Kultur

The Northern Belle: Gode sanger fra trange tider

The Northern Belle tar med en rekke av sine beste konkurrenter innen norsk-americana på sitt nye album.

5

The Northern Belle

The Women In Me

Die With Your Boots On

Gruppa The Northern Belle styrket i fjor sin posisjon i den norske americanalinjen med albumet «We Wither, We Bloom». Denne bevegelsen omfatter også Ida Jenshus, Malin Pettersen, Signe Marie Rustad, Louien (Live Miranda Solberg), Darling West og flere andre. Vi nevner akkurat disse nå fordi alle er med på en nydelig versjon av Sufjan Stevens’ «Chicago» her. Det er også laget en enda større versjon av denne med strykere fra Arktisk Filharmoni, som slippes om noen uker.

The Northern Belle gjør også en vakker versjon av John Prines lengtende «Summers End», til slutt på denne plata. De andre sangene er av sangeren Stine Andreassen, og klarer seg godt sammen med de to prominente coverlåtene. Det forrige albumet var skrevet i Nashville. Det nye er for det meste blitt til i norske karantenetider. Noe som ikke er like glamorøst i americana-sammenheng, men det viser seg igjen at det går an å få gode sanger ut av trange tider.

Albumet begynner med «Kaleidoscope Dream», en tittel som høres ut som den kommer fra 1967, på en sang som også vekker minner om popmusikken fra forundringens tid. Mer enn bare nostalgi er dette en bekreftelse på at fengende melodier med harmonisk sang aldri kommer til å gå ut på dato. «Wish I could click my red heels/and hang with Fleetwood Mac», synger Andreassen. Det høres ut som hun allerede har gjort det, og fått med seg hjem en sang av beste sort.

The Northern Belle: 
The Women In Me


Gruppa har flere gjester med seg her. I «Only Stupid Kids Get Borded» står gruppa Orions Belte for en stor del av lydbildet, noe som endrer atmosfæren litt. I «No Rush» deler Andreassen versene med Siv Jakobsen. Selv med alle disse gode hjelperne er The Northern Belle aller best som selg selv i «Two Rhythms», som deler gode minner om bestefaren til sangeren.

Denne utgivelsen er omtalt som en EP, men den varer i 29 minutter, to minutter mer enn Bob Dylans «Nashville Skyline». Langt nok for et album etter våre regler. Det er godt nok også!


Mer fra Dagsavisen