60 år siden Cliff Richard og The Shadows satte Norge på ende

Bli med tilbake til tre døgn sent i august 1961, da Cliff Richard og The Shadows satte tre norske byer på ende. Besøket er likevel ikke så sagnomsust som det burde være. Turneen har gått litt i glemmeboken, fordi de som har dominert historieskrivingen om rocken i Norge er barn av det senere 60-tallet, og alt som kom etter. Når man ser på de samtidige rapportene er det ingen tvil om at dette var en fremmedartet opplevelse for mange av journalistene, men en desto større åpenbaring for et ungt og entusiastisk publikum. Her ble det liv!

[ Cliff Richard er 80 år! ]

Cliff Richard og The Shadows var det største europeiske fenomenet popverdenen hadde å by på i 1961. Bare amerikanske Elvis Presley var større enn Cliff. The Shadows hadde en egen rekke med hits med instrumental gitarmusikk, som «Apache», «Man Of Mystery» og «FBI», og like etter norgesbesøket var de klare med «Kon-Tiki», som også ble en av deres største suksesser. Sammen skulle de vise seg som dynamitt for sine unge norske tilhengere.

Cliff og The Shadows landet på Fornebu mandag 21. august, 13.50. Etter en pressekonferanse dro de videre til Vestlandet, for to konserter dagen etter. I Stavanger gikk det relativt pent for seg, ifølge Rogalands Avis: «En komet har fløyet over byen … med lynende fart, mens tenåringene nærmest var i ekstase av beundring og opphisselse, og eldre mennesker ristet betenkelig på hodet. Kuppelhallen i Bjergsted ristet i sine sammenføyninger, og 1000 tenåringer ristet i takt med et orkester som sprang hundremeteren med publikum og slo dem med diskant», sto det der. Kometen fløy raskt videre til Bergen, for en konsert på Møhlenpris Stadion samme kveld. Det var her det virkelig tok av.

«Med et langtrukket hyl ble The Shadows ønsket velkommen av Bergens-tenåringene. Orkesteret som slett ikke var av den stillferdige sorten ble nesten overdøvet av begeistrings-vrælene», meldte Bergensavisen. Så kom Cliff Richard: «Sangen var det svært få som fikk anledning til å høre i det øredøvende spetakkelet som nå fulgte. Etter fire sanger stormet publikum scenen. Cliff bykste ned fra podiet før noen riktig fikk sukk for seg, og løp det han orket mot klubbhuset. Mens massene forsøkte å rive ned huset hadde han helt ubemerket kommet seg ut en bakvei og inn i en ventende bil».

Arrangørene fikk skylda for opptøyene på Møhlenpris. Høye billettpriser, dårlige forhold på idrettsplassen, en times forsinkelse på showstart – og et stort publikum utenfor som fant ut hvordan de kunne ta seg inn gratis. «Det ble et eneste kaos, med barn som ble trampet ned, folk som svimte av, tilskuere som måtte på legevakten og ungdom som måtte karre seg hjem så å si i bare undertøyet», som lokalpressen sjokkert kunne fortelle.

[ Crying In The Rain ble en av Norges mest kjære sanger. Nå er begge Everly-brødrene døde. ]

23. august kom sirkuset til Njårdhallen i Oslo. Her ble Cliff Richard overrakt Arbeiderbladets sølvplate for 25.000 solgte eksemplar av «Living Doll», av avisens musikkjournalist Erik Heyerdahl. «En stor dag for den engelske populærartisten», sto det på forsiden av avisa. «Et høydepunkt i min karriere» skal han ha uttalt selv. Han ble den første engelske artisten som kvalifiserte seg for dette trofeet, og kunne fortelle at det var det første trofeet han hadde fått i utlandet.

Dette ble en uforglemmelig musikalsk aften, ifølge Arbeiderbladets utsendte: «Som vanlig ble sangeren ledsaget av instrumentalgruppen The Shadows, som også lager sine egne avdelinger. Kvartetten framførte flere fengende melodier, og gjorde godt arbeid i blant annet «Apache, «FBI», «Man Of Mystery» og «Frightened City».

Særlig stor lykke gjorde Cliff Richard med «A Girl Like You», som var nr. 4. på Arbeiderbladets «Oslo top twenty» den samme uka. Han gjorde et særlig godt inntrykk i gjennombruddsmelodien «Move It» og «Living Doll». «Til rytmene av rockens gitarer og stadige hyl fra tilhørerne presenterte han også livfulle versjoner av «Whole Lotta Shakin’ Going On», «What’d I Say» og «Dream». «Artistene virket uhyre rutinerte, og scenevante og gjorde et meget tiltalende inntrykk», var konklusjonen til Erik Heyerdahl, som kanskje var den eneste avisreporteren som var på høyde med situasjonen.

Aftenpostens respons ser mer kuriøs ut i ettertid, med sine beskrivelser av kveldens «gubbeli-gubb-ching-ching!»: «Det var litt av en gutt – litt av en dåredeilig subbelibim som fikk smeltet alle jentene og gjorde gutta mo i knea, Det ble etter hvert en hyllest til rytmen og dagens vugg, med Cliff i den sølvrøde dressen som det charmerende midtpunkt for kveldens nye takter, meldte signaturen Daphnie. «Det var ingen jenter under tyve som kunne holde seg – det blei rytme over hele gulvet i Njårdhallen – og den rytmen holdt seg hele kvelden, enten det var bare The Shadows – som var fantastiske rytmegjøker, eller det var Cliff personlig som kom med sin sølvrøde dåredress og satte fart i gjengen og fikk hele salen til å gøye i takt med hans egne røde rytmer».

[ Alle tider Beatniks ]

I neste måned feirer den norske gruppa The Beatniks sitt 60-årsjubileum med nye konserter. Dette er ikke tilfeldig. En av dem som var på konserten med Cliff & The Shadows i Njårdhallen var gitaristen Svein Finjarn. – De gjorde et enormt inntrykk. Jeg kom ut av hallen med helt nye tanker. Jeg hadde spilt i et popband i et par år, men etter dette sluttet jeg i The Rebels og startet The Beatniks. Denne musikken var alt for meg i et par år etterpå, til vi så The Beatles i Sverige, forteller Finjarn, som har vært en av landets fremste formidlere av Shadows-musikken.

– Alle jeg har snakket med som var der omtaler konserten som en skjellsettende opplevelse. Dette var et avgjørende øyeblikk i norsk rockhistorie, mener Per Øydir. Han var selv ikke født den gangen, men spiller i dag i gruppa Perry Dear & The Deerstalkers, som holder «piggtrådmusikken« i live 60 år etter. Han skal også ha takk for å ha minnet oss om dette jubileet.

Mange var likevel direkte mistenksomme til det nye fenomenet. «Slik selger Cliff ekstase» var overskriften i et tosiders oppslag i ukebladet Aktuell, ført i pennen av Bjørn Bjørnsen: «Han synger som en kalv i stemmeskiftet. Han ser ut som en bortskjemt pappagutt med sporadiske anfall av sanktveitsdans», meldte Aktuell. Sanktveitsdans er en gammel betegnelse på nervesykdommen chorea, med rykninger i muskulaturen som symptom. «Det er ikke mer musikalitet til sammen enn i et alminnelig badeværelse på Veitvet. Han tjener 20.000 kroner på kveld selv om han hverken kan synge eller spille. Han er derimot en habil massesuggesjonist. Cliff Richard vet nøyaktig hvor mange hoftevrikkinger pr. minutt som må til for å sikre forretningen. Når tenåringene stormer podiet, kommer reklamen og platesalget av seg selv.»

Aftenposten hadde i forkant av konserten i Oslo advart mot at «eldre i Norge vet at det Cliff og andre nu herjer med er mer eller mindre foreldede saker». Rocken ble regnet som et forbigående fenomen. Men i oktober 2021 legger Cliff Richard omsider ut på sin egen 80-års jubileumsturné, som av pandemimessige grunner har vært utsatt siden i fjor. Så kom igjen og let’s move it and-a-groove it.