Pop i uke 9: Lyspunkter i mørke tider

Tønes

To av de fineste albumene i fjor, og de to beste sangene på undertegnedes private liste («Spleiselag/Waldorfsalat» og «Flora»), kom fra Tønes og Frøkedal & Familien. Anne Lise Frøkedal spilte også gitar på plata til Tønes. På sitt eget album la hun ved ei «songbok» med tekster og besifring, for alle som ville spille sangene selv. Tønes tar henne nå på ordet. Han tar for seg «Dark Woods», og har oversatt den til «Mørke skogar» på sin egen dialekt.

– Eg fann noko fint og varmt i teksten. Samstundes er det litt skummelt og mystisk der inne i skogen. Slik det må vere, forklarer Tønes . «Mørke skogar» er blitt en fantastisk tolkning av originalen, og er foreløpig på topp på lista over årets fineste coverlåter. Sangen har også fått en flott video, et dashcam som i all enkelhet filmer kjøring på vestlandsvei i tåke, avbrutt av et stopp for å vente på kyrne som står i veien.

[ Pop i uke 8: Musikk for tunge dager med Bendik og Tommy Tee ]

Beachheads

Det nye albumet til kraftpopbandet Beachheads er produsert av Frode Strømstad fra I Was A King, der Anne Lise Frøkedal også er medlem. Marvin Nygaard (bass) og Vidar Landa (gitar) fra Kvelertak spiller i gruppa, og sistnevnte har tatt bildet av Frøkedal og Tønes øverst på siden her. Sangeren Børild Haughom setter seg selv inn i «den vestlandske tradisjonen om å se det store i det smålåtne». I praksis betyr dette å glede seg over de nære ting i livet, når den eksistensielle grublingen truer med å ta overhånd. Alt dette kommer ikke umiddelbart til uttrykk i lydbildet, men sangene til Beachheads er flott gitarbasert solskinn for alle som har vært glade i andre grupper som begynner med B, som Buzzcocks, Big Star, Byrds, Badfinger og Det Betales.

Selma French

Når vi nå går over til Selma French er vi ferd med å slite av den tynne, røde tråden her, men hun har spilt i gruppa til Frøkedal av og til. Vi kjenner henne best gjennom folkemusikkgruppa Morgonrode, og de litt mer viseorienterte Måsava. Som soloartist synger hun på engelsk, og kaller fram minner om andre visesangere fra 60- og tidlig 70-tallet. «Tell It to The Kids» høres også ut som det kommer fra den gangen – selv om budskapet er enda mer aktuelt i dag. – En protestsang som ikke handler om mindre enn menneskets undergang, og dreier rundt klimapolitikk, men også politiske strømninger, sier hun. Sangen ender med skurrende, uttrykksfullt gitarspill av Christian Winther. Det er et album på vei her, som det er grunn til å se fram til.

[ Pop i uke 7: Fin(t) folk i farten med Ingebjørg Bratland og Kim Rysstad ]

Mimmi Tamba

Mimmi Tamba fikk svært god omtale for sitt album «Semper Eadem» i 2020. Dette ble nominert til Spellemannprisen, året etter at Tamba ble nominert til Heddaprisen for sin innsats i Det Norske Teatrets oppsetning av Bowie-forestillingen «Lazarus». Nå er oppfølgeralbumet «Titanic» på vei, som del to i en trilogi som samlet skal hete «Shadow Work» – inspirert av Platons hulelignelse, intet mindre. Singelen «Tonight» er en vakker soulballade som høyner forventningene til albumet fra den særpregede artisten.

Amund Maarud

Amund Maarud har vært en av landets fremste representanter for det utvidede bluesbegrepet i 20 år. Nå omfavner han hele americana-panoramaet på albumet «Wolves». Han forteller at albumet er en hyllest til musikken han vokste opp med, med artister som Dwight Yoakam, Vince Gill, Tom Petty, Steve Earle og Respatexans på stereoen. Respatexans var «synge-på-engelsk»-gruppa til brødrene Haugen fra Hellbillies. Maaruds gitarspill er som vanlig upåklagelig. Han har gruppa Lucky Lips i ryggen, en gang kåret til Europas beste bluegrassband, men nå med et mer uttrykk for amerikansk takt og tone. Lucky Lips har fortsatt Malin Pettersen i rekkene, selv om hun er blitt en mye omtalt soloartist også. Hun synger to av sangene på dette albumet.

[ Pop i uke 6: Brennende heit musikk ]

Daniel Kvammen/Amanda Bergman

Daniel Kvammen tilbringer lørdagskveldene med «Kompani Lauritzen« i vår, men var også ganske dristig da han oppsøkte den svenske sangeren Amanda Bergman etter en konsert med gruppa Amason, for å høre om hun ville være med på et samarbeid. «Kamikaze» er en glødende popduett med store følelser, visstnok inspirert av tilværelsen som realitydeltaker. «Låta begynte som ein metaforisk feiring. Ein hyllest til å leve livet fult ut», sier Kvammen, men legger til: «Brått har jo friheten blitt eit veldig alvorlig tema. Kanskje er det ein kampsang blitt. Det store i det små. Ein hyllest til det frie liv.»

Nick Lowe

Ukas «billettsalget starter i dag»: 22. september kommer endelig Nick Lowe til Norge igjen, til Rockefeller i Oslo. En av rockens store hedersmenn, helt fra hans strålende fiasko med lanseringen av gruppa Brinsley Schwarz i 1970, og en sentral rolle i den nye bølgemusikken på slutten av tiåret, både som produsert og soloartist. Sammen med gruppa Los Straitjackets reiser Lowe rundt med noe de kaller en «Quality Rock & Roll Revue». Vi kan bli nødt til å oppheve forbudet om å bruke ordet «kvalitet» om musikk for denne kveldens skyld. Vi nevner også at Nick Lowe er mannen som en gang skrev tidenes viktigste sang: «What’s So Funny ‘Bout Peace, Love And Understanding ».

[ Bugge Wesseltofts nye album: En trøst i harde tider ]