Kultur

Stein, saks, papir: Valgkamp som barneselskap

Valgkampen i NRK begynte med «stein, saks, papir». Nesten gang blir det kanskje «flasketuten peker på». Vi foreslår den mer saklige «hviskeleken».

I en åtte år gammel episode av den danske dramaserien «Borgen» er det valgkamp. Den ledende kommersielle kanalen TV1 forsøker å slå tilbake mot konkurrenten, som kjører politisk debatt som håndballkamp. Politikerne må ha ballbesittelse for å få taletid. Programlederen er i dommerdrakt, blåser i fløyta, gir rødt kort for svar som ikke er tilfredsstillende, og sender ballen over til motstanderne. Det er sgu helt mindblowing vildt, mann. Men i TV1 tar de mest markedsorienterte lederne konkurransen på alvor. Det holder ikke å henvende seg til seere som er interesserte i politikk. De andre må lokkes med spill, underholdning, drama.

Vi spoler fram til 2021. Det er valgkamp i Norge. Her er det innført «stein, saks, papir» for å avgjøre hvem som skal snakke først når partilederne duellerer. Før ble sånt overlatt til, jeg husker ikke helt, en domstol, eller notarius publicus, i det minste en statsautorisert revisor. Nå er det spill, underholdning og drama som gjelder.

Det er ikke helt håndballkamp over partilederdebatten i NRK ennå, men det ser likevel ikke ut som alle politikerne er helt komfortable med utviklingen. Programlederen Fredrik Solvang kan i hvert fall ikke reglene, ifølge Norsk forbund for stein, saks, papir. Programmet begynte med at Trygve Slagsvold Vedum tapte for Audun Lysbakken. Etterpå kollapset han på meningsmålingen til VG.

Det er fortsatt tre uker med valgkamp igjen. Mulighetene er mange. Neste gang blir det kanskje «flasketuten peker på», hvis man får partilederne til å sitte stille på gulvet en stakket stund før de får kake, brus og godtepose. Et mer saklig konsept er «hviskeleken». For dem som ikke har vært barn på en stund kan vi minne om at deltakerne her sitter på rekke, den første skal hviske en setning til sin neste, og så får vi til slutt høre hvordan innholdet har forandret seg bortover i kjeden.

Her kan de begynne ytterst til venstre, der Bjørnar Moxnes hvisker «Rødt vil ha slutt på mobbingen og mistenkeliggjøringen uføre mennesker utsettes for, og reversere uførereformen», videre til Audun Lysbakken og så bortover i det politiske spekteret, Trygve Slagsvold Vedum ler høyt før han visker lavt videre til en noe beklemt Guri Melby, setningen kommer til Erna Solberg, før den avslutningsvis ender hos Sylvi Listhaug som høyt proklamerer at «tempoet i innvandringen er ikke bærekraftig for velferdsmodellen vår og det norske samfunnet».

Norske politikere har alltid funnet seg i litt av hvert. Det er vanskelig å tro at tvekampen i stresskoffertkast mellom Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland på Lerkendal i Trondheim i 1999 var noe de kom på selv. Jagland gikk i Rosenborg-drakt. Dette slo ikke godt an hjemme i Drammen, der han ble ekskludert fra supporterklubben til Strømsgodset. Valgkamp er vanskelig.

Åtte år senere er «Borgen» omsider snart tilbake med en ny sesong. Nå spørs det om fantasien kan matche virkeligheten. Våger manusforfatterne seg på «stein saks, papir»? «Even the president of the United States sometimes must have to stand naked», sang Bob Dylan. Tør man tenke seg klespoker?

Mer fra Dagsavisen