Kultur

«Worth»: 11. september-angrepet som dialogdrevet drama

Michael Keaton-filmen «Worth» tar for seg 11. september-angrepet som et dialogdrevet «tatt rett fra virkeligheten»-drama.

5

FILM

«Worth»

Regi: Sara Colangelo

USA – 2021

11. september har det passert tjue år siden terrorangrepet i New York rystet verden, og «Worth» tar for seg en mindre kjent side av denne tragedien. Dette er ikke en film om blind fanatisme, religiøs ondskap og konsekvensene av USAs katastrofale utenrikspolitikk. Dette er en film om hva som skjer etterpå, når myndighetene motvillig må ta sitt ansvar for borgerne som ble rammet. «Worth» kartlegger Bush-administrasjonens forsøk på å opprette et statsfond som skulle gi økonomisk kompensasjon til ofre og etterlatte i ruinene av 9/11, under ledelse av toppadvokaten Kenneth Feinberg (Michael Keaton). En demokrat som meldte seg frivillig til oppgaven i en god blanding av selvsikker hybris og oppriktig engasjement, og endte opp på dypt vann uten flytevest. Dette er en sann historie som saklig og nøkternt ruller ut interessant informasjon om komplekse temaer, iscenesatt med skarp intelligens av indie-regissøren Sara Colangelo.

Raseriet bobler under overflaten, med mye besk kritikk av hvordan amerikansk toppolitikk fungerer i praksis og den overveldende graden av sosial urettferdighet som er bakt inn i det amerikanske rettssystemet. For selv om alle i teorien skal være likestilte i lovens øyne, er selvsagt noen likere enn andre – og langt fra alle er ansett som like mye verdt. Som meklingsadvokaten Kenneth Feinberg sier helt i starten av filmen, under en forelesning for jusstudentene sine: «hva er egentlig et liv verdt?». I rettssystemet er ikke dette et filosofisk spørsmål, det er et tall. En kald pengesum, som viser seg å være avhengig av hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen.

Amy Ryan i «Worth».

Mens terrorangrepet utspiller seg sitter Ken Feinberg på toget til kontoret i Washington DC, med opera på full guffe fra hørelurene i den bærbare CD-spilleren. Da han kaster et raskt blikk ut av sidevinduet ser han røyk komme fra Pentagon-bygningen. Ingen av Feinbergs nærmeste blir rammet, men han føler et behov for å gjøre noe. Så Ken utnytter sine politiske kontakter for å forsikre at hans advokatfirma blir vurdert som en av kandidatene til å vederlagsfritt styre Bush-administrasjonens «September 11th Victim Compensation Fund» – som opprettes etter påtrykk fra flyselskap-lobbyister, i frykt for astronomiske søksmål. Feinberg utnevnes som fondets «special master», hvilket betyr at det er hans oppgave er å forsikre at de juridiske retningslinjene blir fulgt. Administrasjonen har slått fast at «ofre og etterlatte vil bli kompensert i henhold til deres økonomiske tap», men det er opp til Feinberg og hans juridiske stab å definere hva det betyr i praksis.

Minst åtti prosent av de pårørende må godta avtalen før den blir vedtatt, og hvis de mislykkes kan søksmålene få hele USAs økonomi til å bryte sammen. Lykke til! Feinberg er drevet av sin pragmatiske klokkertro på statistisk matematikk og gylne middelvei-kompromisser. Så hans løsning er en algoritme som beregner hva utbetalingene blir i henhold til ofrenes sivilstand, inntekt, økonomiske ansvar og sosiale status. Alt er i tråd med hvordan forsikringsselskaper opererer, men ikke helt den rette fremgangsmåten for et USA som står midt oppi en nasjonaltraume. Flere faller dessuten igjennom hele systemet, som homofile samboere uten rettssikkerhet og brannmenn rammet av miljøskader under redningsarbeidet.

Worth

Ken Feinberg prøver å oppretthold sin nøytrale distanse til ofrene, for personlige følelser er jo et handikap i hans bransje. Det første folkemøtet med de pårørende blir en katastrofe. Feinberg er sørgelig dårlig utrustet til å håndtere folk overveldet av sorg, avmaktsfølelse og frustrasjon, som reagerer med vantro mens han prøver å forklare hvorfor en børsmegler er verdt mer enn en brannmann. Han får samtidig en verdig motstander i enkemannen Charles Wolf (Stanley Tucci), som starter en interesseorganisasjon for de etterlatte. På den ene siden truer arrogante toppadvokater med massesøksmål, i håp om sikre en større jafs av kaken for sine velstående klienter. På den andre siden: tusenvis av ressurssvake pårørende, som bare vil bli hørt og behandlet med anstendighet. Feinbergs stab er stadig mer overveldet av å bli fortalt rystede historier om savn, sinne og sorg dagen lang. Ingen er forberedt på den følelsesmessige knekken som kommer etter å bli konfrontert med de tragiske skjebnene i ruinene av tvillingtårnene. Minst av alle Ken Feinberg, som må revurdere sitt forhold til juss, politikk og empati.

Michael Keaton er hemmet av en bred Boston-aksent som ikke faller ham helt naturlig. Sånt forhindrer ikke at «Worth» blir en skikkelig interessant utforskning av moralske dilemmaer rundt det enorme gapet mellom etikk og justis, statistikk og menneskeskjebner, kynisk politikk og tragiske konsekvenser. Sånne ting. Dette kunne lett ha blitt tørt og tyngende, men filmen holder fokuset på menneskene bak avgjørelsene og er så tettpakket med innsiktsfull informasjon at jeg følte meg mer velinformert og bitte litt smartere etter å ha sett den.


Mer fra Dagsavisen