Kultur

Atle Antonsen som norsk konge i «Kjære landsmenn»: Et royalt gjesp

TV 2s dramakomedie om en norsk kongefamilies prøvelser er ikke mye å more seg kongelig over. Til det er humoren for godmodig og tam.

Ine Jansen og Atle Antonsen er flate som frimerker i rollen som dronning Isabella og kong Johan i «Kjære landsmenn», TV 2s storsatsing denne høsten.

2

TV-DRAMA

«Kjære landsmenn»

Premiere TV 2 og TV 2 Play lørdag 18. september


Atle Antonsen passer i rollen som konge, han har pondusen og alderen inne. Han kan være overbevisende stram og myndig og nådeløs, men det er i komiker-gameshowet «Kongen befaler» på TVNorge. Som kong Johan i TV 2s dramakomedie er han mest hjelpeløs, en velmenende, oppgitt og frustrert monark, fanget av tradisjoner, forventninger og meningsmålinger.

Atle Antonsen har hovedrollen som kong Johan i «Kjære landsmenn», en prøvet monark utfordrer som det ikke er lett å more seg kongelig over.

Han vil jo bare gjøre alle til lags, men VG har undersøkelsen som viser at bare 48 prosent av folket synes kongehuset gjør en god jobb.

I tillegg har Norge akkurat fått en statsminister som ønsker å avvikle monarkiet. Dette er nok til å skape panikk på Slottet, her kan jo det gode liv gå dukken. Kong Johans dronning Isabella (Ine Jansen) blir usikker på posisjoner og privilegier – og går til sine viktigste våpendragere i kommunikasjonsavdelingen, som har peil på sånt som ordskyer og sosiale medier og alltid er oppjaga.

Kong Johan liker ikke den unge, kjekke nye statsministeren. Vi får ikke vite hvilket parti han kommer fra (men han er vel for strigla og fin på håret til å være SV-er), for dette er ikke en satire, parodi eller en realistisk politisk fundert komedie, med noe viktig å melde den ene eller andre veien.

Kongen må ønske statsministeren og regjeringen hans velkommen åkke som, og stille i sin fineste uniform. Før seremonien sier han til påklederen sin at han ikke får gått mer med den fine sabelen som hører til. Kongen avleverer mye av den typen godmodig småprat, replikker som skal fylle stillheten og gjøre opp for mangelen på vitsepoeng med spark i seg. Dronning Isabella er litt skarpere i tonen, men Ine Jansen skal i likhet med Atle Antonsen være en sympatisk type – i likhet med kongebarna, kronprins Henrik (Jonas Strand Gravli) og prinsesse Ellinor (Chloé Kolstad). De er fanget i kongelige omstendigheter, ofre som vi skal føle sympati for, hvilket er lett å gjøre. Men å le av dem, det er mye vanskeligere, for så veldig morsomme er ikke disse prøvelsene de opplever.

Kong Johan og dronning Isabella på et av sine oppdrag ute blant folket.

De kongelige prøver alt for å framstå folkelige, tar en kong Olav og kjører trikk, inviterer vanlige folk til fest på Slottet, innvier en karaokebar. Prinsesse Ellinor må pent begynne på vanlig skole og spise matpakke med gulost. Og bak dem lurer det norske folk med mobiltelefon, så alt de finner på havner på sosiale medier.

Denne kongefamiliens hovedproblem er at de ikke er til å mislike. De er altfor sympatiske og lite kjipe, heller velmenende og hjelpeløse, og sånne mennesker er det vanskelig å lage skikkelig moro av. Hadde denne kongefamilien derimot vist tegn til å være en gjeng nedlatende, bortskjemte rikfolk, som gjorde alt for å beholde posisjonen sin, hadde det vært lettere å finne noe komisk i deres livssituasjon. Men uten nerve og brodd av noe slag, ender dette opp som lunkent humredrama, eller humordrama, som TV-kanalene pleier å kalle seriene de ikke er sikre på er morsomme nok til å kunne defineres som komedie. Samtidig lanserer TV 2 «Kjære landsmenn» som en dramakomedie, men i så måte innfrir ikke denne serien. Her er det fryktelig lite å more seg kongelig over.

Kong Johan tar en kong Olav, og kjører trikk for å framstå som mer folkelig. Det går som man kan forvente.

Hadde enda kong Johan og familien derimot vært typer som deltok i milliardærers Whatsapp-diskusjoner, framstått som overlegne, snobbete overklassetyper, ville det hjulpet komedien et stykke på vei. Denne kongefamilien kunne vært mer som den superrike familien i den overbevisende komiserien «Schitt’s Creek» (på TV 2 Play). Den serien skildrer en særs godt vant familie som mister alt de eier, men like fullt møter den nye stusselige tilværelsen med de privilegertes og bortskjemtes egosentriske innstilling, og havner dermed i alskens kleine situasjoner. De er til å le av nettopp fordi er så usympatiske og kjipe, samtidig som menneskeligheten sakte siger inn over dem.

I «Kjære landsmenn» får ikke de gode skuespillerne, det komedie-vante hovedrolleparet inkludert, noe hjelp av det livløse materialet de har å jobbe med, av konstruerte problemer og tamme replikker. Serien vil helst være like harmløs og godmodig moro som «Side om side», og er så servil at den framstår som et behendig forsøk på ikke fornærme noen som helst - enten de er monarkister, republikanere - eller majesteter.