. Vi tror folk blir hjemme av helt andre grunner enn prisene, sier Seltun.

Det har han nok rett i. Ifølge Norstat og NRK er den vanligste begrunnelsen i alle aldersgrupper at man har fått nye vaner, eller glemt hvilke muligheter som finnes. Noen oppgir også at dette handler om frykt for smitte. Blant de yngste sier 66 prosent at det handler om nye vaner, mens 16 prosent mener det handler om frykten for smitte. I aldersgruppen 60–69 er det derimot 45 prosent som oppgir frykt for smitte som begrunnelse for at de holder seg litt unna kulturarrangementer, mens 25 prosent mener det handler om nye vaner.

− Vi har vært gjennom en pandemi, vi har avlyst mye, det har vært utrolig vanskelig å drive teater. Nå begynner vi å se lyset i enden av tunnelen, men skuespillerne kan bli syke og det hviler fortsatt et avlysningsspøkelse over oss, sier Seltun.

Førstelektor i musikk ved Høyskolen Kristiania og Handelshøyskolen BI, Audun Molde, har vært med med i flere forskningsprosjekter om pandemienes effekt på kulturfeltet og kreative næringer. Han er positivt overrasket over resultatet på NRK og Norstat sin undersøkelse.

Forvirra i to år

Førstelektor Audun Molde tror at flere og flere vil oppsøke kulturarrangementer når vi går mot sommeren. Det har vært restriksjoner i to år og det tar tid å komme tilbake til den normalen vi var vant med før pandemien inntraff, forklarer han. Forskning fra andre land i Europa viser at den samme tendensen er stort sett over alt.

Etter den første gjenåpningen, i september i fjor, gikk det oppover for kulturbransjen og mange benyttet seg av tilbudene. Men en ny nedstenging, som kom midt i sesongen for julekonserter, ble en stor nedtur.

− Det tar tid å endre vaner. Mange trodde at vi var i gang igjen i høst, men så kom det en ny nedstenging. Det var brutalt både for kulturbransjen og publikum, sier Molde.

Han tror mange frykter at en ny nedstenging kan komme. For er det én ting pandemien har lært oss, så er det vel å aldri være sikker.

− Det har vært så mye fram og tilbake og endring av regler som har gjort folk engstelige. Folk har vært forvirra i to år. Den ene dagen sier kulturministeren at vi må komme oss ut, bruke byen og dra på konserter, og tre dager etter sier statsministeren at vi må holde oss hjemme.

For tiden har vi en omikronsmittetopp å ta stilling til, men likevel er alt åpent og alle tiltak avviklet. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at vi må tåle at de fleste av oss vil få viruset på et tidspunkt, men at målet er at ikke alle skal få det samtidig.

− Alt er åpent, alle skal bli smitta. Noen blir nok kanskje engstelige av det, og velger å holde seg mest mulig hjemme fordi de har eldre eller syke i familien, sier Molde, men understreker at det riktignok ikke er farligere å gå på konsert enn å gå på butikken.

Optimist

Nationaltheatret er vanligvis vant med at folk bestiller billetter to til tre måneder i forkant av en forestilling. Det er det ikke like mange som gjør lenger, mange kjøper til og med samme dag. Flere kulturaktører opplever at folk bestemmer seg i siste liten for om de skal dra eller ikke.

Vi er ikke helt ute av pandemien ennå. Samtidig er verden for tiden i en deprimerende tilstand, etter Russlands krigføring i Ukraina. Kristian Seltun ved Nationaltheatret tror vi må tilbake til en normal tid og være der stabilt og lenge for at publikum skal vende tilbake til salene. Men teatersjefen er optimist.

− Vi opplever fortsatt en voldsom interesse. Samme dag som gjenåpning fikk vi et formidabelt billettsalg til dagen etter. Jeg tror dette tar seg opp igjen, men jeg er usikker på når og i hvilket tempo.

Nationaltheatret lever av egeninntekt, hovedsakelig fra billettsalg, i tillegg til den støtten de får. Det er den ene grunnen til at Seltun håper publikum oppsøker teatersalene igjen. Den andre er at det er for fullsatte saler teateret virkelig er i sving.

− Det er ikke like gøy å spille for halvtomme saler. Teater er et møte mellom de som står på scenen og de som sitter i salen, og aller helst vil vi ha fulle saler og topp stemning, sier han.

«Mens vi venter på no’ Godt»

Hvordan vil vi leve?

Skuespiller, regissør og tidligere teatersjef Bjarte Hjelmeland forteller Dagsavisen at resultatet av undersøkelsen er et faktum alle deler av kulturbransjen kjenner til. Han tror at prosentandelen egentlig er høyere, spesielt blant de voksne.

− Jeg tror det er mye mer enn femti prosent som ikke oppsøker kulturarrangementer like ofte. Det er den voksne målgruppen jeg forholder meg mest til, sier Hjelmeland.

Gjennom pandemien har folk kjøpt billetter, fått beskjed om at det avlyses, måttet få pengene tilbake eller beholde billettene til neste arrangement, men så passer kanskje ikke den nye datoen likevel. Ivrige publikummere kan ha vært gjennom en slik prosess gjentatte ganger de siste to årene. Hjelmeland tror flere har følt seg lurt av alle nedstenginger og gjenåpninger.

Tidligere denne uka lanserte Hjelmeland og produksjonsselskapet Over Norge den nye Jan Eggum-musikalen «En natt forbi». Det ga Hjelmeland håpet tilbake, for musikalen ble mottatt av en voldsom, nærmest prepandemisk interesse, solgte mange billetter rett etter lansering og før produksjonen hadde satt i gang de store markedsføringskanonene.

− Kanskje er dette mønsteret allerede på vei til å endre seg. På sikt tror jeg vi kommer tilbake til normalen, så får det ta den tiden det tar.

Hjelmeland er optimist av natur, men har heller ikke noe annet valg enn å være det, mener han.

− Vi må bare håpe at folk endrer vanene sine, også må vi appellere til folk slik at de faktisk tenker over hva slags samfunn de ønsker å leve i. Et som er rikt på opplevelser og kultur, eller et som gjør at vi alle bare går hjem hvert for oss og benytter oss av de tre-fire strømmetjenestene vi abonnerer på?

Hjelmeland

Frykt blir til virkelighet

Da Dagsavisen pratet med Hjelmeland tidligere i vinter, var han glad for at regjeringen begynte å slippe opp på restriksjonene, men likevel ikke uten bekymring. Da hadde han akkurat hatt premiere på «Alle fantastiske ting» på Edderkoppen i Oslo, og skulle ut på turné med «Vår Beatles hyllest», hvor han selv var skuespiller. Men på det tidspunktet var det fortsatt mange usolgte billetter grunnet de lenge vedvarende og bremsende tiltakene.

«Vår Beatles hyllest» fikk satt opp tre forestillinger. Men planen var 25. Det gikk den veien Hjelmeland fryktet, de solgte for lite billetter og måtte avlyse etter å ha fullført i Bergen, Haugesund og Trondheim.

− Det er åpenbart et kjempeproblem for oss økonomisk. Femten mennesker mistet jobben, det var en stor turné som skulle brødfø familier og husholdninger.

Da Kulturdepartementet fjernet støtteordningene etter at samfunnet åpnet igjen, sto de uten hjelp i en krevende periode.

Hjelmeland har notert seg at flere av de store statsstøttede institusjonene setter ned prisene på billettene og tilbyr store rabatter. Det synes han er problematisk, fordi det vender publikum til en billettpris som er unaturlig lav.

− I det lange løp tror jeg det er å skyte seg litt i foten. Det blir også umulig for oss private aktører, som får lønninger og utgifter finansiert av billettinntekter, å konkurrere med så lave priser.

Kalkulerer risiko

I likhet med det Seltun sier om forestillingene på Nationaltheatret, sier Molde at de største norske artistene, og de internasjonale, selger bra med billetter etter at alle restriksjonene ble letta på. Lokale barneteatre og korps klarer stort sett også å fylle salene uansett. Men de artistene og teaterproduksjonene som befinner seg i mellomsjiktet, sliter nå. Og de er det mange av.

− Det er viktig for kulturtilbudet og mangfoldet at publikum kommer tilbake, og ikke bare til superstjernene, men også til de mellomstore. De som er store i morgen er mellomstore i dag, sier Molde.

På samme måte som det tar tid for publikum å komme tilbake til gamle vaner, tar det tid for bransjen å få hjulene i gang igjen. Det gjøres ikke på en uke, men krever langtidsplanlegging, understreker Molde.

− For å våge å investere i en stor turné, må man ha tillit til at billettsalget vil gå bra. Det er mange artister som sitter med excelark og budsjetterer og kalkulerer risiko nå.

Men også han er optimistisk for framtiden, og tror ikke publikums tilbakeholdenhet til kulturbransjen er kommet for å bli.

− Folk vil oppleve fellesskap, konserter, teater og utstillinger. Det er tidløst, og vi ser fra tidligere tilbakeganger fra bransjen før pandemien, at den alltid har kommet tilbake sterkere enn før etter en stund.

Tror du at tiden vi er i nå, hvor prisene på både mat, bensin og strøm øker, også kan spille en rolle?

− For noen, ja. Det er mange som har dårlig råd, men også svært mange med solid økonomi. Rapporter forteller for eksempel at nordmenn har brukt milliarder på kjøp av hytter i pandemien. Mange har også kjøpt kjæledyr, båter og biler, og klesbransjen viser til rekordstor forbruksvekst. Det handler vel heller om prioritering og interesser.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen