Kultur

Omstridt redaktør til Ytringsfrihetskommisjonen: Ikke alle troll sprekker

Resett-redaktør Helge Lurås kritiserte de etablerte medienes koronadekning da han møtte Ytringsfrihetskommisjonen torsdag.

– At troll sprekker i sola, er ingen generell regel for alle debatter. De kan oppildne hverandre, sa Resett-redaktør Helge Lurås da han møtte Ytringsfrihetskommisjonen torsdag. Kommisjonens invitasjon til redaktøren for den omstridte nettstedet ble av tidligere medlem av Ytringsfrihetskommisjonen Begard Reza omtalt som en medvirkende årsak til at hun trakk seg fra kommisjonen.

Redaktør i nettavisen Filter er blant de som har kritisert invitasjonen til Lurås i forkant av innspillsmøtet.

Striden rundt den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen tiltok før sommeren da kommisjonen hadde invitert Facebook-kontoen Sløseriombudsmannen til sitt innspillsmøte for kunstnere.

Torsdag arrangerte Ytringsfrihetskommisjonen innspillsmøte for mediene på Pressens Hus i Oslo. Resett var en av fem mediekanaler som var invitert, sammen med NRK, TV2, NTB og lettlest-avisen Klar Tale. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fagpressen, Landslaget for Lokalaviser og Medietilsynet var blant de andre inviterte.

«Det var imidlertid modig av Ykom i det hele tatt å invitere en «rasist» som meg» skrev Resett-redaktør Helge Lurås i sin kommentarartikkel på Resett dagen før innspillsmøtet.

Kritiserte medienes korona-dekning

– Etter å ha hørt innspillene på møtet hittil, slår det meg at de redaktørstyrte mediene mangler selvransakelse, sa Lurås til kommisjonen.

Store deler av innspillsmøtet handlet om redaktørstyrte mediers samfunnsfunksjon, og hvordan de redaktørstyrte mediene er under press blant annet fra internasjonale teknologi-giganter som er blitt sentrale distributører av journalistisk innhold.

– De etablerte mediene har et ansvar og må passe seg for ikke å stramme inn portvokter-funksjonen så mye at vi får et demokratisk problem. Undersøkelser viser at mediene nyter stor tillit til befolkningen. Er tilliten fortjent, eller er de etablerte mediene er så dominerende at folk ikke ser at det er en annen virkelighet utover det som kommer fra de redaktørstyrte mediene viser, mente Lurås.

Han hevdet overfor Ytringsfrihetskommisjonen at de etablerte norske mediene ikke har dekket vesentlige aspekter ved koronapandemien, som teorien om at korona-viruset oppsto i et laboratorium, eller alternative medisiner til korona-vaksinene.

Kanselleringskultur

– Et problem som ikke bare er knyttet til mediene, men også akademia, er manglende toleranse for motstridende synspunkter. Det er lav toleranse for synspunkter som ikke er konsensus. Har vi ikke det, har vi ikke ytringsfrihet. Her har vi et problem, sa Lurås.

Han deltok i innspillsmøtet på Pressens Hus via videolink.

– Hittil på møtet har ingen tatt opp fenomenet kanselleringskultur, det at man ikke vil høre visse stemmer. Ytringsfrihetskommisjonen har selv havnet i en situasjon der det diskuteres om visse stemmer - meg selv inkludert - i det hele tatt bør få mulighet til å snakke. Det er en utfordring som ikke bare Ytringsfrihetskommisjonen har havnet i, men som gjenspeiler seg i de tradisjonelle medienes portvokter-funksjon, sa Lurås.

Trollene i kommentarfeltene

Resett er flere ganger de siste årene blitt kritisert for å forårsake hets mot politikere og mot samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn. Dansekunstner Mia Habib anmeldte Resett i 2019 for hatefulle ytringer. Anmeldelsen ble henlagt. Samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali fortalte Dagsavisen i 2018 om omfattende hets og trusler etter omtale i Resett og i nettstedets kommentarfelt.

Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum spurte Lurås om hans erfaringer med kommentarfeltene i Resett.

– Kommentarfeltet i Resett har vært kritisert med jevne mellomrom for å være preget av sterke personangrep og hatefulle ytringer og personangrep. I hvilken grad er det din erfaring at troll sprekker i sola, eller vokser de seg store? spurte Stavrum.

Resett-redaktør Helge Lurås under Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte på Pressens Hus torsdag

– Det kan være begge deler. Skal vi tro på ytringsfriheten og demokratiet må vi ha den innstillingen at troll sprekker i sola, svarte Lurås.

– Vi bruker mye ressurser på å moderere kommentarfeltet. Den typen kommentarfelt du refererer til er mer enn to år tilbake i tid. Du skal lete lenge for å finne nyere eksempler på det. Men når det eskalerer under enkeltsaker, ser vi at folk oppildner hverandre. At troll sprekker i sola, er ingen generell regel for alle debatter, sa Lurås.

Vil inn i PFU

På videre spørsmål fra Stavrum om Resetts forhold til det presseetiske regelverket beklagde Lurås at Resett ikke får adgang til behandling i Pressens Faglige Utvalg.

– Vi har bedt om å komme innunder PFU-systemet slik at de som mener seg urettferdig behandlet av Resett kan få behandlet sin klage der. Det er et paradoks at vi blir holdt utenom. Det gjør at myten om Resett kan videreføres, fordi vår journalistikk ikke blir behandlet i PFU. Vi er ikke redde for PFU, sa Lurås.

Mediebedriftenes Landsforening avslo i fjor søknaden fra Resett om medlemskap. Resett og Helge Lurås har to ganger søkt om opptak i Norsk Redaktørforening, for dermed å komme inn i Norsk Presseforbunds formelle klageapparat og PFU. Søknaden ble avslått for andre gang i fjor. Leder for Norsk Redaktørforening Arne Jensen var en av de inviterte innlederne på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte.

Vi er ikke redde for PFU

—  Helge Lurås

– Styret behandlet Lurås’ søknad, og kom til at Resett ikke fylte de formelle kriteriene for medlemsskap i Norsk Redaktørforening, understreker Jensen overfor Dagsavisen.

Flere som har kritisert Lurås deltakelse på innspillsmøtet har vist til at Resett ikke er med i Redaktørforeningen.

– Jeg synes Ytringsfrihetskommisjonen trenger å få innspill også fra de som står på siden av systemet. Man skal være forsiktig med å si at noen ikke kan inviteres til kommisjonen, sier Arne Jensen.

Kommisjonen skal samles igjen 2. og 3. september, for første gang siden kommisjonsmedlem Begard Reza i juni trakk seg fra kommisjonen og utløste en omfattende debatt.







Mer fra Dagsavisen