Kultur

Pop i uke 10: Et klassisk eksempel på en sang som får en sterkere mening i en ny sammenheng.

Krigen forsøker å overdøve musikken, men kan også forsterke den.

Synne Vo

Den fineste sangen som er kommet i Norge så langt i år er Synne Vos «Heime». Synne Vorinn, som er hennes fulle navn, er en av de største talentene i norsk popmusikk i dag. Hun har en kort, men god rekke egne sanger bak seg, og har dessuten vært med på å skrive hitlåter for andre, for eksempel selveste «Smilet i ditt eget speil» med Chris Holsten. Med «Ett minutt», som først kom ut på tampen av 2020, satte hun også nylig en spiss på den tredje sesongen av «Rådebank».

Synne Vo kommer fra Lesja. «Heime» er en rørende hyllest til heimbygda, som har gjort henne til den hun er. Det var da jeg hørte den avslutte «Nitimen» søndag morgen, rett før «Dagsnytt» fortalte om flyktningstrømmen fra Ukraina, at den ble ekstra følsom. Der kom sangen som en opptakt til fortellinger om nye forsøk på å evakuere sivile fra Mariupol, med 400.000 innbyggere, uten strøm og vann. Over 1,5 millioner hadde allerede lagt på flukt fra Ukraina søndag. Nå er det kanskje dobbelt så mange. Det kan bli en stund til de kommer hjem til plassen de vokste opp. «Heime» ble utgitt dagen etter at Ukraina ble invadert, den har egentlig ikke noe med dette å gjøre, men er et klassisk eksempel på hvordan en sang får en ny og sterkere mening i en ny sammenheng.

«Heime» handler om tilhørighet og trygghet, men også ønsket om å oppleve en større verden. «Og alt e vil/det e å reise vekk fra her» synger Synne Vo. Det er en følelse mange som har vokst opp på små steder kjenner seg igjen i, men den er mest fristende når den er frivillig. For, som hun også synger, «Ja, såmmå kor e fær hen/Og såmmå ka som skjer/ Det vil nok alltid vær det her som e heime for me». – Hit kan eg alltid kome og få ei kjensle av at ting er som det alltid har vore, forklarer sangeren i pressemeldingen. Vi får håpe at flyktningene fra Ukraina også snart kan reise hjem igjen, selv om det er fare for at ingenting blir som før.

Andrej Nebb i videoen til «Ukraina ni edla Putina» med De Press.

De Press

Her kommer en sang som definitivt er laget for situasjonen: «Ukraina ni edla Putina» med Andrej Nebb og hans polske besetning av De Press. To minutter energisk punkrock, der vi kan trekke trådene tilbake til da vi først ble kjent med frontmannen Andrej Nebb. Han ble en legende i norsk rock, etter at han kom hit som flyktning fra Polen i 1970. De første platene til De Press er klassikere. Nebb huskes også for et stunt rundt lanseringen av Holy Toys album «Warszawa» i 1982, der han fikk heist et piano høyt opp i lufta og knuste det mot Universitetsplassen i Oslo. Dette til minne om Frédéric Chopin, som fikk sitt piano kastet ut fra andre etasje av russiske invasjonsstyrker, under januaroppstanden i Warszawa i 1863. «Ukraina er ikke for Putin» er budskapet til Nebb nå. Han har også laget en video til låten, illustrert med nyhetsklipp fra den pågående invasjonen.

Vera Lytovchenko spiller for famile og naboer i kjellerenen de bruker som tilfluktsrom  hjemme i Kharkiv, og legger musikken ut på nett.

Vera Lytovchenko

Vi får stadig påminnelser om musikkens evne til å holde oppe motet hos folk. Spesielt gripende er videoklippet med ei sju år år gammel jente som synger «Let It Go» fra «Frost», på ukrainsk, i et bomberom i Kyiv. Disneys komponist Kristen Anderson-Lopez hyller henne på Twitter og skriver «fortsett å synge. Vi lytter». «Vi ser deg», skriver originalsangeren Idina Menzel. Jenta skal siden ha kommet i sikkerhet hos sin bestemor i Polen. Den samme symbolverdien har fiolinisten Vera Lytovchenko, som har spilt for familie og naboer i kjelleren de bruker som tilfluktsrom i Kharkiv. Hun har lagt ut flere klipp herfra, der hun framfører toner av Tsjajkovskij, Vivaldi og ukrainsk folkemusikk, og er blitt enda et sterkt symbol på motstandskraften.


Sting i sin nye video til "Russians".

Sting

En av sangene som huskes best fra den iskalde krigen på 80-tallet er «Russians» med Sting, der han håper og tror at også russerne er glade i barna sine. Det er en sang som kommer til heder og verdighet igjen når vi skal huske på at det ikke er det russiske folket som er fiender i år. – Jeg trodde aldri den ville blitt relevant igjen, sier Sting i en ny video han har laget, og framfører den som en bønn. Sting har en egen evne til å erte på seg kritikere. Selvfølgelig er det kynikere som forsøker å spøke med at situasjonen var vanskelig nok som den er, men Sting har rett. Vi trodde ikke vi skulle havne her igjen etter alle disse årene. Jeg trodde heller aldri jeg skulle skrive at det er godt å høre «Russians» igjen.

Geirr Lystrup: Slava Ukraini/Leve Ukrania

Geirr Lystrup

En av våre store viseveteraner var raskt ute med å reagere på krigshandlingene i Ukraina. Geirr Lystrup ble en kjent stemme på 70-tallet, da de virkelig kunne dette med å synge ut mot all verdens urett. Sangen hans tar utgangspunkt i den ukrainske nasjonalsangen, «Ще не вмерла Україна», («Ennå er ikke Ukraina død») som han tar videre med sin egen tekst: «Fra hiet ut en tidlig vår/Kom jerven Putin jerven/Rett inn fra øst der grensa går/Kom jerven Putin jerven/Med smale øyne farlig klo/Kom jerven Putin jerven/Med teft av Ukrainas blod/Kom jerven Putin jerven».

Den samme nasjonalsangen er også utgangspunktet til Knut Reiersrud, som tolker den med gitaren på sin Facebook-side. Han oppfordrer alle som kan spille et instrument til å legge ut sin egen versjon. Odd Nordstoga har fulgt opp på trekkspill. Det kan virke håpløst akkurat nå, men musikken gir seg ikke.





Mer fra Dagsavisen