Jackie Leven var en av verdens beste kulthelter

– Jeg falt først og fremst for stemmen hans. Inderligheten. Troverdigheten. Poesien. Måten han besang dagliglivet. Han var en stor historieforteller som hadde den strålende egenskapen at han var god til å visualisere tekstene sine, sier Levi Henriksen. Sangeren og forfatteren har fått gleden av å være med på det nye albumet «The Wanderer», der en rekke sangere tolker sangene til Jackie Leven – bortsett fra Henriksen som hyller ham, med sin egen «Just Like Jackie Leven». Leven døde 14. november 2011, 61 år gammel.

Vi er mange som synes at sangeren og låtskriveren fra Fife i Skottland er en av de mest undervurderte artistene i vår levetid. Til gjengjeld er han en av tidenes beste kulthelter. «Kulthelt er ikke noe man forsøker å bli. Det er vel det samme som å ikke være veldig populær, men populær nok, og for dum til å gi seg”, sa David Thomas fra kultgruppa Pere Ubu, en gang han og Jackie Leven gjorde noen sjeldne konserter sammen i Norge.

[ Tønes gir ut et av årets beste album ]

Jackie Leven var kulthelt to ganger. Først i 1979 med gruppa Doll By Doll, som ble kastet inn i den nye postpunkens harde tider. De passet ikke helt inn der med sin mer folkelige tilnærming til musikken, men fikk mange gode venner likevel. Leven var allerede 30 år, og uansett for gammel til å bli den nye store, slik tidsånden var.

I 1984 skulle han lage sitt første soloalbum. Singelen «Uptown» antydet at han kunne blitt popstjerne på egen hånd, men en kveld ble han utsatt for et brutalt overfall, og mistet stemmen i flere år. Som et resultat av denne tida ble han narkoman. Veien tilbake var lang og mørk. Men ti år etter begynte Jackie Leven å gi ut plater igjen, og da kom de fort.

Leven var tilbake for fullt i 1994. Nå kom en rask strøm av plater som viste et overskudd vi sjelden ser maken til. Albumet «The Mystery Of Love Is Greater Than The Mystery Of Death» var svært overbevisende. – Jeg har ingen klar, artikulert idé om hva tittelen betyr. Strengt tatt mener jeg vel heller ikke at kjærligheten er mer mystisk enn døden. Poenget er vel at det er selve mysteriet som er mystisk, sa han i et av det første av det som skulle bli mange intervju i her i avisa.

Jackie Leven hadde vært et funn for dagens snakke-ut-om-den-vanskelige-tida-fascinasjoner. I stedet snudde han sine personlige problemer til sin fordel, ved å bruke musikken som terapi. Platene kom tett, 24 i løpet av 16 år. Kanskje for tett til å i forhold til å lage mange fullkomne album, men Leven hadde hele tiden mye på hjertet.

Jackie Leven perfeksjonerte den store poetiske ettertenksomheten i sangene sine. – De handler om livets universelle ensomhet, men samtidig peker tekstene på også på behovet for å akseptere at man faktisk er alene. Og det er ikke det samme som ensomhet, forklare han. Han la til at han likte å skrive om tristhet, på et kjærlig, og gjerne humoristisk måte.

«Fairytales For Hardmen» gikk inn på 40-plass på VG-lista i 1997. I et intervju med Leven i et av de britiske musikkmagasinene ble det dette nevnt som en nærmest usannsynlig begivenhet for en artist som ham. Dette albumet slutter forresten med at Leven deklamerer Rolf Jacobsens dikt «Sunflower», oversatt til engelsk av den den norskættede amerikanske poeten Robert Bly, som var en nær venn av Leven.

Jackie Leven var en sann norgesvenn. Han hadde spilt i Norge allerede i 1966, da som gitarist med bluessangeren Doris Henderson. – Det var min første tur utlandet som profesjonell musiker. Norge har tatt stor plass i fantasien min siden. The wild north and the wild west, fortalte han. Han besøkte oss en rekke ganger, og spilte gjerne på små steder i utkantene. I «Rainy Day Bergen Women» sang han «I’m walking alone in Bergen/Down by the cold fish tanks/Where the fish swim round and round/Waiting to die/Their eyes are so soulfulI can’t even look/One fish tries to make a great escape/The other know it’s far too late». Dette er Leven’sk blues på sitt beste. Han spilte inn livealbumet «Men In Prison» i Bergen landsfengsel.

[ Daniel Kvammen rekker ut ei hand til "Guta som gret" ]

Under en flytur til fra Bergen til Tromsø oppdaget Jackie Leven at han er med i en roman av den skotske krimforfatteren Ian Rankin, som en favorittartist for mesterdetektiven John Rebus. Dette gjensidige beundringen første til et eget prosjekt: – Både Ian Rankin og jeg er opptatt av menn som opplever at livet blir utydelig. Personligheten forandrer seg samtidig som de prøver å holde fast på hvem de er. Folk i sangene mine har ofte problemer med å beholde fornuften. Rankins detektiv er redd for at tankene hans skal falle fra hverandre. Vi skriver om menn som synes at deres indre liv er et mysterium. Som i stedet forholder seg til eksterne mysterier, forklarte han oss.

Leven lagde sanger som tok opp de store spørsmålene i livet, sanger som støttes opp av melodier som er så gode at de virket godt kjente fra før, men som likevel var hans helt egne. Av og til kunne han høres ut som vår tids Roy Orbison. Det nye samlealbumet «Straight Outta Caldonia» viser ham fra denne croonersiden, i store, gode produksjoner. Men han likte altså aller best å reise rundt alene med gitaren sin, og kjenne på den egne stemningen på hvert sted.

Levi Henriksen oppdaget Jackie Leven sent, men godt, gjennom et intervju og medfølgende CD i magasinet Uncut. – Den neste måneden hørte jeg ikke på noe annet enn Jackie Leven, og kjøpte alle CDene jeg klarte å oppdrive. Jeg følte et umiddelbart slektskap med bakgrunnen hans, følte jeg delte hans menneskesyn og ikke minst måten å se vanlige mennesker på, forteller Henriksen. Hans bidrag til albumet «The Wanderer» kommer sammen med fine tolkninger av artister som Ralph McTell, Kathryn Williams, James Yorkston og Tom Robinson.

[ Fortapt album med Levi Henriksens første band ser endelig dagens lys  ]

Mens de andre altså gjør coverversjoner av sangene til Jackie Leven kommer Levi Henriksen med sin egen «Just Like Jackie Leven», en oversatt utgave av en sang han har et spesielt forhold til:

– «Jackie Leven sier det snart skal snø» var den første sangen jeg skrev til Babylon Badlands. Jeg visste med en gang at det bare måtte være åpningssporet på vår første plate. Den forsøker å si noe om musikkens helbredende kraft, hvordan så å si samtlige mennesker har en sang eller artist som de kan finne styrke hos, så de makter å reise seg etter å ha falt. Jackie Leven er en slik artist for meg.