Man skal ikke tulle med religiøse følelser. Det har den svenske kunstneren Lars Vilks (1946 – 2021) bittert fått erfare. I 14 år har han levd under konstant dødstrussel og med politibeskyttelse 24 timer i døgnet. Det skjedde etter at han våren 2007 tegnet profeten Muhammed som «rondellhund». (Rondell er svensk for rundkjøring.) Tegningene ble laget til en utstilling i Sverige, men de ble refusert der og andre steder av redsel for represalier.
På Vestfossen Kunstlaboratorium, vest for Drammen, tok de ikke skrekken. I mai 2007 åpnet de utstillingen «Oh my God!», og Vilks’ Muhammed-tegninger var et høyst passende kunstverk i sammenhengen. Men tegningenes beskjedne format fikk dem til å gå under radaren hos de fleste. Kunstlaboratoriets leder, Morten Viskum, minnes noen sikkerhetstiltak, men det ble ikke noe oppstyr over Vilks’ tegninger i Norge, heller ikke da de ble vist igjen i 2013.
[ Politiet: Ingen tegn til attentat bak Vilks-ulykken ]
Det var først da en av tegningene ble publisert i Örebro-avisen Nerikes Allehanda den 19. august 2007 at helvetet brøt løs. Tegningen var en illustrasjon til en lederartikkel om ytringsfrihet, og avvek slik fra Jyllands-Postens publisering av Muhammed-tegningene i 2005. De var bestilt for å vekke debatt. Lokale muslimer i Örebro demonstrerte mot avisen. Nyheten spredde seg fort internasjonalt. Få dager etter publiseringen ble svenske flagg brent i Pakistan. Vilks mottok dødstrusler, og i september oppfordret en IS-gruppe i Irak, ifølge Wikipedia, muslimer til å drepe avisens ansatte. Irans president fulgte opp med kritiske uttalelser.
Lars Vilks har levd med dødstruslene siden. I 2015 var han målet for en terrorhandling i København. Han skulle delta i en debatt på kulturhuset Kruttønnen, men han ble reddet ut av sikkerhetsvaktene. En sivilperson ble drept og tre politibetjenter ble skadet. Senere samme dag drepte attentatmannen en vakt utenfor den jødiske synagogen i København sentrum, før han selv ble skutt av politiet. Fem år tidligere, i 2010, ble syv personer arrestert i Irland for å ha planlagt å myrde Vilks, huset hans ble utsatt for et brannattentat, og tegningene angitt som en av grunnene for selvmordsbomberen i Stockholm.
Det enorme hatet mot Lars Vilks kan oppleves som et stort paradoks. Som person omtales han som varm, morsom, skarp og inkluderende. Han har undervist ved kunstakademiene i Oslo og Bergen. Alle jeg har snakket med som har hatt ham som lærer eller kollega omtaler tapet som en stor tragedie. Han var en professor som stilte spørsmål og fikk studentene til å tenke selv. Hans kunstteoretiske skrifter har hatt stor betydning i Skandinavia. De siste årene har han fått enda større betydning som debattant og foredragsholder om betydningen av ytringsfrihet.
[ Denne utstillingen er så lekker at du nesten blir blendet (+) ]
Kontroversene har gjort Lars Vilks til Sveriges mest berømte kunstner. Som kunstner er det ett hovedverk som vil bli stående igjen etter Lars Vilks. På en strand i naturreservatet Kullaberg vest i Skåne begynte han tidlig på 1980-tallet å bygge opp den store skulpturelle installasjonen «Nimis» av drivved. Installasjonen var oppført uten tillatelse, men han vant saken myndighetene anla. Siden opprettet han den frie staten Ladonien, og han fortsatte utbyggingen med kunstverket «Arx». Installasjonen er en opplevelse som er verdt en omvei hvis du kjører gjennom Skåne.
I de 33 årene etter at Salman Rushdie utga romanen «Sataniske vers» i 1988, har den vestlige forståelsen av ytringsfriheten vært i konflikt med muslimske fundamentalister. Vi har fått merke det i Norge med attentatet mot Rushdies norske forlegger William Nygaard i 1993, brenning av det norske flagget og angrep på norske ambassader i Midtøsten, og med en opphetet debatt i forbindelse med norske publiseringer av tegninger av den muslimske profeten. Islam har billedforbud, og siden Muhammed er hellig er avbildninger av ham å anse som blasfemiske.
I en større sammenheng er reaksjonene på Lars Vilks tegninger et symptom på et endret ytringsklima. Vi er blitt veldig mye mer oppmerksomme på ytringers potensiale for å krenke andre mennesker. Det er mulig å trekke en linje fra reaksjonene mot Rushdie og Muhammed-tegningene til de siste årenes masseprotester og harde debattklima. Det er både positivt og negativt. Det verste er at det har gått ut over enkeltmennesker som Lars Vilks. Han døde i en bilulykke søndag 3. oktober. 20. juni fylte han 75 år. Egentlig døde han i 2007.
