Kultur

«Det er hverdagsrasismen som skaper sårene som kan bli avgjørende i pregingen av unge mennesker»

HL-senteret på Bygdøy gir hverdagsrasismen et ansikt i sin pågående utstilling. Det er et annet spørsmål hvilke ansiktstrekk nybygget tilfører den ruvende Villa Grande.

ARKITEKTUR

Mino – tilbygg til HL-senteret, Bygdøy, Oslo

Arkitekt: Transborder Studio v/ Espen Røyseland og Øystein Rø

UTSTILLING

«U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge»

HL-senteret, Oslo. Til 31. desember

Arkitekturopprøret får høyst sannsynlig et nytt hatobjekt med Mino, det nye tilbygget til ærverdige Villa Grande. Den store jobbetidsvillaen, som var Vidkun Quislings bolig under krigen, har fått en modernistisk boks ved sin side. Tilbygget er en rettvinklet kontrast til det tårnprydede hovedhusets ruvende, romantiske arkitektur. Mino skal romme skiftende utstillinger i formidlingsprogrammet til HL-senteret, eller Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Denne høsten setter utstillingen om hverdagsrasismen, «U/Synlig», skapet på plass.

Moderne arkitektur er ikke arkitekturopprørets favoritt. I noen tilfeller representerer de en mobbekultur i måten modernistiske bygg omtales. Slik sett er det klare paralleller mellom den folkelige Facebook-gruppen og rasismen. I det siste tilfellet er det ofte de små og gjentatte stikkene som har størst effekt. Det er hverdagsrasismen som skaper sårene som kan bli avgjørende i pregingen av unge mennesker.

HL-senteret

Det er utgangspunktet for den første utstillingen i Mino. Tilbygget ligger som en satellitt ved siden av og på baksiden av Villa Grande. Det synes ikke fra atkomsten, og det er knyttet til HL-senteret med en glasskledd gangbru fra resepsjonen. Når du kommer ned i utstillingsrommet møtes publikum av en film der sterke individer fra ulike kulturer forteller åpent og direkte om den hverdagsrasismen de er blitt utsatt for.

Filmen er veldig sterk. Filmskaper Kristoffer Archetti Stølen går tett på ansiktene og lar ord og ansiktsuttrykk skinne i et skarpt lys mot svart bakgrunn. Men filmen er først og fremst effektfull på grunn av de utilslørt ærlige beretningene. Ordene rammer, du vil kjenne deg igjen. Da jeg var ferdig tenkte jeg at dette var i grunnen nok.

«U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge»

Resten av utstillingen er en vakkert designet, men lettere kaotisk presentasjon av hverdagsrasismens mange avskygninger. Rommet er innredet med bord, skap og sittemøbler, og det vil bli trangt så fort det er mer enn ti-tolv mennesker i lokalet. Veggene er tapetsert med bilder, kunst og tekst. Masse tekst. Informasjonsinnholdet er så omfattende at det tar timer å jobbe seg gjennom alt. Jeg hadde rommet for meg selv, og etter en time hadde jeg kanskje rukket over en tredjedel av alle tekstene.

«U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge»

Det er ikke meningen at du skal nå over alt som presenteres. Utstillingen er i hovedsak laget for skoleklasser. Tanken er at de skal kunne jobbe i grupper og dykke ned i utvalgte deler av materialet. Med kyndig veiledning kan utstillingen gi grunnlag for gode diskusjoner og videre arbeid i rommet ved siden av utstillingslokalet. Og det er en mening i det overveldende materialet: Mengden blir en talende illustrasjon på hvor omfattende rasismen er i hverdagen til alle mennesker som er litt annerledes.

«U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge»

Mino er tilpasset hovedhuset på en utmerket måte: Det har sin egen karakter samtidig som det har god distanse til Villa Grandes bakside, markert av et vannbasseng. Tilbyggets lyse teglsteinsfasade ligger nær fargen i villaens fasade. Samtidig markerer nybygget seg i skogen på HL-senterets bakside. Villa Grande ligger på toppen av en kolle, og tilbygget troner oppå en forstøtningsmur i det kuperte terrenget. Det modernistiske bygget åpnes mot skogen med et stort vindu som henvender seg mot gangstien i dalbunnen.

Når det lyser her i skumringen vil opplevelsen bli magisk. På innsiden av vinduet er det plassert en lyttebenk der du kan sitte ned og høre historier fra hverdagsrasismen i dagliglivet. Med hodetelefoner og nydelig utsikt blir det en helt spesiell opplevelse.

«U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge»

HL-senterets tilbygg fortjener ikke å bli mobbet. Arkitektene har valgt en god plassering som ikke forstyrrer Villa Grandes viktigste fasader. Teglsteinsfasaden er i et vakkert materiale, og detaljeringen byr på noen enkle grep som gir fasaden karakter. Tidstypisk leder en innebygd trapp opp til taket som er utstyrt som en terrasse for varme sommerdager.

Mino er et stykke hederlig arkitektur som er skapt med en klar tanke og omsorg for sammenheng og detaljer. Når du er ferdig med utstillingen kan du avslutte med noen ettertankens minutter i glassbygget som binder villaen og nybygget sammen. På benken med utsikt til vannbassenget mellom de to bygningene vil du høre et lydverk av Camille Norment. Lydinstallasjonen er skapt basert på lyd fra skipsklokken på DS Donau, som henger i resepsjonen på HL-senteret. Skipet fraktet norske jøder fra Oslo til dødsleirene i Nazi-Tyskland under krigen. Slipper du den tanken inn, skjønner du hvilken effekt hverdagsrasismen kan ha, i sin ytterste konsekvens.




Mer fra Dagsavisen