Det er mye i verden som også spiller inn på kulturtilbudet, alt fra krigen i Ukraina til konfliktene i Midtøsten og den globale klimakrisen. Her er noen av det som skjer i Oslo denne helgen, og slett ikke alt er av det alvorlige slaget.
KINO
«Donbass»
Vega Scene, lørdag kl. 17.30

I rekken av mange arrangementer til støtte for Ukraina, står visningen av filmen «Donbass» på Vega Scene lørdag i en særstilling. Den ukrainske regissøren Sergei Loznitsa fikk mye oppmerksomhet da han tok med seg denne beksvarte, makabre komedien til Cannes i 2018, der den åpnet den såkalte «Un Certain Regard»-seksjonen. Her vant han førsteprisen for en film som skildrer krigens kynisme med et knippe episoder som forteller den ene historien mer makaber enn den andre, om bomber og mistro, falske nyheter, fascistjakt, hat, løgner og generell mistro til alt og alle. Løst bygd på virkelige historier er dette en film som ikke ligner noen annen antikrigsfilm, en fortelling om menneskelig råskap og dumhet, lagt til et bakvendtland i et østlig Ukraina, men samtidig løsrevet fra virkelige steder og virkelige konflikter selv om det utvilsomt handler om en krig mellom Ukraina og Russland. Det er morbid og så svart humoristisk at det ofte tipper over, men Loznitsas budskap om fred og varme for det ukrainske folket er ikke til å ta feil av.
[ Også på kino i Oslo: «Ali & Ava»: Et varmt og melodisk kjærlighetsdikt ]
UTSTILLING
Hanne Tyrmi: «Hester dør stående»
Kunstnernes Hus, siste helg

«Jeg tror publikum vil elske Hanne Tyrmis utstilling «Hester dør stående». Den er det motsatte av det tunge blyet hun bruker: luftig, poetisk og betakende», skrev Dagsavisens anmelder da Hanne Tyrmi åpnet sin hittil største separatutstilling med blant annet en skog av trær formet i grått bly. Stedet er Kunstnernes Hus, og denne helgen er siste mulighet til å få med seg de store og monumentale blyarbeidene som den norske kunstneren har jobbet med de siste åtte-ni årene, etter at hun etablerte seg i et atelier i på Stryken i utkanten av Nordmarka etter flere år i utlendighet. Blyskulpturene forteller sine historier, formet over virkelige trestammer og hengt opp som en labyrint, i tillegg til at overlyssalen er fylt med ulike skulpturer som skaper videre assosiasjoner.
[ Publikum vil elske utstillingen «Hester dør stående» (+) ]
FILMFESTIVAL
Arabiske Filmdager
Vika Kino

Med krig i Europa har filmfestivalen Arabiske Filmdager i Oslo naturlig nok gått litt under radaren for mange. Men det er fortsatt mulig å se en rekke av årets festivalfilmer fram til og med søndag kveld, både dokumentarer og spillefilmer. Blant filmene er Mohamed Diabs jordanske film «Amira», som fikk mye oppmerksomhet etter at den først vant tre priser under filmfestivalen i Venezia, for så bli trukket som Jordans Oscar-bidrag på grunn av kontroverser knyttet til kunstig befruktning og en helt spesiell praksis som filmen skaper et plott rundt. En annen mye omtalt film er tsjekkiske Pavel Boreckys dokumentar «Living Water», som e ren både granskende og poetisk film om de områdene i Nord-Afrika og Midtøsten som har størst risiko for en fremtidig vannkrise. Andre filmer kretser rundt identitet, framtidshåp og de store omveltningene i Midtøsten og regionene rundt, som Samaher Algadis «As I Want» som diskuterer kvinnenes posisjon med utgangspunkt i på opprøret i Egypt, mens libanesiske «Memory Box – en historie om kjærlighet» er et drama om minner og framtidshåp, laget av regissørene Joana Hadjithomas og Khalil Jorige som vekker 80-tallets Beirut til live igjen. For program, se arabiskefilmdager.no
[ Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar (+) ]
UTSTILLING
Sverre Malling: «Lazarus & mitt lille lam»
Galleri Haaken, Tjuvholmen

Nylig åpnet tegneren Sverre Malling utstillingen «Lazarus & mitt lille lam» i Galleri Haaken, med nye kulltegninger i store formater og med hans gjenkjennelige blikk for detaljer, referanser og historikk i de slående motivene. Selv sier han at det er en utstilling med aktualisert innhold som kretser rundt nasjonal tilhørighet og historiefortelling, med Lazarus-myten i sentrum. Sverre Malling er en av Norges mest originale kunstnere, og er kjøpt inn av en rekke av de største museene og institusjonene. Han har jevnlig hatt utstillinger i Norge, både alene og sammen med andre. Han fikk et større publikum i forbindelse med utstillingen og boken der Malling satte sin egen kunst sammen med Louis Moes tegninger, noe som også var utgangspunktet for NRK-dokumentaren om Malling i serien «Kunstnerliv». Hans forrige utstilling var i London på Kristin Hjellegjerde Gallery, en begivenhet som fikk mye oppmerksomhet tross koronarestriksjonene som ikke tillot engang kunstneren selv å bidra på åpningen. «Lazarus & mitt lille lam» er derimot åpen for alle.
[ KULTUR Rune Johansen og Andrea Gjestvang retter blikket mot maskuline utfordringer (+) ]
TEATER
«Sancthansnatten»
Nationaltheatret/Ibsen museum og teater, søndag

Teaterstykket «Sancthansnatten» greier du kanskje ikke å plassere sånn med det samme, og det er helt naturlig. Dette «hemmelige» stykket er Henrik Ibsens ungdomsverk fra da han var 24 år gammel, og hadde selv regien ved uroppføringen som fikk hard medfart. Han skal ifølge Nationaltheatrets programtekst ha sagt at det aldri skulle oppføres igjen. Men nå skjer det likevel, på en helt splitter ny scene på Ibsenmuseet, eller Ibsen museum og teater som det renoverte landemerket i Henrik Ibsens gate 26 nå heter. Den belgiske regissøren Sigrid T’Hooft er ekspert på såkalt Historically informed performance (Hip), og med «dagens blikk på historiens estetikk lager T’Hooft unikt teater» og hvor «alt fra språk og spillemåte til musikk, kostymer og scenografi er inspirert av hvordan man satte opp teater i Ibsens tidlige karriere». Premiere søndag, med blant andre Per Christian Ellefsen, Marika Enstad, Dagny Backer Johnsen og Jonas Hoff Oftebro.
TEATER
«Blikk»
Kloden Teater, Kabelgata 19

Skjult mobbing og såkalt blikking er stikkordet for Mine Nilay Yalcins teateroppsetning «Blikk», som har sine siste forestillinger denne helgen. «Om jenter slår, hva skjer da? Hvorfor tolererer vi så mye dårligere jenter som slår, enn gutter som slår? Og hvem blir du, som jente, om du tyr til nevene? Hvordan preger det identiteten din?» Spørsmålene tilhører Mine Nilay Yalcin selv i intervjuet hun gjorde med Dagsavisen før premieren på stykket. Bakgrunnen er et masseslagsmål blant jenter på en skole i Oslo i 2018, «Jentene slåss på grunn av blikking», het det i avisartiklene etter hendelsen, og den skjulte mobbingen som handler om makt og uthenging hadde fått en offentlig merkelapp: «Blikking». Med fem skuespillere på scenen har Yalcin laget en forestilling om temaet, men da ut fra en fiktiv mobbehistorie. «Blikk» er et samarbeid mellom SPKRBOX og Kloden teater.
[ «Tid for glede» på Det Norske Teatret er et teaterløft av de sjeldne (+) ]