Børre Sæthres utstilling er en eksplosjon av glede

KUNST

Børre Sæthre

«The Sound of the Atom Splitting»

Nitja senter for samtidskunst

Lillestrøm, til 31. oktober

LILLESTRØM (Dagsavisen): Lysene blinker og tusenvis av paljetter glitrer på veggene i Børre Sæthres utstilling på Nitja senter for samtidskunst, som er en eksplosjon av glede: Her får partykultur og uhemmet livsførsel en visuell ramme av overstadig beruselse. Det er som å komme inn i en diskoklubb fra storhetstiden i verdensmetropolenes hedonistiske livsførsel på 1970, 80- og 90-tallet. Samtidig er det noe som skurrer: En illevarslende lyd skjærer gjennom lokalet med en saktegående puls. Et hevet podium understreker klubbfølelsen og inviterer til dans, men de 120 lyspærene langs kanten gjør det utilgjengelig. Oppå podiet troner en kopi av pissoaret i Stensparken. Arkitekt Harald Aars tegnet den beskjedne konstruksjonen i 1937. Den lille funkisbygningen ved Fagerborg kirke, i nærheten av Bislet stadion, er fredet på grunn av sin historie: I tiden før og etter at sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge var bygningen, som populært ble kalt både «Lykkehjulet» og «Kjærlighetskarusellen», møtested for homoseksuelle menn.

[ Verk produksjoner om kunsten vi ikke skal ta for gitt (+) ]

Over podiet henger en merkverdig skulptur i et svart tau fra taket. Den er laget på stedet av rennende bivoks som har størknet over tynne tråder. Det er vanskelig å si hva den kan forestille. Men én tanke er at den er en billedliggjøring av all den sæden som (fordommene forteller) har rent nedover veggene inne i det virkelige urinalet. Hva du ser og hva du tenker er åpent for tolkning. Teksten utenfor utstillingslokalet er kort og nøktern. I informasjonen peker Nitja på enkelte ting som har preget både de homofile og samfunnet som felles organisme. For eksempel det triste faktum at det gikk bare et lite tiår fra homoseksualitet ble avkriminalisert i Norge i 1972 til AIDS-epidemien slo inn over den vestlige verden.

Snakk om å kuppe begivenhetenes gang! 2022 er proklamert som det skeive kulturåret da 50-års jubileet for avskaffelsen av forbudet mot homoseksuell praksis skal feires. På Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøms nye stolthet, har de kommet kulturåret i forkjøpet. For det er liten tvil om at Børre Sæthres installasjon, som bærer det kryptiske navnet «The Sound of the Atom Splitting», har klare referanser til den homofile kulturen. Mytene vil jo ha det til at de elsker glitter og glam. Akkurat som at alle homofile er akkurat slik alle andre later til å tro.

Samtidig er det fullt mulig å gå inn i Børre Sæthres installasjon og bare nyte den estetiske opplevelsen uten å tenke så mye mer. For han er en mester i å lage forførende verdener. Som installasjonskunstner markerte han at det nye tusenåret var solid i gang med den fantastiske utstillingen i (det gamle) Astrup Fearnley-museet i 2001. Det var før terrorangrepene 11. september samme år. Sett i ettertid kan utstillingen sees som en markør av starten på en endetid. For også den gangen hadde Børre Sæthre tilført et element av ubehag i den forførende vakre installasjonen.

[ Det er bare å glede seg. Per Petterson byr på sitt eget svært intense indre og ytre liv i ny bok (+) ]

Utstillingen på Astrup Fearnley gjorde ham til en internasjonal stjerne. Det følgende tiåret var han høyt og lavt, med deltagelsen i Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Kyss frosken» (2005) og utstillingen i Museum of Modern Arts avantgardearena PS1 i New York (2008) som karrierens høydepunkt. Han flyttet til New York, men det siste tiåret har det vært relativt stille rundt Børre Sæthre (født 1967). Han har flyttet tilbake til Norge, og i 2019 ble han nominert til den prestisjetunge Lorck Schive kunstpris. Og nå er han på Lillestrøm med en utstilling som plasserer Nitja i toppsjiktet av landets førstedivisjon på kunstfronten.

Tittelen «The Sound of the Atom Splitting» er hentet fra en dialog i filmen «The Last of England», regissert av den legendariske regissøren og rettighetsaktivisten Derek Jarman. Han gjorde seg bemerket med filmer om skeiv kjærlighet. Jarmans film har (ifølge Nitja) et større politisk bakteppe og var en kritikk av en mer konservativ tid. I filmens dialog spør en mann «What’s that noise?», og svaret var: «It’s the sound of the atom splitting». Dialogen inspirerte bandet Pet Shop Boys, som laget en låt med samme navn. De uttalte at det var et vakkert, dystopisk bilde på verdens undergang.

[ Tegnehanne: - Mitt livs verste opplevelse ble den beste for karrieren ]

Utstillingen både feirer og sørger den utviklingen de homofile har gjennomlevd de fem siste tiårene. Selv om vi neste år kan feire 50-års jubileet, er «soper» fortsatt et vanlig brukt skjellsord, og diskrimineringen mot homofile er ett av mange problemer vi som samfunn sliter med. Det er flere ting Børre Sæthres utstilling åpner for diskusjoner rundt. Ikke minst det ubehagelige faktum koronapandemien har fått oss til å innse, nemlig at dødelige virus kan ramme alle. Det har vært vanskelig å forstå tidligere, selv om verden har gjennomlevd utallig pandemier av samme sort tidligere.

NRK har en radio-/podcastserie om AIDS og HIV i Norge gående. Der får vi et levende bilde på den stigmatiseringen de homofile ble utsatt for som en følge av et dødelig virus. Det kan også Børre Sæthres utstilling brukes som illustrasjon på. Men alt dette er i bunn og grunn uinteressant i forhold til den tilfredsstillelsen den forførende vakre, estetiske opplevelsen Sæthre inviterer oss inn i. Det er bare å nyte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen