Uten utsikt til bedring, gir Zero Visibility opp

– Å legge ned kompaniet er en kulturpolitisk protest. Vi har vært uten håp lenge nå, sier Ina Christel Johannessen til Dagsavisen.

Hun er kunstnerisk og daglig leder for Zero Visibility Corp (ZVC), et dansekompani hun startet i 1996.

De 25 årene siden oppstarten, har kompaniet spilt 400 helaftens forestillinger i 125 byer i 23 land, fordelt på 24 ulike stykker. 70 dansere har vært med på disse forestillingene, som alle er koreograferte av Ina Christel Johannessen selv.

På overtid

Men nå er det snart slutt. Kun avslutningsforestillingen «The Guest», som spilles på Dansens Hus nå i desember, gjenstår.

– Vi har vært fortvilet lenge. Men uten langsiktig finansiering går det ikke. Etter at basisfinansieringen ble fjernet av regjeringen og kulturdepartementet, hadde vi finansiering ut 2020. I hele 2021 har vi levd på overtid. Vi har holdt det gående med dugnad og ekstrainnsats fra min side. Som da jeg var ung og uetablert. Men det er ikke effektivt å drive slik. Ikke på det profesjonelle nivået Zero Visibility Corp. befinner seg på. Vi kan ikke holde oss med lager, regnskapsfører, revisor – de to siste er vi er pålagt, og det koster svært mye – uten at vi har oversiktlig inntekt, sier Johannesen.

[ Parkteatret om regjeringens omikron-tiltak: - Vi er frustrerte, forbanna og lei oss ]

Mange om pengene

Før fikk frie scenekunstgrupper som Zero Visibility Corp langvarig basisfinansiering som kunne vare i 12 år. I 2019 ble basisordningen erstattet av det som kalles kunstnerskapsstøtte, som gis for perioder på maks fem år av gangen.

[ Bakgrunn: De etablerte kompaniene har ventet på en ny, forutsigbar og langvarig ordning siden 2017 ]

Støre-regjeringen har lovet å styrke kunstnerøkonomien. I sitt reviderte budsjett for 2022, ga den fire ekstra millioner til frie scenekunstgrupper.

– Det har vært så mange møter om de fire millionene. Men det er bare fire millioner, og mange aktører. Det er vanskelig å bli enige om hvordan pengene skal fordeles, sier Johannesen.

[ Danse- og teatersentrum: - Fire millioner rekker faktisk bare til ett nytt kompani ]

Å holde pusten

Å holde pusten og vente til 2022 for å se hva kommende statsbudsjetter måtte bringe, er ikke aktuelt.

– Vi har holdt pusten veldig lenge allerede. Først alt rundt covid. Så ville vi måttet holde pusten ett år til uten å gjøre noe, siden vi ikke har penger. Og enda ett år for å se om det kanskje kommer en ordning. Deretter halvannet år før vi kanskje får noe gjennom denne eventuelle ordningen. Og så skulle vil liksom begynne å planlegge? Å holde pusten i fire år, det er ikke det jeg vil med et kompani som ZVC. Det vi har lyktes med – og det er mye – har vi fått til fordi vi har hatt langsiktig finansiering. Skal vi drive og søke prosjektstøtte slik vi gjorde for tretti år siden, får det være til noe annet enn ZVC, sier Ina Christel Johannessen.

Hun påpeker paradokset i at bevilgende myndigheter, først og fremst Kulturrådet, har investert grundig gjennom mange år, men at de nå lar være å viderefinansiere det som er blitt bygget opp.

– Det er dårlig bruk av penger å investere i oppbygning uten å ta vare på miljøet som har oppstått videre, sier Johannessen.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Gjesten/verten

Kompaniets avskjedsforestilling, The Guest, danses på Dansens Hus i Oslo 9. til 12. desember. Hele tretten dansere skal i sving, i stykket som er inspirert av den franske forfatteren Albert Camus’ «L’Hôte».

– Tittelen kan bety både «gjesten» og «verten». «The Guest» er ikke danseteater som spiller ut handlingen. Men vi tar for oss noen av temaene Camus utforsker. Migrasjon. Gjestfrihet versus fiendtlighet. Stengte grenser. Camus skrev mot en bakgrunn av Frankrikes kolonistyre i Algerie. Men at flyktninger mistenkeliggjøres, er ikke akkurat mindre aktuelt i dag, sier Ina Christel Johannessen.

[ Er dette årets vakreste juleplate? Dagsavisens anmelder tror kanskje det ]

«Eldre» dansere

ZVC satte opp «The Guest» for første gang i 2015. Blant de tretten danserne på scenen er det mange som har vært med kompaniet lenge.

– Vi gir oss på topp. Til sammen har vi hatt rundt sytti dansere innom ZVC. Det har vært viktig for mange. Jeg har jobbet en del med voksne dansere. Mange av dem er svært erfarne. De unge har ikke tid, de må hele tida videre. Men de eldre har ikke tid, de heller. Er du over førti år og danser, kan du ikke vente i årevis. Også sånn sett er det leit å legge ned ZVC, sier Johannesen.

[ Her er de beste bøkene i 2021, valgt av Dagsavisens anmelder (+) ]

To års planlegging

Søndag 12. desember, på avskjedsmarkeringens siste dag, byr koreografen på et dypdykk i ZVCs historie, i arrangementet «25 år og 24 verk» ved Dansens Hus. Det blir historier om forestillinger på prestisjescener som Sydney Operahouse, Théâtre National de Chaillot i Paris, Shanghai Arts Centre og veldig mange flere.

– Norsk dansehistorie er så kort. ZVC har vært med på mye. Få vet hvor stort det er å spille på Chaillot i Paris, fire forestillinger for en sal som rommer 2000 publikummere. Det har vært få forunt. Jo større scene, jo lenger planleggingstid. Vi planla i fire år i forkant av Paris. Det går ikke om man ikke uten forutsigbarhet, sier Ina Christel Johannessen, kreativ og daglig leder i Zero Visibilty Corp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen