KUNST
Dag Alveng
«Tungt vann og dype daler»
Telemark Kunstmuseum
Til 9. januar 2022
Dag Alvengs bilde av Rjukanfossen er monumentalt. Det har en dramatisk nerve som får det imponerende vannfallet til å komme ut av rammen. Det brusende hvite vannet kiler seg inn i et landskapsrom preget av finstemte detaljer, fanget i det mørkeste mørke. Kontrasten mellom det lysende hvite og det dype svarte gir bildet et særpreg som får det til å skille seg ut.
Dag Alveng består testen når han nå måler seg med de største. Han har laget en ny og mangfoldig fotoserie fra Telemark. Den inkluderer både landskapene som har formet norsk kunsthistorie, og de tekniske installasjonene som har gjort at Rjukan og Notodden i 2015 ble plassert på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Serien er laget på oppdrag for Telemarksgalleriet og NIA, Norsk Industriarbeidermuseum, som holder til i Vemork. I 1943 var kraftstasjonen på Rjukan målet for den vellykkede tungtvannsaksjonen. Sabotasjeaksjonen ble avgjørende for andre verdenskrigs utfall.
[ Tracey Emin og Edvard Munch: Et eksplosivt møte (+) ]
Den norske kunsthistorien er blitt formet i lyset fra Telemark. Fylkets dramatiske landskaper har vært motiv for mange av norsk kunsthistories dyktigste malere. Her har romantikk og realisme, tradisjon og nyskaping møttes. Dag Alveng føyer en ny dimensjon til historien. Hans sort-hvite fotografier fanger de kjente motivene med sans for landskapets dramatiske kvaliteter, men uten romantisk patos.
Han har for eksempel fotografert Gaustatoppen fra veien som fører fra Tinnsjøen til Rjukan. Toglinjen og den asfalterte veien midt i bildet gir motivet et hverdagslig preg av sliten samtid, samtidig som komposisjonen med snøen på toppen i bakgrunnen, understreker landskapets dramatiske karakter. «Misty morning» viser en sving på en avsidesliggende vei der autovernet (hei til Munchmuseet) fremhever komposisjonens dramatikk. Sort-hvitt-fotografiet får sitt særpreg og dramatiske nerve ved at det øverst i bildet, bak noen tåkedotter i en åpning i skogen, dukker opp en foss i det fjerne. Et tredje veibilde preges av et nydelig lys over landskapet rundt den gruskledde veien.
[ Denne utstillingen lukter penger (+) ]
Utgangspunktet for Dag Alvengs forhold til Telemark ligger i hans fascinasjon for tungtvannsaksjonen. Til 40-års jubileet i 1983 fotograferte han heltene fra Telemark for amerikanske Time Magazine. (Det er riktig nok vanskelig å dokumentere: Filmene ble sendt til USA, så han har ikke negativene. Og jeg har ikke funnet bildene i Times digitale arkiv på nett.) Fotografens fascinasjon sitter fortsatt i, og nå har han vendt tilbake til Rjukan, Notodden og landskapene sabotørene beveget seg i.
Slik kan en moderne kunstfotograf, som er inspirert av amerikansk konseptuell kunst, forholde seg til den tunge, kunsthistoriske tradisjonen. Mens tidligere tiders (norske) kunstnere tok for seg Telemarks naturperler og bondekultur, er Dag Alveng (født 1953) opptatt av den moderne historien. Han har gitt serien som nå vises på Notodden navnet «Tungt vann og dype daler» nettopp for å peke på verdensarvområdets blanding av industriell innovasjon og naturskapte dramatiske landskap. Menneskene er (i all hovedsak) fraværende i denne serien. De dukker opp i form av spor, som industrielle detaljer, en flytebrygge i billedkanten i fotografiet av et idyllisk vann, eller i form av to hengekøyer.
[ Han fotograferer de guddommelige (+) ]
Telemarks industrieventyr startet i 1905, da Norsk Hydro ble grunnlagt. Energien fra Telemarks mange fossefall ga grobunn for en enorm industrivekst. Da Vemork stod ferdig like ved Rjukanfossen i 1911, var det verdens største kraftstasjon. På 1800-tallet trodde man at dette var Europas høyeste fossefall. Det gjorde Rjukanfossen til en av verdensdelens største turistattraksjoner. Nå ligger det enorme gjelet tørrlagt. Vannmassene slippes løs bare noen få ganger i året. På motsatt side av Dag Alvengs foto av fossefallet i utstillingen, henger et tilsvarende utsnitt med det tørrlagte gjelet. Det er en kontrast som skaper ettertanke i en miljøbevisst tid.
Under andre verdenskrig forsøkte Hitlers naziregime å utvikle atomvåpen med hjelp av tungtvann produsert på Vemork. I 1943 forandret tungtvannsaksjonen verdenskrigs gang. Nå er industrien på Rjukan og Notodden nedlagt, og de to byene har gjennomgått en vanskelig omstillingsprosess. Kunst og kultur har fått en rolle i denne prosessen, blant annet med opprettelsen av Telemark Fylkesgalleri i 1994. Etter flere omstruktureringer blir Telemarksgalleriet fra og med denne utstillingen omdøpt til Telemark Kunstmuseum.
Dag Alvengs utstilling har også en retrospektiv del, med bilder fra fire serier. Det inkluderer hans ikoniske selvportrett der han faller i vannet fra en stein. Dette var et tidlig forsøk på å utfordre den ofte (selv-)høytidelige sjangeren. I museets sidegalleri kan du se eksempler på historiske kunstneres gjengivelser av de samme landskapene som Dag Alveng nå har forholdt seg til. Kontrasten er åpenbar.
Det å presentere publikum for slike sammenhenger er en av de løsningene vi kan forvente av et kunstmuseum. Men omdanningen av Telemarksgalleriet til Telemark Kunstmuseum innebærer ingen forbedringer. Lokalene er flotte, og de ansatte gjør en god jobb. Men det følger ingen penger med navneendringen. Ingen flere stillinger. Ingen økte ressurser. Hvis fylkeskommunen mener alvor med navneendringen må de vise økonomisk at kultur har en verdi. Hvis ikke blir Dag Alvengs flotte utstilling bare skuebrød for symbolpolitikk.
