Svenskenes hoffskandale vekker fortsatt stor oppsikt

– Du kunne ikke framstilt kong Haakon 7 på denne måten, sier historiker Tor Bomann-Larsen. Han kjenner igjen kritikken mot «En kongelig affære» i svenske medier, fra debatten knyttet til NRK-serien «Atlantic Crossing».

[ Norsk dramas utfordring etter «Atlantic Crossing» ]

En kjent affære

«En kongelig affære» føyer seg inn i rekken av serier som «The Crown» og «Atlantic Crossing» og filmer som kinoaktuelle «Spencer» og «The Queen», hvor det diktes fritt rundt kongelige personer og kjente historier fra virkeligheten og nær samtid. Og hvor det er vanskelig å vite hva som er fiksjon og hva som er virkelig historie.

Serien som er ute på NRKs nettspiller har utgangspunkt i den såkalte Haijby-affæren, hvor restauranteier Kurt Haijby og kona Anna ble dømt for utpressing av det svenske hoff over en årrekke. Pengene fikk de for å holde tett om mannens angivelige seksuelle forhold med den svenske kong Gustav 5. TV-serien, som opprinnelig var fjorårets juledrama på SVT, byr på en egen oppdiktet versjon av dette kapitlet i svensk historie.

[ Kronprinsesse Märthas faktiske tid i Washington ]

Tvilsom historie

Kritikken av serien i mediene handler ikke om skildringen av kong Gustav 5 som homofil, eller at kongen ble tisket og hvisket om og karakterisert som «tennisspillende sydame». Reaksjonene handler blant annet om seriens påstand om at det var et kjærlighetsforhold mellom kongen og Kurt Haijby og skildringen av sistnevnte hovedperson i dramaet.

I «En kongelig affære» er Kurt Haijby en nedbrutt mann og et offer for svenske myndigheter som gjør alt for å holde kjærlighetsforholdet og svenskekongens legning skjult i en tid da homoseksualitet var tabubelagt og forbudt ved lov i Sverige.

Disneyfiksering og eventyr

Serien skriver om historien og gjør Kurt Haijby til en søt Disney-figur og et LHBT-ikon, fastslår kommentator Sanna Salomonssen i Görteborgs-posten. Samtidig unnlater SVTs juledrama unnlater å fokusere på problematiske aspektene ved Kurt Haijby som er kjent for ettertiden. Kurt Haijby hadde et langt kriminelt rulleblad, og skal blant annet ha blitt etterforsket for overgrep mot to mindreårige gutter på 1930-tallet, forteller kommentatoren.

I serien er dette omskrevet til forsøk på overgrep mot en gutt på 14. Dette er dramaturgiske grep som skal tilpasse historien til seriens framstilling av Haijby som et offer, og naiv restaurantdirektør med labradorøyne, skriver Salomonssen.

Kommentator Per Svensson i avisa Dagens Nyheter karakteriserer serien som et eventyr på linje med «Snehvit», hvor den onde heksa er byttet ut med en overstattholder som forfølger Kurt Haijby i to tiår. Han konstaterer også at serien er en påminnelse om at man ikke burde la historieskriving dikteres av TV-dramaturgi.

[ TV-serier: Frykten for å kjede oss ]

Forsvarer serien

Kritikken i svenske medier fikk dramasjef Anna Croneman i SVT til å rykke ut til seriens forsvar mens den gikk på svensk TV i romjula.

«Vi kombinerer dokumenterte fakta og kvalifiserte gjetninger om Haiby-affæren», skriver Croneman i Dagens Nyheter, og påpeker at Haijby-historien er full av motstridende fakta og oppfatninger. SVT har ønsket å la publikum danne seg en oppfatning av mennesket Kurt Haijby, skriver hun. Dramasjefen skriver også at det er mye som taler for at det var en kjærlighetsrelasjon mellom kongen og Kurt Haijby. Dette har derimot ikke forskningen knyttet til Haijby-affæren funnet bevis på.

Manusforfatter Bengt Baskered sier i et intervju med det svenske nyhetsbyrået TT at serien har tatt utgangspunkt i virkelige hendelser, men at det slett ikke er bevist at kongen og Haijby var forelsket i hverandre. Han følte derimot at et forhold var det mest logiske.

Kongelig underholdning

Tor Bomann-Larsen har sett «En kongelig affære» og sier seg enig i kritikken. Om virkelige personer og historier blir gjenstand for dramatiseringer i den grad at det blir historieforvrengning eller historieforfalskning har vi et demokratisk problem, mener han. Forfatteren og biografen bak en rekke bøker om det norske kongehuset ser samtidig hvor takknemlig virkelige personer som de kongelige kan være for TV- og filmskapere.

[ Sjekk våre strømme-oversikter over bra serier ]

– Det er klart kongeligheten har en egen magnetisme ved seg. En person som Gustav 5 er så kjent i Sverige at man ikke trenger å fortelle hvem dette er. Han treffer de brede lag av publikum helt automatisk. Men problemet oppstår når man dikter opp og lager løgnaktigheter som legger seg tett opp til den historiske sannhet. Det er problematisk når massemediene sprer det jeg kaller «fake history», sier Bomann-Larsen.

– Det er den politiske historien vår vi bygger samfunnet vårt på, og når NRK eller SVT går ut og presenterer sine serier som en forlengelse av den historiske virkeligheten virker det destabiliserende, sier han.

[ Denne vinterens drama-høydepunkter ]

Spekulerer i virkelighet

TV-kanalene spekulerer også i den tvetydigheten som preger miksen av fiksjon og virkelighet i serier som «Atlantic Crossing» og «En kongelig affære», synes historikeren og forfatteren. Etter hans oppfatning hviler det et ansvar på TV-kanaler og serieskapere å si tydelig fra hva som er fantasi og hva som er faktisk historie.

– TV-serier i denne sjangeren fascinerer og skaper interesse fordi de skaper inntrykk av at det som fortelles er potensielt sant. Det er denne «sannheten» som nagler oss til TV-skjermen. Skulle NRK eller SVT derimot si tydelig fra til publikum at dette er oppdiktet, og ikke sannhet, mister seriene det grepet som illusjonen av sannhet skaper. Det gjør ikke saken noe bedre at serieskapere også insisterer på at de har forsket og snudd alle steiner, for å skape inntrykket av at historiene de forteller kan ha vært sant. De spekulerer i at dette kunne vært virkelig, og denne virkeligheten er et vanvittig salgsargument, sier Bomann-Larsen.

Skapte stor skandale

– Haijby-affæren var kjent også her i landet. Dette var en kjempeskandale, og da historien kom ut vakte det voldsom oppsikt i mange land med monarkistiske system. Det vi vet er at det svenske hoffet utbetalte mye penger til ekteparet Haijby for å forhindre at Haijbys påstander kom ut. Men det er ikke dokumentert at Haijby hadde et forhold til kongen. Utbetalingene forteller at det svenske kongehuset var engstelig for kongen renommé. For det gikk en del historier om ham på denne tida. Det er dette utpresserne hadde å spille på, sier Tor Bomann-Larsen.

Oppstyret rundt Haijby-affæren svekket den avdøde kong Gustav 5s ettermæle, forteller han. I serien skildres kongen som en lidderlig og kjærlighetssøkende aldrende homofil mann, som forsøker å stoppe myndighetenes behandling av Kurt Haijby.

– Kong Gustav var en helt i Sverige etter krigen, siden han holdt landet nøytralt. Så kom denne historien. At skildringen av kong Gustav 5 i serien ikke har skapt stor indignasjon kan ha å gjøre med kong Gustavs angivelige nazisympatier. Du kunne ikke ha skildret en historisk person som kong Haakon 7 på denne måten, sier Tor Bomann-Larsen.

– Kritikken mot «En kongelig affære» forteller at komplekse historier som dette kanskje heller bør være gjenstand for dokumentarer framfor historiske romaner og serier, sier Tor Bomann-Larsen.

[ Årets TV-høydepunkter ]

Manglende informasjon på NRK TV

SVT har opplyst publikum om at «En kongelig affære» er en serie «basert på virkelige hendelser». NRK har hatt serien liggende på NRK TV siden 1. januar, uten informasjon om at publikum om den er fiksjonsbasert. En kortfattet omtale av serien på NRK TV gir derimot inntrykk av at «En kongelig affære» forteller om en reell historisk hendelse.

«Kong Gustav V innleder et forbudt kjærlighetsforhold med Kurt Haijby. Det fører til en av groveste rettsskandaler i Sveriges historie.»

Den kortfattede presentasjonen på NRK TV har en ren praktisk forklaring, sier dramasjef Ivar Køhn i NRK til Dagsavisen.

– Grunnen til at serien er omtalt på denne måten, er at det bare er plass til 150 tegn i en tekst som dette. Det er av rent praktiske årsaker. At det ikke står noe om at serien er delvis basert på virkelige hendelser er ikke bevisst fra vår side. Ettersom det ikke blir informert om seriens bakgrunn i selve episodene heller, vil vi legge til informasjon om dette i presentasjonen av serien på NRK TV, sier Ivar Køhn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen