Nytt album med Hellbillies: En del av den norske folkesjela

5

Hellbillies

Blå dag

Hellbillies Records

Hellbillies har gjort americana fra Hallingdal til en nasjonalskatt, og hadde vært verneverdige om de ikke klarte seg så utmerket godt på egen hånd. Etter snart 30 år på vegen gir de ut sitt 12. studioalbum, fem år etter forrige gang. Uten at de tar noen dramatiske nye grep er det spennende å høre dem igjen. Jeg utelukker ikke at gitaristen Lars Håvard Haugen har funnet noen nye grep på gitaren siden sist, men altså ….

I år har Hellbillies fått et uventet stort oppsving, etter at den 20 år gamle «Eg gløymer deg aldri» er blitt en av årets mest spilte sanger, i en versjon med Emma Steinbakken fra Tv-serien «Rådebank». Når den nå dukker i både «Skal vi danse» og «Stjernekamp» i løpet av ei uke må man kunne si at Hellbillies er blitt en del av folkesjela.

[ 50 år etter Kalvøya - alle store festivaler startet i det små ]

I et nytt intervju med NTB forteller Aslag og Lars Håvard Haugen om nødvendigheten av å spille nye sanger på konserter, for å unngå stagnasjon. Det som er vanskeligere er å få de nye sangene til å vare inn i framtida. «Eg gløymer deg aldri» var ikke en sang som umiddelbart gikk inn i evigheten, den ble spilt ofte på konserter året etter utgivelsen, men ble så sjeldnere på settlistene, før den ble hentet fram igjen fra glemselen for et par-tre år siden. Nå kommer de nok aldri til å bli kvitt den. Heldigvis. Har de noen nye sanger her som kan bli like høyt elsket?

Det nye albumet starter med «Deg og meg i kveld», som er en god kandidat til å få et langt og godt liv som festslager, med sin optimistiske holdning til tilværelsen. I den andre enden av albumet kommer «Når alt er sagt», en episk hymne for bedre tider, der «me skal slåss til siste mann». Dette er to helt forskjellige sider av Hellbillies på deres beste, den ene oppstemt og livlig, den andre følsomt ettertenksom. Begge deler er like viktige i popmusikken.

«Det gror ikkje mose på rullande stein/Men iblant skal eg vedgå eg lengtar litt heim», synger Aslag Haugen i «Deg og meg i kveld». Det er kanskje å dra det litt langt å utrope Hellbillies til Norges Rolling Stones, men fristende å forsøke.

[ Charlie Watts var hjertet i The Rolling Stones ]

Gruppa får hjelp fra tre tekstforfattere denne gangen, Tom Roger Aadland, Finn Tokvam og heldigvis er også Arne Moslåtten fortsatt med i denne funksjonen. Hans «Orienteringstabbe» tar godt vare på Hellbillies-humoren slik den huskes fra gamle dager. Denne arven blir også godt tatt vare på av Tokvams tekst «Vestlending med høgdagard». «Ho slo imot meg som ein rocklåt», synges det her. Det er ikke hvilke som helst rockelåter som slår like godt, men Hellbillies vet hva som skal til.

«Den store reisa» minner oss på et mindre kjent aspekt av Hellbillies, at Lars Håvard Haugen også er en utmerket vokalist, som Aslag Haugen også er en utmerket gitarist. Da tar vi også gjerne med at innsatsen til Lars Christian Narum (tangenter), Egil Stemkens (bass) og Bjørn Gunnar Sando (trommer) igjen er upåklagelig.

[ Filmen om A-ha: Stor suksess, skulende blikk og tenners gnidsel ]

Fire av sangene på det nye albumet kom ut på EP-en «I eksil på Sundrehall» for ett og et halvt år siden, sånn at det bare er fem nye sanger å hente her. Vi hører imidlertid gjerne igjen de fire fra i fjor også. Jeg kunne tenkt meg en ekstra lang sang der de tar ut mer av råskapene fra konsertene, gjerne med noen villere gitarsoloer fra Ål-mannbrødrene, men det er vel flere låter her som kan få en ti minutter lang overhaling på konserter når tida er inne. «Blå dag» inneholder ellers det meste man kan ønske seg fra denne kanten.