Kultur

Kulturministeren: – Rachel Grepp er et av mine største forbilder

Rachel Grepp må ikke bli glemt, understreker kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). Hun vil sørge for at flere kvinner får plass i historien om Arbeiderpartiet.

– Rachel Grepp var svært betydningsfull. Hun har en stor plass i Arbeiderpartiets historie, og i norsk historie. Hun var en pioner og en kjempe både innenfor arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Hun er et av mine største forbilder, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Denne uken utgis boka «Den røde rederdatteren: Rachel Grepp – en biografi» (Orkana forlag), skrevet av Elisabeth Vislie.

Rachel Grepp (1879–1961) var en sentral skikkelse i Arbeiderpartiet gjennom første halvdel av 1900-tallet. Hun redigerte kvinnesiden i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) i 18 år, og var en feministisk foregangsfigur både innen journalistikk og politikk. Gjennom flere tiår var hun sentral i kultur- og sosialpolitikk i Oslos bystyre.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er også er leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, og har vært engasjert i arbeidet med Rachel Grepp-prisen, som deles ut annethvert år på seminar arrangert av kvinnenettverket. «Rachel Grepp er en av de viktigste skikkelsene i norsk arbeiderbevegelse. Hun jobbet utrettelig for det feministiske prosjektet» fastslo kulturminister Anette Trettebergstuen, i sin hilsen ved lanseringen av boka på mandag.

Nest viktigste kvinnen i Ap


Politiker og Journalist Rachel Grepp (1879-1961), her på jobb i Arbeiderbladet, 1947.

På det som biograf Elisabeth Vislie kaller «Arbeiderpartiets adelskalender», en oversikt over viktige skikkelser i partiets historie, er det 23 menn og to kvinner: Gro Harlem Brundtland og Rachel Grepp. Kultur- og likestillingsministeren reagerer på den lave kvinneandelen.

– Rachel Grepp er en betydningsfull pioner som vi ærer og bruker tid på. Vi deler ut Rachel Grepp-prisen annethvert år til ildsjeler som kjemper for likestilling og sosial utjevning. Men på nettsiden ser det tynt ut. Det må vi gjøre noe med. Jeg var ikke klar over dette, sier Trettebergstuen til Dagsavisen.

– Det er mange monumentale menn i vårt partis historie, men også mange store kvinner. Det må gjenspeiles på våre nettsider, sier hun.

Glemmeboka

Boklanseringen fant sted på Internasjonalen i Oslo, i samme lokaler som tidligere huset Arbeiderbladet. Her jobbet Rachel Grepp fra 1922 og fram til 1949. Da gikk hun av med pensjon, og Einar Gerhardsen holdt avskjedstalen fra avisen.

Under arbeidet med boka konstaterte biograf Elisabeth Vislie at Rachel Grepp var i ferd med å bli glemt.

– Selv folk som kjenner Arbeiderpartiet godt flakket usikkert med blikket da jeg spurte dem om Rachel Grepp – «å ja, var hun gift med Kyrre Grepp, eller var det kanskje moren hans?» fortalte Elisabeth Vislie til Dagsavisen. Rachel Grepps ektemann Kyrre Grepp var leder i Arbeiderpartiet fra 1918 og til han døde av tuberkulose i 1922.

– Det er underlig om Rachel Grepp er blitt glemt. Hun har gått opp spor som vi fortsatt følger. Hennes meritter er mange, både som kvinnesaksforkjemper og i Arbeiderpartiet. Rollen hun har hatt som journalist og kulturpolitiker er svært viktig, sier Anette Trettebergstuen.

– Men generelt må kvinner gjøre dobbelt så mye og gjøre det dobbelt så bra som mannfolka for å få plass i historiebøkene. Kvinner gjemmes bort i historien. Rachel Grepp er en av dem som folk bør vite hvem er. Jeg er glad for at det nå kommer en biografi om henne, sier kulturministeren.






Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA: Rachel Grepp

Rachel Grepp (1879-1961).

* Norsk politiker, journalist og kvinnesakskjemper, 1879-1961.

* Født Helland, fra skipsrederfamilie i Bergen. Giftet seg med Olav Kyrre Grepp i 1904, og begge var tidlig engasjert i arbeiderbevegelsen.

* Fikk fem barn. Tre døde av tuberkolose, sønnen Asle var i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble henrettet av tyskerne i februar 1945.

* Da Kyrre Grepp døde av tuberkolose i 1922, etter fire år som Arbeiderpartiets leder, ble Rachel Grepp ansatt i Arbeiderbladet av redaktør Martin Tranmæl, med ansvar for den nye Kvinnesiden og prestisjemagasinet Lørdagskvelden.

* Satt i Oslo bystyre 1922-1945, ved to kommunevalg var hun den Oslo-politikeren som fikk flest stemmer

* En rekke tillitsverv innen kulturliv og sosialsektoren, lokalt og nasjonalt, bl.a styreleder i Oslo Kinomatografer 1929-49, leder for Statens sykepleierråd 1949-57

* Ble i 1956 den første som ble tildelt St Hallvardsmedaljen. Tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1959.

Kilder: snl.no, nbl.snl.no, Elisabeth Vislie: «Den røde rederdatteren: Rachel Grepp - en biografi» (Orkana)





Mer fra Dagsavisen