Kultur

I Oslo Spektrum: Enda en soloppgang for Madrugada

Det nye albumet til Madrugada er så godt at det går an å basere en to timer lang konsert i Oslo Spektrum på sanger publikum nettopp er blitt kjent med.

---

5

KONSERT

Madrugada

Oslo Spektrum


---

Madrugadas album «Chimes At Midnight» er blitt møtt med stående ovasjoner, ikke minst i anmeldelsen her i avisa, der vi skrev at sangene kommer til å hevde seg godt sammen med de beste fra fortida når gruppa begynner å gjøre konserter igjen. Sivert Høyem spør tidlig på kvelden om det er noen som har hørt albumet, og det virker som de fleste er med på notene. Likevel er dette en risikabel øvelse.

Før den første konserten fredag fikk gruppa beskjed om at albumet hadde gått inn på den tyske albumlista på 6. plass, bare forbigått av fire lokale navn, og Jethro Tull. Denne britiske gruppa har holdt på nesten tre ganger så lenge som Madrugada, så gruppa fra Stokmarknes har enda litt å gå på. I Hellas er albumet nr. 2, en god inngang før gruppa spiller på Athens gamle Olympiastadion på sensommeren, et sted som har plass til 40.000 mennesker.

I Oslo Spektrum er publikum begrenset til 1.500 og noen til, etter de forrige smittevernreglene. Det ble lagt ut ekstra billetter etter gjenåpningen av konsertsalene denne uka, men tida var for knapp til å utvide til en større produksjon. Men selv om salen er innskrenket er scenen stor. Med et bakteppe av film som viser koreograferte dansere, tivoli, brann, nordnorsk natur, og noen mer speisa greier. Ett stemningsbilde for hver sang. Sangene er uansett stemningsmettede nok i seg selv.

Trioen Sivert Høyem (sang og gitar), Frode Jacobsen (bass) og den tilbakevendte trommeslageren Jon Lauvland Pettersen er som vanlig forsterket med Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knutsen, begge på gitar og tangenter. Erland Dahlen er igjen med på perkusjon, Freddy Holm er kommet inn for å spille fele og steelgitar.

De nye sangene viser Sivert Høyem mer som crooner enn som rockesanger. Svart dress, hvit skjorte, rød rose på jakkeslaget. På konsert blir sangene likevel mer massive. Det er arenaformat over lyden. «Nobody Loves You Like I Do» er første sang. Her som en kjærlighetserklæring til publikum.

Sangene fra “Chimes At Midnight” viser seg virkelig å være så gode at Madrugada kan tillate seg å spille mange av dem på konsert, uten å utfordre publikums tålmodighet. Ja, dette er et så sterkt album at de kunne spilt det i sin helhet, så lenge de sper på med noen gamle favoritter for å tilfredsstille alle. De begynner med tre nye på rad. I løpet av den første timen blir det seks. Dette slipper de unna med, selv uten å ha med «Stabat Mater», som kanskje er den aller fineste på albumet.

Sivert Høyem tar på kassegitaren i «Help Yourself To Me», og spør salen om det er OK å slippe ut av huset igjen. Første gamle låt er «Electric», som er med videre fra de sist var i Oslo Spektrum, for nøyaktig to år siden, da for å feire 20-årsjubileet for debutalbumet «Industrial Silence».

Høyem utroper «Imagination» til sin egen favoritt av de nye sangene. Her går stemmen hans så langt ned i registeret at den kan føles i brystkassen der jeg sitter rett foran høyttalerne på første rad. «Look Away Lucifer» innleder et strekk med gamle glansnummer. Her kommer også «Majesty», som alltid gir er et påskudd til å omtale gruppas majestetiske uttrykk. Høyem trenger bare å synge åpningslinja «so am I good or bad» for å få publikums fulle oppmerksomhet.

«Salt» får tempoet opp. Det blir mer rock’n’roll med «Blood Shot Adult Commitment». «Strange Color Blue» tar det ned igjen. Høyem filmer publikum og sender direkte på storskjermen. Sånt sprer alltid glede i salen.

– Vi kommer til å late som det er over etterpå, sier sangeren før «Dreams At Midnight». I bunn og grunn en countrylåt, men her i større panoramaformat. Men hvorfor går de av da? De rekker kanskje en rask skål bak scenen under dette ritualet, men stemningen i salen er bare avventende når alle vet at det blir mer. Når de programmessig kommer tilbake har de med seg kvartetten Oslo Strings i «What’s On Your Mind». Enda en høytidsstund.

«You Promised You Wait For Me er nok en påminnelse om hvor nydelige mange av de nye sangene er. Og der kommer Ane Brun vandrende inn i det andre verset, og synger resten av sangen som duett. Spill den inn og gi den ut, så får Madrugada sin største hit siden 2005. Ane Brun blir selvfølgelig med videre til «Lift Me».

«Ecstasy» kunne vært en passende godnattsang. Men så kommer «The Kids Are On High Street», og alle i salen reiser seg fra sine tilviste plasser. Ikke for å sladre, men det ble dansing også! Helt til slutt er det «Valley Of Deception». Sivert Høyem går bak og omfavner Jon Lauvland Pettersen bak trommene midt i sangen. Fra den nostalgiske gjenforeningen på forrige turne har de siste to årene gjort Madrugada til et band for samtida, med ei framtid attpåtil.

Anmeldelsen er av konserten lørdag.


Nyeste fra Dagsavisen.no: