Kultur

Abid Raja – Teatrene må nå flere

Mangfold er viktigste stikkord i regjeringens nye strategiplan for scenekunstfeltet.

Raperne Don Martin, Fela og Castro klarte med forestillingen «Blokk til blokk» å dra nye publikummere til teatret, mange for første gang. Det heier kulturminister Abid Raja (V) på.

– Det er mulig det går med regjeringsskifte. Men fy faen, hadde jeg fått fire år til, ville Norge sett bedre ut etter de fire årene! sier Abid Raja (V).

En uke før valget, står kulturministeren på scenen på Dansens Hus for å presentere regjeringens «Strategi for scenekunst 2021-2025». Særlig benytter han anledningen til å snakke om sitt hjertebarn: mangfold.

– Mangfold må inn i alle ledd. På scenen, bak scenen, foran scenen. I styrer og blant publikum. Det handler ikke bare om etnisk opphav. Ikke bare det jeg representerer selv. Ikke bare kjønn – der er vi allerede ganske gode. Vi trenger mangfold i seksuell preferanse, forskjellige funksjonsnedsettelser, ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Alle disse tingene. Overalt. Teatrene må nå flere, sier Raja.

Kulturminister Abid Raja presenterte regjeringens «Strategi for scenekunst 2021-2025» mandag 6. september. Her er han fotografert i august i fjor.

Mye korona

Han tiltrådte som kulturminister 24. januar 2020, få uker før pandemien endra alt.

– Jeg har jobba nesten bare med korona siden jeg begynte i jobben, Eller, kanskje 75 prosent. Vi har også kommet med en museumsmelding, og en om barne- og ungdomskultur. Jeg skulle gjerne hatt mer tid. En periode til. Da er det mangfold jeg ville jobba mye videre med, sier han til Dagsavisen etter fellespresentasjonen.

– Jeg har vært mye rundt i denne jobben. Bergen, Trondheim, andre steder. Kulturlivet er veldig homogent. Altfor ofte er jeg den eneste i forsamlingen som har mørkt hår. Noen ganger er det nesten bare grått hår i salen. Der må vi få noe gjort!

«Blokk til blokk»

Abid Raja nevner ett vellykka eksempel:

– I november 2019 klarte jeg å sikre meg en av de siste billettene på «Blokk til blokk», med Fela, Castro og Don Martin. «Er det noen her som aldri har vært på teater før», spurte artistene salen. Da spratt det femti-seksti hender i været! Hver kveld var det sånn, forklarte musikerne. Da har teatret klart noe. Tenk om det satt noen der i salen og hadde sitt Ronja Røverdatter-øyeblikk!

Let – og finn

Han kaller det Ronja Røverdatter-øyeblikk fordi Abid Rajas eget første møte med kultur skjedde da han, siste året på barneskolen, fikk se «Ronja Røverdatter» på Colosseum kino – mot sin fars ønske, siden faren fryktet at Abid skulle bli «for norsk». Det var en skjellsettende opplevelse. En slik «usynlig knyttneve i magen» som kulturopplevelsen ga ham, er noe han unner flere, forklarte kulturministeren.

– Vi kan ikke bare bruke ord, vi må gjennomføre i praksis. Tenke mangfold hele tida. Det er en krevende øvelse. Kanskje må man lete litt lengre, gjøre mer jobb, for å finne andre kandidater. Men den som leter, finner. Kulturinstitusjonenes styrer i dag er veldig homogene, med veldig like folk. Ikke representative for Norge i 2021. Jeg er stolt av at vi har tenkt mangfold i alle styrene vi har vært med på å nedsette. Det har jeg levert på, sier Raja.

Institusjoner og fritt felt

I presentasjonen av «Strategi for scenekunst 2021-2025», la Abid Raja særlig vekt på midler til scener i regionene. Han vil styrke arrangørleddet, altså scenene der kunsten vises.

– Vi tror på et mindre skarpt skille mellom institusjonene og det frie feltet. Noen får allerede til dette samarbeidet, en del har litt mer å gå på. Økt samarbeid vil gi økt mangfold. Teater, opera, dans må være tilgjengelig for folk over hele Norge, uansett hvor eller hvordan man bor. Er ikke scenekunsten tilgjengelig, mister den relevansen, sier Raja.

Talentpenger

Kulturministeren hadde også en aldri så liten budsjettlekkasje å by på:

– Vi bruker ti millioner av spillemidlene til fire tiltak, hvorav tre er helt nye. Tre millioner hvert år i fir år går til en talentutviklingsordning for scenekunstfeltet, gjennom Talent Norge. Tre millioner går til å etablere nye visningssteder som kan gi økt mangfold. En million går til å støtte kritikk av scenekunst. Og så gir vi midler til økt samarbeid mellom institusjoner og det frie feltet, sier Raja.

Han nevner også regjeringens femten millioner til scenekunstfeltet: Ti millioner til regionale dansesentre, en halv til Dansenett Norge, en til Rommen Scene, og resten til regional opera i Stavanger, Trondheim og på Oscarsborg.

– I 2021 la vil til 12 millioner kroner. 8,1 til regionale kompetansesentre, tre millioner til Jo Strømgrens kompani, en halv million til Danse- og teatersentrum , 400.000 til Danseinformasjonen, sier kulturminister Abid Raja (V).

Strategiplanen

Ifølge «Strategi for scenekunst 2021-2025», er dette regjeringens innsatsområder:

  1. Skaper- og innholdsmangfold: «Flest mulig aktører tilbyr varierte opplevelser til flest mulig». Blant tiltakene: Mål om mangfold i styrer, styrke ordninger som øker inkludering, utvikle god statistikk på området, styrke satsing på barn og unge. Å opprette en ordning under Norsk kulturråd for oppføring av ny scenetekst. Talentsatsing for scenekunst via Talent Norge. Styrke ordningene for tidsskrift og kritikk, samt publikasjoner.
  2. Formidling og publikumsmangfold: «Scenekunst av høy kvalitet skal være tilgjengelig for et bredt publikum i hele Norge». Tiltak: Handlingsplan for universell utforming, krav om tilgjengelighet ved statlig eide institusjoner. Styrke regionale kompetansesenter for dans og scenekunst. Stimulere til samarbeid mellom institusjoner, scener og kunstnere. Se på Riksteatrets rolle i framtida. Styrke dialog med kommuner/fylker. Tidsbegrensa ordning for etablering av nye visningsarenaer.
  3. Vilkår for produksjon/formidling: «Gi forutsigbare rammevilkår for feltet». Tiltak: Etablere pilotordning for driftstilskudd for små aktører. Styrke stipend, styrke SKUDA. Forutsette at statlige institusjoner samarbeider med frie feltet. Tilrettelegge for produksjon internasjonalt
  4. Omstilling og utvikling: «Konkurransedyktig og bærekraftig tilbud av profesjonell scenekunst». Tiltak: Bidra til å avklare juridiske rettigheter rundt digitale forestillinger. Vurdere felles digitalt scenekunstarkiv. Redusere klimautslipp – bruke digitale løsninger. Lære av koronatida.