Bøker

- Jeg har det ikke så dårlig med kamerat livet nå

Historien om hennes liv og slekt kunne blitt litt av en roman. Men hun kommer ikke til å skrive den, erkjenner Cecilie Løveid (70). Likevel forteller hun mye i boka «Kamerat livet».

Cecilie Løveid, forfatter og dramatiker, under markeringen av hennes 70-årsdag på Den Nationale Scene i Bergen

– Ja, hvor åpen skal jeg være om mine komedier og tragedier? undrer Cecilie Løveid. I fjor fylte Bergensforfatteren 70 år, og ble hyllet som en av sin generasjons ledende forfattere og dramatikere. Noe forsinket kommer nå samtaleboken «Kamerat livet», og enda mer forsinket er Løveid klar med ny bok, fem år etter at hun fikk Brageprisen.

Cecilie Løveid vinner Brageprisen 2017 i kategorien Åpen klasse: Lyrikk, med boka "Vandreutstillinger"

Fullt av drama

Det er litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin som har skrevet «Kamerat livet». Her snakker hun med Løveid om liv og litteratur, og selv om det ikke er noen tradisjonell biografi, fremstiller den et liv og slektshistorie som er sjeldent full av dramatikk:

* Cecilie Løveid vokste opp hos besteforeldrene i Bergen. Moren vurderte å adopterte henne bort, og antydet flere ganger at det fantes ett barn til – Cecilies hemmelige tvilling.

* Bestefaren på farssiden var lege for hvalfangere på Sør-Georgia, og farmoren var trolig den første kvinne på Sør-Georgia – muligens var Dag Solstads farmor der allerede

* Løveid skrev sine første dikt som 15-åring, da hun var innlagt på Haukeland psykiatriske sykehus, og sendte dem til Jan Erik Vold

Og da har vi bare så vidt begynt. Spoler vi raskt fram til dette årtusenet:

* Løveid ble enke i 2002, mannen fikk hjertesvikt, mulige senvirkninger av en soppforgiftning. Samme år holdt hun selv på å dø av komplikasjoner etter en hofteoperasjon.

* Løveids niese var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011, gravid i 8. måned, både hun og barnet overlevde.

* Høsten 2020 døde Løveids 18-årige barnebarn i en fallulykke. «Det har vært en forferdelig tid» sier hun i boken.

Ingen lett kamerat

– Er livet en god kamerat, eller en vanskelig kamerat?

– Det er en tvetydig kamerat. Jeg sitter her og har det bra. Jeg har det ikke så dårlig med kamerat livet nå. Men det er ikke alltid så lett å leve med alt kamerat livet gjør med deg, sier Løveid. Tittelen på samtaleboken er hentet fra Løveids forfatterskap: «Kamerat livet går forbi meg i en kurv, hvisker at det ikke gikk slik som vi håpet det ville gå, men det visste vi jo på forhånd» skrev hun i romanen «Tenk om isen skulle komme» (1974).

Kaja Schjerven Mollerin: «Kamerat livet. En samtale med Cecilie Løveid»

– Jeg oppdaget at det er enorm forskjell på min internaliserte versjon av min personlige historie og hva som er fortellbart, sier Løveid, om arbeidet med samtaleboka.

– Altså fortellbart på den måten at jeg har fortalt om det før, gjennom dikt, tekster og teaterstykker. Både romanene mine fra 1970-tallet, diktene fra 2000-tallet, og noen av skuespillene har selvbiografiske elementer. Men jeg har ikke skrevet særlig selvbiografisk … hvis jeg prøver, blir det sånne versjoner som bare halvveis stemmer. Det faller inn i sjablontenkning, og så stemmer det ikke. Når jeg forteller at jeg vokste opp hos besteforeldrene mine, for eksempel, sier folk kanskje «å, så koselig!». Men det var jo ikke koselig. Absolutt ikke.

– Så er jo også spørsmålet: Hvor mye skal jeg avsløre? Hvor mye skal jeg ta med? Hvor åpen skal jeg være? Jeg har jo også voksne barn, de skal ikke oppleve å bli rekvisitter i mitt liv. Samtidig kan jeg ikke underslå at de finnes, grubler Løveid.

– Den store historien om ditt liv og din slekt – skal du skrive den nå, eller er det for sent?

– Kunstnerisk er det sannsynligvis for sent. Litteraturen som jeg skriver, går i retning lyrikk, essay og sakprosa. Det episke – det er ikke sikkert det er dit jeg skal … begynner Løveid, før hun fastslår:

– Nei vet du hva, jeg tror simpelthen ikke det. Gyldendal Forlag ville gjerne at det skulle vært Herborg Wassmo og meg som skrev romaner med suksess. Men jeg skuffet dem i den retning. Jeg skulle gjerne gjort det. Da hadde jeg vært en ordentlig forfatter med et renommé, som Vigdis Hjorth, Dag Solstad og Herborg Wassmo. Men det er ikke slik jeg skriver. Jeg er ingen epiker, sier Cecilie Løveid.


Professor: – Viktig og banebrytende

Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, holdt tale for dagen da Den Nationale Scene i Bergen markerte Cecilie Løveid med festforestilling på 70-årsdagen 4. august.

– Hun har spilt en betydningsfull rolle i norsk litteratur både som romanforfatter, dramatiker og lyriker, konstaterer Eirik Vassenden.

Forfatter og dramatiker Cecilie Løveid på scenen under markeringen av hennes 70-årsdag på Den Nationale Scene i Bergen, 4. august 2021

– Samtidig sier hun selv at hun har stått på siden av det etablerte. Hun har vært banebrytende ved å overskride sjangergrenser både i dramatikk og prosa. I alt hun skriver finner vi både et tydelig politisk ståsted, og en leken tilnærming til form, med et grundig og alvorlig arbeid som ligger til grunn for lekenheten.

– På Universitetet i Bergen har vi hatt henne på pensum i 30 år, hun er en selvsagt del av vår litterære kanon. Og jeg har merket en genuin begeistring hos lesere på mange nivåer for feiringen av henne det siste halvåret. Markeringen av hennes 70-årsdag har vist hvor viktig Cecilie Løveid er.

Ny bok kommer nå (?)

Et tilbakevendende tema i «Kamerat livet» er arbeidet med Løveids nye bok «Piggeple». Det er hennes sjuende diktsamling på 2000-tallet, etter at hun fikk en ny giv som lyriker da hun gikk over til forlaget Kolon. «Piggeple» ble annonsert i høst, den kom ikke da, men har nå fått utgivelsesdato 15. mars.

– Det er en sensasjon på min verksliste. Det er første gangen jeg jobber så tett med en billedkunstner. sier Løveid.

Løveid har skrevet mye om billedkunst i sine siste diktsamlinger. Denne gangen har Lotte Konow Lund tegninger i boka, som tar utgangspunkt i billedkunstneren Francis Bacon, og Astrup Fearnley-museets omdiskuterte salg av et berømt Francis Bacon-triptykon i 2020.

Lyriker Cecilie Løveid og billedkunstner Lotte Konow Lund kommer med boken «Piggeple» i  mars

– Nå kommer boka, ja. Jeg håper det. Jeg sitter og flytter på kommaer. Faren med å holde på for lenge er at man kommer for langt bort fra utgangspunktet, slik at inspirasjonen tar slutt. Det er litt som med kjærligheten – man må gjenopplive forholdet med jevne mellomrom.

– Men det ligger i min natur at jeg vil videre. Jeg er idérik. Når jeg har notert ned en idé, kommer det nye ideer, og hver idé betyr 100 timers arbeid, og det har jeg ikke tid til! Jeg sitter med enormt mye stoff til hvert prosjekt, og så er jeg redd for at det beste skal ligge igjen.

Livet etter 70 er hektisk, konstaterer Cecilie Løveid.

– Det har ikke akkurat vært stille det siste halvåret. Jeg har vært travlere enn jeg kan huske, sier hun.

– Jeg kjenner det litt på kreftene, at jeg blir litt oftere sliten. Men ideene er det ikke noe å si på.

Straff og trøst

Diktet «Straff» som Løveid skrev i 2013, etter rettssaken mot Anders Behring Breivik, er siden ofte blitt sitert og gjengitt, og fremhevet som ett av de sterkeste diktene om 22. juli-terroren. Denne uka har Breivik igjen stått i rettssalen.

Terrordømte Anders Behring Breivik og forsvarer Øystein Storrvik i den provisoriske rettssalen i Skien fengsel der han kravde å bli prøvelauslaten.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

– Jeg får en følelse av absurd virkelighetsteater. Det han holder på med, er diktning, kommenterer Cecilie Løveid.

– Hans nitide fremstilling av seg selv og hendelsene er diktverk. Han hevder han lever i en virkelighet som er ren diktning. Det er en galskap der, og det kan ikke håndteres som noe normalt.

På spørsmål om rettsforhandlingene bør vises, svarer Løveid:

– Selv har jeg ikke fulgt sendingene. Men det ville være rart å late som dette ikke finner sted.

– «Straff» brukes mye, det antologiseres ofte. Det diktet har truffet noe, både kunstnerisk og politisk, og fått en enorm kraft. Det er jo det beste en dikter kan oppleve. Men jeg ville ønske at folk også leste «Trøst». De henger sammen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Cecilie Løveid gjør seg gjeldende på flere vis denne høsten. 
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

FAKTA Cecilie Løveid (70)

Norsk dramatiker og forfatter, f. 7.aug 1951

Debuterte som forfatter i 1972 med romanen «Most». Debuterte som dramatiker i 1982 med «Vinteren revner» på Den Nationale Scene.

En av Norges spilte dramatikere.

Kjent for sin originale blanding av prosa og lyrikk. Forfatterskapet teller over 40 utgivelser fordelt på prosa, lyrikk og dramatikk.

Har på 2000-tallet skrevet mest lyrikk, tildelt Brageprisen og Kritikerprisen 2017 for «Vandreutstillinger».

Er tildelt bl.a. Heddaprisen, Ibsenprisen tre ganger, Gyldendalprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen og en rekke andre litterære priser.

Aktuell: Samtalebok «Kamerat livet» av Kaja Scherven Mollerin, ny diktsamling «Piggeple» med Lotte Konow Lund i mars

Kilde: snl.no/Kolon Forlag

---