Kultur

Trond Granlund synger Jokke: – Han hadde alt!

Årets julegave fra Trond Granlund er en gripende versjon av Joachim Nielsens «Verdiløse menn». På nyåret kommer et helt album kalt «Sanger jeg lærte av Jokke».

– Jokke skrev stadig bedre tekster. Med melodier som alltid var fine. Og så var han en mye bedre vokalist en mange var klar over. Da hadde han alt, mener Trond Granlund. Nå er han spent på å høre hva fansen til Joachim Nielsen mener om de nye tolkningene av sangene hans.

«Verdiløse menn» er første forsmak på albumet som kommer neste år. Trond Granlunds versjon er veldig stille og nedpå i forhold til det mer konfronterende uttrykk til Joachim Nielsen .

– Spør du meg, så er det en enda bedre versjon på albumet enn den jeg har gitt ut nå. Den går i halve tempoet av den dere har fått høre. Da kan du tenke deg hvor sakte den går, sier han.

Albumet er så godt som ferdig innspilt. Det eneste som gjenstår er å sette punktum for «Her kommer vinteren», en sang Granlund nødig vil slippe taket i før han synes den er blitt perfekt.

Sang med Jokke selv

Trond Granlunds senere album har ofte vært tematiske, som «Sanger jeg lærte av faren min», «Min tanke er fri – arbeidersanger» og «Skogsslusken», med tekster av Hans Børli. Arbeidet med sangene til Joachim Nielsen begynte for et år siden, da Granlund og bandet hans etter et halvt år nedstengning ville finne noe fornuftig å bruke tida på:

– Vi ville holde musikken ved like, så vi øvde litt, spilte noen gamle av låtene mine, men så ville jeg gjerne jobbe med noe nytt materiale. Så kom ideen om å gjøre Jokke.

Trond Granlund fikk gjort to plateinnspillinger sammen med Joachim Nilsen før han døde. Først i 1995, da Granlund inviterte ham med på en versjon av Bjølsen Valsemølles «Vaterland bru» på albumet «Tida ere ingen som kan snu».

– Jeg henta ham på Carl Berner der han bodde da, vi dro innom Rema og kjøpte en pose øl, og så dro vi i studio og la på sangen vår. Til slutt sto vi der og kora i én mikrofon, vi to og Trond Ingebretsen, som har skrevet sangen.

Ikke så lenge etterpå sang de inn en ny sang av Nielsen sammen, «Ute av byen», for albumet «Bilder inn i huet» i 1997. Med en annen fremgangsmåte, siden Nielsen kom i studio med kassegitaren og ledet an. Men sangen rakk ikke å bli mikset ferdig før albumet kom ut, og ble liggende til Granlunds «På vei til rock’n’roll» i 2002. I mellomtiden hadde Joachim Nielsen spilt den inn selv, på albumet «Trygge Oslo» med Tourettes i 1997.

– Duetten vår er som to kompiser som kunne tenke seg å komme seg ut av miljøet i byen. Med ham alene er den mer en kjærlighetshistorie, mener Granlund.

Lånte westernfilmer

– Etter at vi ble kjent, dro jeg ofte ned til ham og kjæresten, og prata med dem. Jeg lånte noen gamle cowboyfilmer av ham, som vi likte begge to. Jeg har noen av dem ennå, som jeg aldri fikk levert tilbake. Det var nesten blitt et vennskap. Så ringte han fra puben en kveld, og lurte på om han kunne få låne noen penger. Jeg dro ned og ga ham en tusenlapp. Han hadde ikke forlangt fem øre for å være med «Vaterland bru», så den fortjente han.

Det paradoksale i denne historien er at Trond Granlund hadde ikke hadde så stor sans for Jokke & Valentinerne i utgangspunktet.

– Jeg var litt ferdig med punken da de kom, da var jeg et annet sted musikalsk, sier Granlund, som i de årene Jokke spilte seg opp i undergrunnen selv var en av landets største popstjerner.

– Hadde det ikke vært for sønnen min, så hadde jeg ikke catcha det, forteller Trond Granlund.

For sønnen Tommy hadde lært seg å spille gitar, og kom til far for å få hjelp til å finne fram til akkordene i sangene til Jokke. – Da hørte jeg at det var mer der enn jeg hadde trodd, selv om de låt mer støyende enn jeg vanligvis er glad i.

I dag spiller Tommy Granlund i bandet til far, og har en sentral rolle på det kommende albumet. Han har argumentert for å ta med noen flere sanger fra den tidlige Valentinerne-æraen, siden Trond selv er mest glad i de senere, men ofte litt undervurderte sangene til Joachim Nielsen.

– Jeg syntes tekstene hans ble enda sterkere da. Det virket som har var klar over hvilken vei det bar, så de greip meg mer. Og Tourettes spilte hakket bedre og strammere enn det hørtes ut på de to-tre første platene. Jeg har med skam å melde vært litt mer opptatt av kvalitet i musikk enn jeg kanskje burde.

Glad i å drikke

Trond Granlund har lagt grunnlaget for de nye tolkningene alene med gitaren, og så har resten kommet etterpå, med bandet hans og produsenten Roar Vangen. Målet har vært å komme langt bort fra originalen, og sette sitt personlige preg på sangene.

– Den jeg kanskje liker best av disse sangene er «Ingen har skylda», som jeg var veldig nervøs for at jeg ikke skulle gjøre bra nok, avslører han.

Andre sanger Granlund har tatt for seg fra de seneste årene før Joachim Nielsen døde i 2000 er «De fire årstidene», og den Alf Prøysen-aktige «Byromanse». Han begynte arbeidet med albumet med en annen av sangene som han likte best, «Aldri stol på en fyllik».

– Er dette sanger du kan forholde deg til personlig?

– Jeg var gjennom den livsstilen i ungdomsårene. Jeg var glad i å drikke en stund, men jeg greide å komme meg ut av det. Nå har jeg ikke smakt alkohol på åtte år. Jeg prøver å holde meg frisk, og bli gammel, sier Granlund.


Joachim Nielsen og Trond Granlund  i studio sammen i 1995, med Nils Halleland (t.v) og Trond Ingebretsen (t.h.)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen