– Dette gir hundre kunstnere større mulighet

– Et kjempebra tiltak, virkelig gledelig, sier Ruben Steinum, som er styreleder i Norske Billedkunstnere, til Dagsavisen.

Støre-regjeringen la mandag 8. november fram sitt såkalte «tilleggsnummer til statsbudsjett for 2022», altså endringer til Solberg-regjeringens statsbudsjett fra 12. oktober. Her foreslår regjeringen, med kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i spissen, å styrke kulturbudsjettet med 100 millioner kroner.

Stipend: 33,2 millioner

59 av disse millionene går til å styrke kunstnernes økonomi, inkludert 33,2 millioner som skal fordeles på hundre nye kunstnerstipender.

– Det betyr at hundre kunstnere får mer stabil inntekt. Dette gir hundre kunstnere større mulighet til å leve av kunsten. Det er et stort behov for denne styrkingen, sier Ruben Steinum.

[ Ikke hørt om Rachel Grepp? Hun er den eneste andre kvinnen på listen der Gro Harlem Brundtland er den andre (+) ]

Det er Utvalget for statens stipend og garantiinntekter som fordeler potten, på stipender med ti, fem, tre, to eller ett års varighet. Midlene skal også dekke arbeidsgiveravgift og lignende. Det blir med andre ord ikke slik at hundre kunstnere plutselig får 3,2 millioner rett i hånda.

– Slike stipender gir normalt rundt 290.000 i årlig inntekt til kunstneren. Kunstnere innen bildekunst, musikk, film og alle andre sjangere konkurrerer om samme pott, forklarer Steinum.

Kunstnerøkonomireform

Han setter pris på kulturminister Anette Trettebergstuens signaler også for årene framover:

– Jeg merket meg spesielt at kulturministeren signaliserte at kunstnerøkonomi er noe denne regjeringen vil gjøre noe med. På sikt ønsker vi oss en kunstnerøkonomireform, sier Steinum.

Ett punkt han ønsker at regjeringen skal se på da, er økonomien i utstillinger på offentlig finansierte kunststeder. Norske Billedkunstnere ønsker at kunstnere skal få bedre betalt for lage utstillinger slike steder.

– Jeg blir glad når jeg hører Trettebergstuen si at dette bare er første steg. Det er et steg i riktig retning, sier han.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Kulturfond, festival, scenekunst: 25,8 millioner

De resterende millionene til styrking av kunstnerøkonomi, går 20 ekstra millioner til Norsk kulturfond – 10 til ordningen for musikkfestivaler og 10 til ordningen for turné og virksomhetstilskudd for musikere, artister og band.

1,8 ekstra millioner går til Fond for lyd og bilde, som fordeler penger til rettighetshavere innen musikk, scene og film. Og fire ekstra millioner går til driftsstøtteordningen for etablerte scenekunstkompanier, som dermed blir på 10,1 millioner kroner totalt.

Scenekunstkompanier: – For lite

Danse- og teatersentrum, som taler på vegne av flere av disse scenekunstkompaniene i denne saken, setter pris på økningen på fire millioner. Men påpeker samtidig at det er for lite.

– Fire millioner vil ikke være i nærheten av å dekke behovet for scenekunstfeltet. Regjeringen viser at de ser alvoret i situasjonen ved å snu seg rundt og opprette driftsstøtteordningen nå, ikke i 2023 slik Solberg-regjeringen la opp til. Dette er veldig bra. Men vi kan ikke opprette en ordning for syns skyld. Den må også ha faktisk effekt. Fire millioner rekker faktisk bare til ett nytt kompani, skriver direktør Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum i en pressemelding.

Fire millioner vil ikke være i nærheten av å dekke behovet for scenekunstfeltet.

—  Hege Knarvik Sande, Danse- og teatersentrum

– Nå håper vi SV tar plass i budsjettforhandlingen og skrur opp summen til 15–20 millioner. SV satte av 15 millioner i sitt alternative budsjett i 2021 til ordningen, vi håper denne satsingen står ved lag, skriver Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum videre.

[ Mer om scenekunstkompaniene: – Vi hadde ikke behandlet idrettsstjernene våre sånn ]

Film, likestilling, journalistikk, Stiklestad: 41 millioner

De 41 av de 100 millionene som går til andre ting enn kunstnerøkonomi, fordeler seg slik:

• 15 millioner til film: 8 til filmfondet, 5 til Bygdekinoen, 2 til Samisk filminstitutt
• 11 millioner til likestilling: 5 til likestillingssenter, 2 til likestillingsorganisasjoner, 2 til LHBTIQ-organisasjoner, 2 til mannsutvalg.
• 10 millioner til journalistikk: 8 i mediestøtte til lokalaviser, 2 til Senter for undersøkende journalistikk
• 5 millioner til markeringen av 1000-årsjubileet på Stiklestad i 2030: 2 til Stiklestad nasjonale kultursenter, 3 til jubileumstiltak

Misfornøyde forleggere

Den norske forleggerforeningen er skuffet over Støre-regjeringens endringsforslag.

Regjeringen løper fra sine løfter til alle som trenger tilgjengelig litteratur

—  Heidi Austlid, Forleggerforeningen

– Lesing og litteratur taper i endringsforslaget til 2022-budsjettet, skriver Heidi Austlid, administrerende direktør i Forleggerforeningen, i en pressemelding.

[ Anni-Frid Lyngstad (75) Björn Ulvaeus (76), Benny Andersson (74) og Agnetha Fältskog (71), alias ABBA, har gitt ut ny plate. Sjekk her for slakt eller skryt ]

I pressemeldingen poengterer Forleggerforeningen at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å styrke litteraturformidlingen, men at det «er vanskelig å se at dette arbeidet kan starte med det budsjettforslaget som ble lagt fram i dag».

– At sakprosa og litteratur til barn og unge ikke prioriteres får store konsekvenser for leselyst og leseferdigheter. Ikke alle har bokhyller hjemme. Her mener jeg regjeringen løper fra sine løfter til alle som trenger tilgjengelig litteratur, skriver Austlid, og legger i pressemeldingen til at «I skolen er situasjonen kritisk, elever mangler læremidler både grunnskolen og i videregående skole. Forleggerforeningen er skuffet over at regjeringen ikke rydder opp, og sørger for at alle elever får gode og like forutsetninger for læring og gode leseferdigheter».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen