Hellbillies-medlem tar norsk progrock til nye høyder

---

5

Bresk

«Journey Through The Life Of Peder Balke (1804 – 1887)»

Drabant

---

Familien Narum har lenge vært blant de beste formidlere av visepop i landet. Deres «Je veit et stelle» fra 2009 er en kandidat til å være det nye århundrets fineste sang. Dette er noe helt annet. Progrock!

Tangentspilleren Lars Christian Narum er også kjent fra Hellbillies de siste 20 årene. Han fikk mye fritid da pandemien satte inn, men spilte videre hjemme sammen med sønnen Peder på trommer. Broren Jon Anders Narum la på bass i sitt eget studio. Deres søster Benedicte er ikke med denne gangen. Her er det instrumentalmusikk for alle pengene.

[ Narums sørgelige sanger gjør livet bedre ]

Lars Christian og Jon Anders spilte i barneprogrammet «Halvsju» allerede i 1986. – Låten vår var lang. Fem minutter. De lurte på om vi kunne kutte den, men vi var kompromissløse. De måtte intervjue oss mens vi spilte for å få tid, fortalte de oss en gang. De måtte jo lage progrock før eller siden. Denne grensesprengende musikkformen som ikke tar hensyn til popmusikkens etablerte rammer om lengden på låtene, eller formler de skal passe inn i.

Progrocken luftet seg litt for to uker siden, med det nye albumet til deLillos, der de lar sangene gå i ett på hver plateside, uten avbrudd. Bresk kommer med en mer tradisjonell praktisering av sjangeren. De forteller om fortellende, orgeldrevet progrock som Bo Hanssons «Lord Of The Rings» og Rick Wakemans «The Six Wives Of Henry VIII» som forbilder for albumet sitt. Det er vel heller ikke usannsynlig at Narums har fått med seg en og annen plate med Emerson, Lake And Palmer og andre proghelter fra første del av 70-tallet.

[ Peder Balkes internasjonale gjennombrudd ]

Albumtittelen «Journey Through The Life Of Peder Balke (1804 – 1887)» gjør det klart hvem denne musikken er inspirert av. Maleren Peder Balke vokste opp på Helgøya midt i Mjøsa, like ved Narums-familiens hjemtrakter på Eina. Begrepet «lydbilder» får dobbel betydning med dette albumet.

Trioen legger ikke ved forklaringer for de enkelte låtene, som alle er komponert av Lars Christian Narum. Men «North Cape Arrival» og «Sailing The Northen Coast» beskriver nok inntrykkene som ga Balke spektakulære motiver fra Nord-Norge i 1830-årene. . I «Sailing The Northern Coast» hører vi ekko av det Merit Hemmingson drev med Folkmusikgruppen på 70-tallet. Har man først hørt på Bresk blir det gjerne til at man frisker opp flere gamle bekjentskap etterpå.

I 1847 var Balke kommet til Paris. Her bestilte Kong Ludvig Filip 30 bilder til slottet i Versailles – et oppdrag som ble forstyrret da kongen ble avsatt i februarrevolusjonen i 1948. Herarv låter som «Hangin’ With The King» og «The Revolution of 1848». Førstnevnte begynner forresten med noen orgelstøt fra «Sylvia» med Focus.

Referansene fra før i tida gjør ikke musikken til trioen mindre spennende. Heller er det krydder i en boblende gryte av gode ideer. Dette er en formidabel utfoldelse i alle ledd, med drivende sterkt spill. Først og fremst et det en fabelaktig prestasjon av Lars Christian Narum, som har komponert musikken, og imponerer enten han utfolder seg på hammondorgel, moog eller clavinet. Dette er kanskje noe han har lengtet etter å gjøre hele livet, og endelig lar det stå til.

Hjemme i Norge etter sine reiser i Europa engasjerte Peder Balke seg i sosialt arbeid, og grunnla en bydel for arbeidere i datidens Kristiana. Når vi setter fantasien i sving hører vi om dette i «Balkeby», og «The Fire», der husene brenner ned. Likevel er et kvartal på Majorstua fortsatt kjent som Balkeby.

[ Elephant9 rendyrker formatet  ]

Progrocken til Bresk er i nærheten av det Ståle Storløkken, Nicolai Eilertsen og Torstein Lofthus driver med i Elephant9, så vi kan anbefale jazzfestivalene å sjekke dette før de gjør seg ferdig med sesongens bookingrunde. Selv om jeg kan tenke meg at Lars Christian Narum kommer til å få nok å gjøre med Hellbillies i sommer. Her kan vi virkelig snakke om allsidighet.