Ny sesong: «Hver gang vi møtes» forandrer det norske musikklivet

På Spotifys liste over de mest strømmede artistene i Norge i 2020 finner vi bare to norske navn. På 7. plass, mellom Billie Eilish og Kanye West er «Hver gang vi møtes». Det finnes mange metodiske innvendinger mot å regne et TV-program som én artist på denne måten, men det er likevel en indikasjon på at musikken fra serien lever sitt eget liv, i langt større grad enn sangene fra Melodi Grand Prix. Eneste ordentlige norske artist blant de ti mest spilte på Spotify er Tix, på 2. plass.

Når sesong 10 av «Hver gang vi møtes» begynner med nettopp Tix som hovedartist ligger det altså an til en umiddelbar suksess. Jeg tilhører dem som fikk vel mye av Tix i beste sendetid i året som gikk, men ser ikke bort fra at han kan «by på seg selv» på nye måter her. Jeg håper bare vi slipper å høre noen av deltakerne framføre hans «Sjeiken 2015», den der med «i natt er det lov å være hore». De andre som er med i år er Maj Britt Andersen, Jarle Bernhoft, Øystein Greni, Anna Of The North (Anna Lotterud), Myra (Regina Tucker), Arif og Stig Brenner. Sistnevnte er bare med i andre del av sesongen, ifølge TV2 på grunn av kolliderende avtaler i innspillingsperioden, eller “mindre stress”, som han sier i et intervju med VG onsdag.

[ Sondre Justads ekstraordinære reiser ]

For eventuelt nye seere skal vi forklare at «Hver gang vi møtes» er et program der 7–8 artister bor sammen i ei uke, og får hver «sin dag» der de andre skal synge versjoner av sangene deres. Ingen blir stemt ut underveis, alle er vinnere til slutt. Mellom disse sangene snakker hver ukes hovedperson om livet sitt, ofte følelsesladede beretninger som får alle til å ta til tårene. Folk flest er ikke så interesserte i musikk at de hadde sett på uten dette elementet, men på kjøpet får de altså høre veldig mange sanger de ellers ikke hadde visst om, og lært mye om norsk pophistorie. Alle disse følsomme historiene vekker anstøt hos noen. Selvfølgelig kunne artistene bare repetert de offisielle historiene om karrierene sine og hoppet over de vanskelige sidene, men gjett hva skeptikerne hadde sagt da? Årets sammensetning av artister fører neppe til færre dramatiske fortellinger fra fortida.

[ De beste filmene på Netflix ]

Første gangen jeg hørte om dette opplegget var i et møte med Øystein Dolmen i 2011, der han begynte å snakke om programmet han nettopp hadde vært med å spille inn: – Det var ganske nifst. Det går jo alltids an å lure seg til å spille andre sine låter på scenen, men å synge dem for dem du har stjålet dem fra, som sitter rett foran deg, det er skummelt, fortalte han. Og omvendt? – Det var artig å oppleve hvordan de trakk låtene mine inn i sitt eget univers, mente han. Denne første sesongen hadde Dolmen selskap av Anne Grete Preus, Jan Eggum, Elvira Nikolaisen, Vinnie Sauvik, Halvdan Sivertsen og Bertine Zetlitz. Her kom den aller største suksessen gjennom de ti årene, Vinnies tolking av Halvdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland», som introduserte sangen for en ny generasjon.

[ Trond Granlund synger Jokke: Han hadde alt  ]

Mye er nytt denne sesongen. Programmet er flyttet til Kjerringøy i Nordland. Den velkjente vedstablene bak artistene er byttet ut med nordnorsk panoramautsikt i sommerlys. Kommune, fylkeskommune og et lokalt kulturprosjekt punger ifølge NRK ut med over 8 millioner offentlige kroner for å være vertskap de tre neste årene. HGVM er altså høyt verdsatt, også bokstavelig talt.

Musikkprodusent Pernille Torp-Holte har takket for seg etter å ha vært med siden starten. Hun har ikke latt artistene ta de letteste, mest opplagte valgene, men satset på overraskende sammensetninger som ofte har gitt full uttelling, både for sangere og seere. HGVM har blitt et program der man tar farvel med sine musikalske fordommer, og søt musikk oppstår i de rareste konstellasjoner. Hvor skulle man ellers fått høre at Tone Damli kan være en av landets fineste countrysangere?

Det går godt an å si at HGVM har forandret det norske musikklivet. Som vi var inne på da vi i forrige uke fortalte om årets mest spilte sanger i Norge: Det er ikke sikkert at Chris Holsten hadde vært en av de største artistene i 2021 om det ikke hadde vært for dette programmet. Derfra huskes Holsten best for sin versjon av Odd Nordstogas «Ein farfar i livet», med sin egen farfar på trekkspill. Et biprodukt av deltakelsen var den etterfølgende duetten med Frida Ånnevik i «Hvis verden», som ble en av den første koronatidas mest spilte sanger, og vant publikumsavstemningen om årets låt i Spellemannprisen. Morten Abel og Bertine Zetlitz er blant dem som begynte å lage sanger på norsk etter å ha vært med her, og Eva Weel Skram har sagt klart fra om at HGVM var den direkte årsaken til at hun gjorde det.

[ Årets mest spilte norske sanger: Alle synges på norsk ]

Mange har fått høre sine sanger som opprinnelig ble skrevet på engelsk framført på norsk for første gang, av artister som har oversatt dem selv, og gitt dem en ny identitet. Å oversette norske tekster til engelsk har vært et mer sjeldent, og egentlig poengløst fenomen. Vi har allerede fått et glimt av Tix der han i Øystein Grenis program gjør «Girl In Oslo» til «Jenta i Oslo» – en så egenrådig tolkning at jeg tror han hadde sluppet unna med å gi den ut som en helt egen sang. Jeg hadde en drøm om å høre Jarle Bernhoft framføre «Girl In Oslo» på kompet til Temptations «Papa Was A Rolling Stone», men det får altså bli en annen gang. Sånt er kanskje bare for oss som er sykelig opptatt av coverlåter, mens «Hver gang vi møtes» har lyktes med å appellere til svært mange. Selv om det altså også er ganske kult!

20 fremragende coverlåter fra ti år med «Hver gang vi møtes» (originalartist i parentes).

1. «Røta» – Tuva Syvertsen (Aslag Haugen/Hellbillies) (Strengt tatt er originalversjonen «Excuses» med HGH- Hagfors/Gebhardt/Haugen).

2. «Styggen på ryggen» – Jonas Fjeld (OnklP)

3. «A Picture Of My Dad And I» – Tone Damli (Claudia Scott)

4. «E-ore» – Eva Weel Skram (Ravi)

5. «Farvel til deg» – Frida Ånnevik (Odd Nordstoga)

6. «Rykte» – Lars Lillo-Stenberg (Anneli Drecker/Bel Canto)

7. «Over You» – Inger Lise Rypdal (Thom Hell)

8. «Lydia» – Ole Paus (Morten Abel)

9. «Nå sitter jeg her» («Sitting Down Here») – Magnus Grønneberg (Lene Marlin)

10. «Å gjev du batt meg» – Odd Nordstoga (Tuva Syvertsen/Valkyrien Allstars)

11. «Jeg er faen meg det beste som har skjedd deg» – Marion Ravn (Hans Petter Aaserud/Trang Fødsel)

12.«Last Days and Nights Of Rock’n’roll» – Elg (Simone Eriksrud)

13. «Siste reis» – Unni Wilhelmsen (Henning Kvitnes)

14. «Gjør så godt du kan» – Henning Kvitnes (Admiral P)

15. «Ryktet forteller» – Anne Grete Preus (Jan Eggum)

16. «Bli hos mæ te dagen kjæm» (Till The Morning Comes) – Bjarne Brøndbo (Jonas Fjeld)

17. «Dagane» – Linnea Dale (Odd Nordstoga)

18. «Midt på natta» – Eldar Vågan (Åse Kleveland/J.J. Cale)

19. «Kjærlighet så sterk» («Love Denied») – Halvdan Sivertsen (Elvira Nikolaisen)

20. «Klokka er mykje no» (Klokken er mye nå») – Simone Eriksrud (Lars Lillo Stenberg/deLillos)