Kultur

Vi liker norsk i Norge – hjemme som på kino

Norske kinoer melder om «Askepottfeber», etter en eventyrlig premierehelg for «Tre nøtter til Askepott». Norske filmer og serier skårer generelt høyt på interessante historier og god historiefortelling, viser ny undersøkelse.

«Tre nøtter til Askepott»

– Helt fantastisk! Å gå i gang med en klassiker som så mange har et nært og godt forhold til er noe man gjør med skrekkblandet fryd. Sjansen for å puttes i «kulturarresten» er jo stor. Desto bedre er det da å ha laget en film som folk åpenbart både gledet seg til og liker så godt, sier filmprodusent Frederick P.N. Howard til Dagsavisen.

Kinotoppen

Han ledet laget bak filmen «Tre nøtter til Askepott», med Astrid Smeplass i hovedrollen. Den hadde kinopremiere forrige uke, og ligger allerede på kinotoppen, med over 100.000 besøkende første helga. Det gjør «Tre nøtter …» til den norske familiefilmen med tredje best besøk i åpningshelga, kun slått av to av filmene i «Flåklypa»-serien.

– En fantastisk åpning. Vi vet at julefilmer lever lenge på kinoene, og gjør hele sju-åtte ganger åpningshelgen totalt, sier programdirektør i Nordisk Film Kino, Christin Berg, i en pressemelding.

Eventyrlig!

Ifølge produsent Howard, har «Tre nøtter for Askepott» solgt forholdsvis flere billetter til voksne i forhold til barn, målt opp mot det som er vanlig for familiefilmer.

– Vi tar det som et tegn på at vi har nådd mye av det som var målet, nemlig at det ikke er en ren barnefilm, men en eventyrfilm. Den skal være aktuell å se også for den voksne venninnegjengen, med eller uten barn, som har lyst å se en film full av kjærlighet og magi. Aktiviteten rundt filmen i sosiale medier er høyere blant voksne kvinner enn vi forventet, sier han.

Publikumsundersøkelse

«Tre nøtter til Askepott» er en av tre norske filmer på kinotoppen nå, sammen med «Nordsjøen» og «Verdens verste menneske».

Da Norsk filminstitutt, NFI, gjennomførte sin første store publikumsundersøkelse, i oktober-desember 2020, var mange norske kinoer stengte. To av tre svarte da at de hadde sett film eller serier på strømmetjenester siste uka, mens 55 prosent hadde sett film eller serier på lineær-TV. NRK-snakkisen «Atlantic Crossing» er ett eksempel på en serie som nådde mange, Netflix’ «Hjem til jul» et annet.

– 2020 var også et veldig sterkt år for norsk dokumentar, med for eksempel «Kunstneren og tyven». Der kinoene var åpne, gjorde «Knudsen og Ludviksen» og «Børning 3» det bra, sier Kjersti Mo, som er direktør i Norsk filminstitutt.

To av tre så norsk

Totalt oppgir to av tre personer i NFI-undersøkelsen at de hadde sett norsk spillefilm i løpet av det siste året, og at 72 prosent oppga å ha sett norsk drama og norsk dokumentar i samme periode.

– I et normalår uten pandemi, selges det om lag 2,5 millioner kinobilletter til norsk film på kino. Med så begrenset tilgang til åpne saler og ny norsk film på kino som fjoråret hadde å by på, er det gledelig å se at folk likevel så både norsk spillefilm, dokumentar og serier i et slikt monn som undersøkelsen viser, sier Kjersti Mo i NFI.

Når bredt ut

Totalt 4751 mennesker som totalt utgjør et representativt utvalg av befolkningen, svarte på NFIs undersøkelse. Det viser seg at det ikke er så store forskjeller mellom folks interesse for norske filmer og serier om man sorterer etter kjønn, utdanning, bosted eller inntekt.

– Vi er glade for at norsk innhold treffer såpass bredt som undersøkelsen viser. Norsk innhold er ikke for spesielt interesserte, men når ut til hele den norske befolkningen, sier Kjersti Mo.

Gode historier

To av spørsmålene NFI stilte seg idet de bestilte undersøkelsen, var «Syns publikum at norske filmer og serier kjennetegnes av høy kvalitet?» Og «opplever publikum at norske filmer og serier er relevante og representative for dem?»

Helt konkret fikk respondentene spørsmål om de opplever at norske filmer og serier byr på spennende/interessant tematikk, god historiefortelling, gode skuespillere, høy kvalitet, gjennomført scenografi/kostymer, bra filmeffekter, og/eller storslåtte produksjoner – sammenlignet med utenlandske.

Norske fortellinger klarer formidle historier og tematikk som publikummet her hjemme kjenner seg igjen i.

—  Kjersti Mo, NFI-direktør

Målt mot utenlandske filmer og serier oppnår de norske seriene og filmene særlig høy skår i kategoriene «god historiefortelling» og «spennende eller interessant tematikk».

– Dette kan indikere at norske fortellinger klarer formidle historier og tematikk som publikummet her hjemme kjenner seg igjen i, og det er jo vesentlig for at norsk historiefortelling skal være relevant også i tiden fremover, og for nye generasjoner, sier Kjersti Mo i NFI, og legger til at det framover blir viktig for NFI å lære mer om eventuelle grupper som ikke ble fanget godt nok opp i denne undersøkelsen, for å se om det samme gjelder disse.

Budsjettspørsmål

Norske filmer og serier fikk imidlertid lavere skår på kriterier som «storslåtte produksjoner», filmeffekter, scenografi/kostyme. Det overrasker verken Kjersti Mo i NFI eller filmprodusent Frederick Howard.

– Her konkurrerer «norsk spillefilm» mot «all annen film», så det skal litt til at ikke resten av verden hevder seg. Det kan være vanskelig å slå store internasjonale produksjoner med høye produksjonsbudsjett i enkelte av disse kategoriene, sier Kjersti Mo i NFI.

– Vi lager filmer med primærmarked på fem millioner mennesker. Hollywood operer med flere milliarder. Det betyr at budsjettet vårt er mye lavere. Så lenge vi ønsker at filmene skal være på norsk språk med norske skuespillere, må publikum også akseptere at filmene lages på lavere budsjett, sier Howard.

Den tekniske kompetansen til å lage storslåtte spesialeffekter fins imidlertid i Norge allerede, poengterer han. For eksempel leverer Storm Productions spesialeffekter til både Marvel- og Apple-produksjoner.

Allmenn historie

I tilfellet «Tre nøtter til Askepott», var det flere av anmelderne som roste bruken av norsk natur, med gnistrende snø og mektige fjell.

– Askepottmyten er del av den allmennkulturelle arven. Historien om den unge jenta som bryter ut av stemorens tyranni og finner kjærlighet er ikke særnorsk. Og denne versjonen er basert på en tysk-tsjekkoslovakisk film fra 1973, som likevel er blitt en del av norsk kultur og tradisjon. Da vi fikk anledning til å lage den på norsk, var vi ekstra opptatt av å få med norske verdier, natur og sikre norsk kulturhistorie i estetikken. Vi bruker de historiske byggene på Maihaugen, storslåtte Jotunheimen og norsk fauna for alt det er verdt. Men det aller viktigste er å fortelle en relevant historie – å gjøre en av humanismens store eventyr spennende for barn, unge og voksne i Norge i 2021, sier Frederick Howard.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen