Full fart - litt for fort - for den store krimfavoritten

ROMAN

Jørn Lier Horst

Grenseløs

Strawberry

Jørn Lier Horst har kommet inn i en jevn rytme med kriminalromanene om etterforskeren William Wisting. Sju år er gått siden siste høst det ikke kom en ny bok i serien. Fjorårets «Sak 1569» var god. I tillegg skriver Horst én krimserie for barn («Detektivbyrå nr. 2»), og én for ungdom («Clue»). Han også vært med på å skape egen forestilling for Riksteatret basert på barnebøkene, «Operasjon Teater», som ble svært godt mottatt her i avisa. Det spørs likevel om alt dette noen ganger går litt for fort for seg. Med «Grenseløs» har forfatteren fått en god idé, som ikke blir skikkelig forløst.

[ Detektivbyrå nr. 2 byr på teatermysterier i særklasse ]

Jørn Lier Horsts etterforsker William Wisting forbereder seg til jul, og har nettopp har fått varetektsfengslet en «kjenning av politiet». Han begynner å bli litt for god venn med moren hans i forhold til det som er klokt i slike situasjoner, men han skal uansett igjen få andre ting enn privatlivet å bruke tankene på.

Åtte måneder i forveien er den australske backpackeren Ruby Thompson blitt drept i Spania. Det lokale politiet kom ingen vei med saken. En av hennes venninner hjemme i Australia har startet etterforskning på egen hånd, på et nettforum for crowdsolving, der informasjon samles inn og systematiseres av privatpersoner som tror de har noe å tilføre saken.

En av de mest aktive deltakerne på dette forumet er plutselig blitt taus. Profilbildet tyder på at dette er en kvinne med tilknytning til Stavern. Slik får politiet der en henvendelse, som tar William Wisting inn i saken. En brøytebilsjåfør oppdager en forlatt bil nedsnødd i veikanten. Herfra vet leserne at vi har et godt utgangspunkt for en kriminalroman, selv om det skal ta Wisting en liten stund til å finne ut at han selv har fått enda en drapssak i fanget.

Etter hvert er en rekke brukere konstruktivt involvert i denne etterforskningen på nettet, i tillegg til de som ikke har noe å komme med. Man vet jo aldri hvem som står bak alle disse innleggene. Vi så det nettopp på ordentlig da en mann ble siktet i Birgitte Tengs-saken, og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen samtidig. Umiddelbart ble han av en rekke «eksperter» også dømt for drapet i Geiranger i 1996, noe politiet umiddelbart kunne utelukke.

[ Kaldt, men godt spor fra Jørn Lier Horst ]

Det er mye å si om denne formen for etterforskning. «Det var nesten fascinerende å se hvordan nettdetektivene fikk alt til å passe inn i den nye teorien. De valgte ut biter av informasjon og tolket seg fram til de svarene de helst ville ha», tenker Wistings politikollega Maren Dokken. For å holde kontinuiteten i bokserien gående er også hans datter Line med i handlingen, men i en mer passiv rolle enn vanlig, som nettsurfer hun også.

Det viser seg at det er en rekke andre uoppklarte dødsfall i samme område som Ruby Thompson ble drept. Kan det være en massemorder som har vært i sving? Sjelden et godt tegn i kriminalromaner. Nå skal det også bli detektivarbeid i velkjent fysisk Wisting-stil. Et gammelt fotoalbum kan være like godt å ha som alskens spor på nettet. Wisting må selv dra til Spania for å komme nærmere kildene. Igjen virker det som om Jørn Lier Horst vet mye om metodene han beskriver, noe som bidrar til sympatisk troverdighet. «De store, kompliserte sakene rullet sakte framover», tenker Wisting. Så også her hos Horst.

[ "Vigil": Drivende god Ubåt-thriller på NRK ]

Problemet i romanen er at Horst ikke klarer å engasjere oss i personene, hverken på den gode eller onde siden. Kanskje blir det litt for mange nettsøk, for få personlige samtaler. Selv om flere av brukerne fra nettforumet etter hvert kommer fysisk inn i bildet blir vi aldri godt nok kjent med dem til å bry oss om dem. Eller bry oss om hvem som er de store synderne her, og hvorfor. For ikke å snakke om drapsofrene, som heller aldri blir ordentlig, unnskyld uttrykket, levende for leserne. Jeg ser fortsatt fram til nye bøker i serien om William Wisting, men venter gjerne litt lenger enn bare ett år, hvis forfatteren synes han trenger litt bedre tid.