– Et stort øyeblikk på så mange vis

Da snakker Kajsa Balto ikke bare om seg selv som artist, der hun kaller julekonsertopptredenen – hvor hun står på artistlisten sammen med blant andre Jan Eggum og Astrid S – for «kanskje det største øyeblikket i min musikalske karriere så langt»:

– Det var mange aspekter ved denne kvelden. Pappa fikk komme og se, han satt i kirken. Jeg håper og tror pappa følte det som en slags oppreisning. Det var et stort øyeblikk for ham å se datteren synge julesanger på samisk på NRK, med Kringkastingsorkesteret, i denne kirken.

Nå før jul sender NRK to programmer som hver for seg løfter fram ny samisk musikk. Allerede onsdag viser de Marja Mortenssons urframføring av sitt nye album fra Røros tidligere i år, mens Balto trår til med en annerledes – svært vakker og høytidsstemt – versjon av «O helga natt», som mange har et forhold til. I Baltos nordsamiske versjon heter den «O bassi idja». Den er også å høre på Baltos kritikerroste julealbum, som hun laget etter selv å ha savnet mer ny julemusikk på samisk.

– Det kommer enorme mengder julemusikk hvert år, mye nyskrevet, på alle mulige språk – men ikke så veldig mye på samisk. Vi er jo ikke så mange som snakker det heller, sier hun skrått. Men særlig etter at hun selv ble mor, oppdaget Kajsa Balto betydningen av samiskspråklige julesanger – som ikke bare er hentet fra salmeboken.

– Det ble viktig å spille julemusikk på samisk hjemme for det er en viktig kanal, en bra måte å lære seg språket på: Det er sanger som hentes frem hvert år, som man lærer seg å synge med på.

[ Dagsavisens intervju med Marja Mortensson: – Det er alltid noen kamper som må tas, sier Marja Mortensson (+) ]

Julejoik

Nå har hun fylt på med sine egne, nyskrevne julesanger på samisk – inklusive en julejoik, som hun sier mange har spurt etter.

– Jeg er ikke kjent med noen, jeg fant ingen rene julejoiker da jeg begynte å lete. Så nå har jeg laget iallfall én! smiler Kajsa Balto.

Noe som gjør at Baltos julemusikk får flere lag, er nettopp at hun har med både tradisjonssalmer og joik. Hun er ikke den første som blander de to i samme låt, men hun sier man må «vite hva man gir seg i kast med».

– Det er jo en historikk som er litt vanskelig: Joik har vært bannlyst og syndig og det er litt spesielt å blande det inn i kristen religiøs tekst. Jeg måtte gå mange runder med meg selv på hvordan jeg skulle løse det. Som med instrumentering: Om jeg kunne spille rammetromme når jeg synger en salme, sier hun – og viser til hvordan rammetrommene ble konfiskert og brent.

Plater med samfunnsansvar

Han som produserte Kajsa Baltos juleplate, og har arrangert låtene hun opptrer med for Kringkastingsorkesteret, heter Jakop Janssønn. Han spiller også perkusjon i sørsamiske Marja Mortensson Trio, og produserte i sommer barneplaten «Mánáidmeannu» – med ti nye barnesanger på tre samiske språk.

– Disse tre platene føles som viktigere enn mye annet; som et samfunnsansvar utover «bare» å være kunst, sier Janssønn, også en dyktig jazzmusiker med egne prosjekter.

– Siden språket er utrydningstruet er det behov for nye låter og nytt innhold, sier Jakop Janssønn – som selv akkurat er blitt far. Det har gjort ham enda mer oppmerksom på hvor viktig språk er for kulturen.

Språket er virkelig en gave. Mesteparten av kulturen er i språket, enten det er norsk eller samisk. Det er en sterk identitetsbygger. Det er derfor det er så bra med Kajsa og Marja – de gjør dette for noe som er større enn bare det å være artister.

[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg håper vi om ti år kan se en generasjon samer som er stoltere enn jeg noensinne har vært  ]

– Føler seg liten

NRK sender denne uken også hele urfremføringen av Marja Mortenssons oppsiktsvekkende, nyeste album i Røros kirke i oktober – i samspill med Kringkastingsorkesteret, som også er med på platen.

– Det var fullt hus da vi spilte, og jeg tenkte for meg selv at her er det tusen mennesker og det er flere enn de som snakker sørsamisk, sier Janssønn, som roser KORKs oppriktige interesse og engasjement for samisk kunst:

– Man føler seg liten i storsamfunnet når man jobber med samisk kunst. Derfor betyr julekonserten enormt mye for meg, det er unikt å få jobbe med Kringkastingsorkestert, som er landets beste orkester og band.

Marja Mortensson skriver i en epost til NTB at hun synes det er virkelig flott at NRK dokumenterte hennes verk og laget en TV-sending av det.

– Det er veldig viktig og riktig at det samiske er fremtredende i alle NRK sine kanaler. At det er medieinnhold på alle samiske språk er noe jeg selv setter pris på. Og det trengs i hvert fall inn i de større kanalene – skal vi synes i majoritetssamfunnet, lyder det fra Mortensson, som håper hennes bidrag kan inspirere andre til å jobbe for også lule- og sørsamisk innhold fremover.

[ Årets julegave fra Trond Granlund er en gripende versjon av Joachim Nielsens «Verdiløse menn» (+) ]

– Utfordrende

At det lages nytt innhold er med på å holde et språk i live, ifølge Jakop Janssønn.

– Siste samiske spillefilm laget i Norge var «Kautokeinoopprøret» for 13 år siden! Jeg vet om foreldre som piratdubber animasjonsserier for barna sine, forteller Tromsø-fødte Janssønn. Selv hadde han ikke hadde samisk som førstespråk, slik som samboeren. De snakker samisk til datteren hjemme, men bor i Oslo.

Derfor har samiskspråklige «Frozen», musikk og annen kultur på samisk en viktig rolle for å skape stolthet og en følelse av at språket har en verdi, forklarer Janssønn, som har vært med på å lage arrangementer for barn på Samisk Hus.

– Barn skjønner fra de er veldig små at samisk er et minoritetsspråk. At det er liten vits i for dem å snakke samisk, når bare mor og eller far gjør det og de også forstår norsk. Man må jobbe ganske hardt for å holde det i live! For det er få arenaer der samisk passer inn, samtidig som selvtilliten i språket kommer av synlighet og en kulturell trygghet. Er du ikke en del av et samisk kjerneområde, eller har en familie som er språklig og kulturelt sterk, kan det være utfordrende å ta vare på språket, avrunder produsenten og musikeren.