Kultur

Trettebergstuen: – Jeg vil at ungdommen skal lære om homokampen

Et lite stykke inn i Skeivt kulturår legger kulturminister Anette Trettebergstuen mer penger i potten til feiringen. De skal gå til å lære den skeive ungdommen at rettighetene deres ikke kom av seg selv.

Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister.

– Det er ikke gitt at de som er unge og skeive i dag, vet nok om historien og homokampen. Det syns jeg vi skal gjøre noe med, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Dagsavisen. Hun og Kulturdepartementet bevilger nå 500.000 kroner ekstra til «Skeivt kulturår», en offisiell markering av at det i 2022 er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. De ekstra midlene går til organisasjonen FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som planlegger en informasjonskampanje spesielt rettet mot ungdommen og unge voksne.

– Dette har vi tenkt på og planlagt siden før jul, at vi ønsket et historisk formidlingsprosjekt i Skeivt kulturår særlig rettet mot ungdommen. Vi er ikke sikre på at alle unge har et veldig sterkt forhold til homohistorien. Den bør formidles for at de skal forstå at grunnleggende menneskerettigheter ikke kommer av seg selv, sier Trettebergstuen.

– Betyr noe ekstra

Trettebergstuen er ellers veldig fornøyd med at det er nettopp hun som er kultur- og likestillingsminister i 2022, akkurat i det året Kultur-Norge skal markere 50-årsjubileet med en rekke små og store arrangementer over hele landet. Fra før har Kulturrådet bevilget 5 millioner til i alt 25 skeive prosjekter som sprer seg over ulike kunstfelt og innenfor arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Hun innrømmer at dette jubileet også betyr noe spesielt for henne personlig, ikke bare fordi hun er både kultur- og likestillingsminister, men også fordi hun selv er skeiv.

– Det er klart dette året og den historien betyr noe ekstra for meg. Det er jo på grunn av pioneren Kim Friele og de som sto på for å få avkriminalisert homofili, og siden tok kampen steg for steg, at jeg får lov til å leve et godt og fritt liv i dag. Det politiske er her personlig, og det personlige politisk, mener Trettebergstuen, som syns det er vemodig at Kim Friele, som døde i fjor høst, ikke får vært med på markeringen av Skeivt kulturår.

– Hittil har hun vært med på hvert eneste framskritt i homokampen, sier Trettebergstuen. Denne kampanjen rettet mot de unge blir litt i Kim Frieles ånd.

– Den forferdelige loven

Friele var en svært sentral bidragsyter til at et flertall i Stortinget til slutt ble enige om å endre straffelovens paragraf 213. Det skjedde 21. april 1972.

– Det er 50 år siden vi fikk endret den forferdelige loven, og 50 år kan virke som veldig lang tid. Men det er egentlig en ganske kort tid i historien vår. Innimellom der har man brutt skanse for skanse, med en bratt oppoverbakke for hvert eneste framskritt vi har fått. Det skal vi ikke glemme, mener Trettebergstuen.

Før straffelovens paragraf 213 ble endret i 1972, var det forbudt i Norge for menn å ha sex med hverandre. Grunnen til at Friele kunne stå fram offentlig som lesbisk allerede på 60-tallet uten fare for sanksjoner, var at loven ikke sa noe om kvinner. Friele ble en pioner i rettighetskampen, og ble også en av de første som inngikk partnerskap da partnerskapsloven kom i 1993. Først i 2009 trådte den nøytrale ekteskapsloven i kraft, også det en stor milepæl, ved siden av andre viktige steg: Som at homofili ble fjernet som psykiatrisk diagnose, og at det generelt ble forbudt å diskriminere på grunn av legning i det norske samfunnet.

– Kommer utrolig godt med

Friele var også i mange år leder og siden generalsekretær i Det norske forbundet av 1948 (DNF-48), forløperen til dagens organisasjon FRI, som nå får ekstra midler fra Kulturdepartementet.

– FRI forvalter arven etter våre forgjengere i DNF-48, og alle de som gikk foran og sørget for at vi nå i år kan feire at det er 50 år siden paragraf 213 ble opphevet, skriver dagens leder i FRI, Inge Alexander Gjestvang, i en e-post til Dagsavisen.

– Ekstra midler fra Kulturdepartementet til vårt arbeid med å synliggjøre historien og kampene for nye generasjoner kommer utrolig godt med. Vi er opptatt av å videreføre arven etter Kim Friele og alle andre som har betydd mye for oss som kommer etter. Vi gleder oss til å bruke 2022 til å fortelle historier og rette blikket både bakover i historien, utover i verden og framover mot kommende tider, sier Gjestvang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen