Kultur

Sondre Justads ekstraordinære reiser

Etter bare fire nye sanger på fire år skal vi omsider får høre mye mer til Sondre Justad framover. Først med TV-programmet «Haik», som har premiere 16. desember.

På nyåret kommer et nytt album med Sondre Justad. Etter utgivelsen av dette kommer to konserter i Oslo Spektrum i mars. Til sommeren gjør han en håndfull festivaler i headliner-posisjon, med opptredener i store format bygget på Spektrum-konsertene.

– Og så skal jeg ut på bygda igjen, og spille i alle kriker og kroker av landet, lover han.

Nesten, i alle fall.

– De nye innstrammingene er naturligvis ganske skummelt og ubehagelig å ha hengende over seg. Men vi lever i troen på at konserter skal gå som normalt igjen i mars.

Hjem til Lofoten

Først kommer imidlertid Sondre Justad tilbake i «Haik» i NRK TV, der programleder Christine Dancke tar med artister ut på tur for å møte sine fans og spille i overraskende omgivelser. Sondre Justad kom hjem til Lofoten, midt i karantenetida, men fikk i beste kohortstil spille for 200 for første gang på lenge.

– Jeg visste på forhånd at vi skulle til Lofoten, og at bandet mitt skulle være med, men ikke om vi skulle spille for fem eller 100 mennesker. Det ble veldig sterkt. Jeg gråt mye den dagen, og gråt mye på konserten også. Jeg hadde ikke vært rundt så mange folk på veldig lenge. Så kom jeg ut der og møtte familie og venner, og 200 mennesker som hadde kommet fra hele landet, sier han.

Sondre Justad kommer hjem til Lofotoen i "Haik" på NRK, med programleder Christine Dancke.

Nye sanger

Sondre Justads mange venner har fått tre nye låter å korte ventetida med i løpet av dette året. Siden albumet «Ingenting i paradis» kom våren 2018 hadde han i tillegg til disse bare gitt ut «Fontena på Youngstorget», sommeren 2019.

– Det høres kjempelenge ut når du sier det sånn. «Fontena på Youngstorget» var en liten «luring», en festivallåt, som ikke skal være med på albumet nå. Men jeg skulle ta en lang pause for å skrive nye sanger etter turneen i 2019. Så kom covid, og forlenget denne pausen med et år til. Men det ga meg mer tid til å leke i studio og eksperimentere. Jeg tror mange velstående mennesker har hatt godt av denne perioden, i et lengre perspektiv. Inkludert meg selv. Selvfølgelig har det vært utfordrende og tøft også, men at man blir tvunget til å stoppe opp, finne ut hva som virkelig betyr noe og pause det evige jaget, det tror jeg har vært sunt, sier Sondre Justad.

To av de tre nye sangene hans har et ganske mørkt innhold: «Sorry» (med Musti) og den nye «Pause fra mæ sjøl».

– Den siste er uttrykk for en uventet, intens indre uro. Den varte ikke så lenge. Det var noe jeg kjente på ei natt. Det eneste jeg klarte å tenke den natta var å få det ut av kroppen, at jeg måtte skrive denne ned for å se det utenfra, forklarer sangeren.

– «Sorry» handler mer om å rote seg bort og ikke være på plass i seg sjøl over en periode. Men de to er beslektet. Det vil jeg si at flere av de låtene som kommer også er. Mange er selvransakende, der jeg stiller meg selv slike spørsmål. De går litt tilbake til starten, til «Riv i hjertet», men den sangen sto tematisk alene på det første albumet. Der handlet de andre om kjærlighet, mens «Riv i hjertet» stilte mer eksistensielle spørsmål, om «kæm æ e, og ka e skal».

Kjenne på livet sammen

Det har allerede gått seks år siden vårt første møte med Sondre Justad, da han skulle til å gi ut «Riv i hjertet». Han snakket om å ta seg tid til å kjenne på å være i live, og å «få noe ut av livet» Om rom for større følelser og kjenne at «det riv litt».

– Jeg skriver helst når jeg opplever livet som utfordrende. Jeg skulle vært bedre til å skrive om de gode følelsene også. Hos meg er det ofte musikken som gir håp, men tekstene representerer tvil. Jeg vil at folk skal rope ut «Pause fra mæ sjøl» i lag på konsertene, kjenne at man ikke er en raring som sitter for seg sjøl og plages med sine greier, men at vi alle kan kjenne på det, og rope det ut sammen. I noen av sangene mine, i «Fontena på Youngstorget» og «Ikke som de andre», der det ikke er noe tvil, men bare glede og håp. «Ikke som de andre» har jeg merket har betydd veldig mye for mange, at vi skal tørre å være ulike mennesker og være seg sjøl.

For første gang har Sondre Justad jobbet med bare én fast produsent på hele albumet. Svenske Calle Ask, som også har produsert de tre første singlene som har kommet i løpet av 2021.

– Før var samarbeidet vårt mer proft organisert. Jeg reiste til hans studio i Sverige, men nå har han også bodd på madrass på golvet i leiligheten min i Oslo, med studioriggen over senga. Jeg inviterte ham også til Lofoten, vi var i lag der i noen uker der, han spiste frokost og middag med ho mamma og min stefar Pål. Dette har nok påvirket samarbeidet.

En ny frihetsfølelse

I sin omtalte pause, men før pandemien slo ned, tok Sondre Justad seg tid til en tur til Latin-Amerika.

– Jeg reiste rundt i Colombia og Costa Rica et par måneder, uten at jeg hadde bestilt overnattinger eller reiser på forhånd. Jeg møtte ulike folk, og fikk kjenne på hva lykke virkelig kunne være, på en måte som ikke handler om ting eller karriere. De nære, enklere gledene. Jeg har spilt med gatebarn og med eldre i favelaene. De hadde en egen gnist, jeg så gleden i øynene deres når vi spilte. Møtene gjorde veldig sterkt inntrykk. Noen av tekstene til de nye sangene skrev jeg mens jeg var der. Vi plasserer lykken så høyt over horisonten at den kan være vanskelig å få tak i.

– Jeg kom fra en hverdag med turnéleder og dagsplaner, som viste når jeg skulle spise og når det var lydsjekk. Jeg ville ikke bli passet på, men kjenne på en ungdommelig naivitet og frihetsfølelse. Snakke med hvem som helst, hvor som helst. Jeg bodde i rom med seks andre jeg ikke kjente fra før. Det var uvant, men ble veldig fort ufarlig. Jeg hadde lyst til å ta med meg den tilstedeværelsen og lekenheten hjem, Jeg klarte det i noen måneder, men etter hvert vente jeg tilbake til det norske.

Reisen til Spektrum

Tilbake i det norske kom ideen om en konsert i Oslo Spektrum, med en dristig metode å selge billetter på. Sondre Justad begynte med én blodfan, Victoria, som fikk invitere fem venner til å kjøpe hver sin billett. Hver av disse fem fikk invitere nye fem, og på denne måten ble Oslo Spektrum så godt som utsolgt 26. mars, uten at det var offentlig kjent at Justad skulle spille der. Først da det ble satt opp en ekstrakonsert dagen før ble arrangementet annonsert.

– Jeg hadde sett for meg å få laget et slags slektstre, som viser hvem som har invitert hvem. Dette viste seg å være for dyrt å få til, og ikke helt innenfor personvernmessig. Men meningen er å komme tett på hverandre, og bli bedre kjent, sier artisten.

– Jeg vil at dette skal være mer enn en stadionkonsert. Mer nært, som den mest personlige konserten jeg har hatt. Jeg tror kanskje ikke meningen med dette har kommet så godt fram – at vi skal treffes, oppleve ting sammen, at jeg kan lære noe av publikum, om hvordan de tenker og hva de drømmer om, i månedene fram til konserten.

For dette formålet har Sondre Justad opprettet nettsamfunnet «Reisen til Spektrum». Han henter opp et digitalt kart, som viser (omtrent) hvor han bor på Tøyen i Oslo, og gatene opp til Oslo Spektrum.

– Så beveger vi oss steg for steg derfra. Jeg vil at det skal skje noe på denne ruta hver uke. En kombinasjon av fysiske og digitale opplevelser. Vi hadde nettopp en stuekonsert i nabohuset mitt, der 20 stykker fikk være med, og så ble den strømmet til de andre.

– Det som driver meg er å treffe ulike mennesker, bringe dem sammen og kjenne at vi blir et fellesskap. Det ligger i meg som et ideologisk fundament. Publikum kommer ofte i egne klikker, eldre eller unge, til høyre eller venstre politisk, straight eller gay. Å se at de på et tidspunkt gir seg hen sammen, til kvelden, øyeblikket, musikken, og kjærligheten – det er magisk. Det er en enorm rus.