– Burde vi ikke heller koste på oss en real oppgradering i helsevesenet, enn å stenge ned kulturen?

– Ikke uventet. Men ikke mindre dramatisk av den grunn, sier Morten Gjelten til Dagsavisen, som en umiddelbar reaksjon på Kulturrådets statistikk for 2020, «Kunst i tall».

Gjelten er direktør i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Det er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for profesjonelle, offentlig støttede teatre, orkestre, ensembler, kor og lignende virksomheter innen musikk og scenekunst.

53 prosent nedgang

«Kunst i tall» er Kulturrådets årlige oppsummering av omsetningen innen musikk, scenekunst, litteratur og visuell kunst i Norge.

Scenekunst hadde en prosentvis nedgang på 53 prosent i 2020

—  «Kunst i tall»

Rapporten for koronaåret 2020 viser at framføring av musikk og scenekunst ble hardest rammet. Begge hadde en prosentvis nedgang på hele 53 prosent fra 2019 til 2020. Totalt hadde scenekunstfeltet en samlet inntekt på 603 millioner i 2020, mot 1,295 milliarder i 2019.

[ «Lykkeland» er tilbake med sesong to: – Fy fader, som produsentene har stått på for å kunne holde en hel næring i aktivt arbeid! (+) ]

– Rapporten gir oss et godt bilde av hvilke konsekvenser pandemiens første år har hatt, og vil være et viktig utgangspunkt når vi fremover skal foreslå virkemidler og tiltak som kan bistå sektoren til å bli mer levedyktig og mer mangfoldig enn noen gang, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet, i en pressemelding.

Forholdsmessig?

Regjeringen ved kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har allerede varslet at stimuleringsordningen for kultursektoren gjeninnføres med tilbakevirkende kraft fra 8. desember.

[ Trettebergstuen: – Dette er et viktig bidrag til hele verdikjeden i kulturbransjen fordi den hjelper arrangører å overholde økonomiske forpliktelser ]

Morten Gjelten i NTO er takknemlig for økonomisk kompensasjon for tapene teatrene, orkestrene og de andre medlemmene hans lider. Men han etterlyser også debatt om det som ikke handler direkte om penger og kompensasjon, men om kulturens plass i samfunnet.

Det må være lov å stille spørsmål rundt forholdsmessigheten i tiltakene.

—  Morten Gjelten, NTO-direktør

– Vi er selvsagt solidariske med de i frontlinja, og prøver ikke å jukse på oss medisinsk kompetanse. Men det må være lov å stille spørsmål rundt forholdsmessigheten i tiltakene. Burde vi ikke heller koste på oss en real oppgradering i helsevesenet for å hindre at det hele tida står i fare for å knele, heller enn å stadig vekk stenge ned kulturen? spør han.

[ Julenissen er homofil i denne nye reklamen. Det er det mange som elsker. Og hater ]

– Se på sykehusene

Særlig i Oslo var store deler av kulturlivet komplett nedstengt i flere uker og måneder i 2020. I resten av landet var mer åpent i lengre perioder, men med strenge restriksjoner på antall publikummere per forestilling.

Hvorfor mener myndighetene fortsatt at det er nødvendig å legge de strengeste restriksjoner på oss?

—  Morten Gjelten, NTO-direktør

– Det vi har kunnet tilby publikum har vært trygt, godt innenfor smittevernregler. Det er svært få registrerte smitteutbrudd hos kulturaktørene NTO representerer. Så hvorfor mener myndighetene fortsatt at det er nødvendig å legge de strengeste restriksjoner på oss, når vi vet at det er langt flere som smittes i private sammenkomster? Vi kan ikke fortsette å berge intensivkapasiteten på sykehusene ved å stenge idrett og kultur. Vi er ikke lenger i den aller første fasen av pandemien, da alt var kaotisk og nytt. Etter snart to år med dette, må vi kunne forvente litt mer målrettede tiltak, sier Gjelten.

[ Julefilm! Her er lista over favorittene du må se igjen. Og igjen. Og igjen ]

Grunnlovsvern

NTO-direktøren peker på at kulturfeltet faktisk har særskilt vern i Grunnloven, sammen med universiteter og høyskoler, samt media.

– Media, universiteter og kultur er sidestilte som deler av ytringsfrihetens infrastruktur. Hadde man stengt pressen, hadde det blitt bråk. Dere hadde ikke funnet dere i det. Hadde man prøvd, hadde media kjapt ordnet seg unntak fra restriksjonene, det er jeg sikker på. Men de store teatrene og andre kulturinstitusjonene er også ytringsarenaer. Når de stenges, mister vi deres bidrag til ytringsrommet. Det er tankevekkende at man så lett legger de strengeste restriksjonene på kulturlivet, universitetene og høyskolene, når de ifølge Grunnloven er så viktige, sier Gjelten.

[ Student i koronatid: – Pandemien ødela alt (+) ]

Publikumsmøter

Etter 21 måneder med varierende nivåer av restriksjoner overfor kulturlivet, frykter NTO at også publikum skal begynne å oppføre seg annerledes.

[ Er dette årets vakreste juleplate? Dagsavisens anmelder tror kanskje det (+) ]

– Meningen med disse institusjonene er møtet med publikum. Du reparerer ikke det forholdet ved bare å holde institusjonene økonomisk i live. Foreløpig kan vi krysse fingrene for at folk lengter etter levende møteplasser, og vender tilbake, sier NTO-direktøren.

Store utfordringer

Men stadige avlysninger og utsettinger fører til flere problemer for teatre og andre. Morten Gjelten nevner noen:

Hele bransjens infrastruktur, hele økosystemet, kan bryte sammen.

—  Morten Gjelten, NTO-direktør

– Når framtida er usikker, blir forhåndssalget dårligere. Det gir større usikkerhet rundt framtidige inntekter. Det igjen betyr at man ikke vet om man kan ta sjansen på å hyre inn frilansere til nye prosjekter. Hele bransjens infrastruktur, hele økosystemet, kan bryte sammen. Små, frittstående aktører, for eksempel et lite firma som driver med lyd og lys, må legge ned. Samtidig hoper det seg opp med forestillinger som er ferdigprodusert, men aldri har blitt vist. Det er dessuten ekstra dyrt å sette opp forestillinger når man må ta hensyn til smittevern. Lavere inntekt og høyere kostnad er en dårlig kombinasjon, sier Morten Gjelten, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Teater- og Orkesterforening.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta: «Kunst i tall» 2020

• Også musikkbransjen så en markant nedgang i 2020. Den var på 33 prosent, fra 5,3 milliarder kroner i 2019 til 3,5 milliarder i 2020.
• Litteratur og det visuelle feltet kunne begge rapportere om inntektsøkning i 2020.
• Litteraturbransjen er det største kunstområdet. Inntektene der har sunket hvert år fra 2013 til 2019, men økte med fem prosent fra 2019 til 2020. Omsetningen var på rundt 6,3 milliarder kroner.
• Det visuelle kunstfeltet hadde en samlet inntekt på nærmere 2,8 milliarder i 2020. Det er en økning på 48 prosent. I rapporten skriver Kulturrådet imidlertid at inntektene i dette feltet blir særlig påvirket av salg av enkeltverk til store summer. I 2020 ble det eksportert kunstverk for over 1 milliard kroner. Det er seks ganger så mye som i 2019, og påvirket de samlede inntektene i bransjen.
• Også innen litteratur og visuell kunst gikk inntektene fra framføring ned, men disse utgjør en mindre del av de samlede inntektene enn for musikk og scenekunst.
• De samlede inntektene i alle de fire kunstbransjene i 2020 var 13,3 milliarder kroner, mot 14,2 milliarder i 2019. Dette inkluderer inntekter i Norge og fra utlandet for alle fire.