Økologisk jazzløft

Ole Morten Vågan & Trondheim Jazz Orchestra

Plastic Wave

Odin

Da Roald Helgheim, denne jazzspaltens grunnlegger, ble bisatt fredag spilte Ole Morten Vågan bass med Solveig Slettahjell. På minnestunden etterpå tolket han John Coltrane alene på kontrabassen.

Ole Morten Vågan er en travel og allsidig mann i norsk jazz. På avslutningsdagen av Kongsberg Jazzfestival spilte han på tre helt forskjellige konserter, først med Maria Kannegaard i trioen som lagde fjorårets høyt lovpriste «Sand i en vik». Vi har også sett ham i utenomjazzlige sammenhenger med Susanne Sundfør og Thomas Dybdahl. Nå er han selv hovedpersonen.

[ Roald Helgheim var Formann og en hedersmann i norsk jazz  ]

«Plastic Wave» er et nytt samarbeid med Vågan og Trondheim Jazzorkester. En oppfølger til det like monumentale verket «Happy Endlings» fra 2018, som i denne spalten fikk ros for «en voldsom intensitet og kraft».

Det fleksible storbandet omfatter denne gangen (trekker pusten dypt) Sofia Jernberg (stemme), Ola Kvernberg (fiolin), Eivind Lønning (trompet), Øyvind Brække (trombone), Signe Emmeluth, Kjetil Møster, Espen Reinertsen og Eirik Hegdal (alle saksofon), Marianne Baudouin Lie (cello), Oscar Grønberg (piano), Ståle Storløkken (orgel og synth), Gard Nilssen og Håkon M. Johansen (begge trommer). Det sier seg at selv at dette blir begivenhetsrike 83 minutter.

[ Maria Kannegaard Trio - er dette årets fineste jazzplate? ]

Det ligger en stor, økologisk tanke bak prosjektet, som formidler hvordan menneskets handlinger påvirker omverdenen. Dette antydes først i albumtittelen med Flu Hartbergs omslagsbilde, og videre i ordspillende låttitler som «Soil Survivors» og «Dismay On Ice» Budskapet blir konkretisert av Frode Grytten, som leser sin egen variant av «melding om fisket» i «Food Chain Reaction».

På tross av den gjennomgående kraften i uttrykket er det store skift i stemningene i løpet av dobbeltalbumet. Musikken kan være skremmende i sin sterkeste intensitet, men ofte vakker også. Den er konfronterende, men kan også virke trøstende. Selv om dette er alvor er det gode humøret i musikken aldri langt unna. Det er være krevende å høre gjennom alt dette på én gang, men også en svært givende helhetlig opplevelse for dem som tar seg tid.

[ Kongsberg jazzfestival med en følelse av det gode, gamle livet ]

Vi nevner også at Ole Morten Vågan er «residerende kapellmester» på Kampenjazz i Oslo denne høsten, med konserter med tre ulike band, 26.09, 17.10 og 21 11.