Kommentar

Jazzland: I et grenseløst landskap i 25 år

25-årsjubileet til plateselskapets Jazzland er en sentral del av Oslo Jazzfestival i år. Det skulle bare mangle, siden Jazzland har preget det norske musikklivet helt siden starten.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Når vi velger plater til Dagsavisens ukentlige jazzspalte har vi noen ganger lurt på om vi kan presentere enda en plate fra Jazzland, eller om det begynner å se rart ut i en større bransjesammenheng? Kanskje de burde gjøre som de store selskapene i gamle dager, opprette noen underselskap for å virke mindre dominerende i markedet? Men platene fra Jazzland bare kommer og kommer, med et nivå som gjør dem vanskelige å unngå. Så lenge konkurransetilsynet ikke hatt noen innvendinger kommer vi til å fortsette å gi dem god plass.

Bugge Wesseltoft startet Jazzland med å gi ut sitt eget album «New Conception Of Jazz» i 1996. «Målet er å gi ut moderne, rytmisk og elektronisk musikk som er veldig bra. Norsk jazz er på vei inn i en ny dimensjon», fortalte Wesseltoft da vi snakket med ham i Molde i 1997. Norsk jazz startet en ny tidsregning, preget av den såkalte Blå-generasjon, etter klubben som åpnet dørene samtidig. Atomic, Beady Belle, Eivind Aarset og Ola Kvernberg var blant navnene som ble gjengangere i katalogen til Jazzland.

Selskapet har så langt gitt ut rundt 250 platealbum. Bare i 2021 var tallet over 20, så her går det unna. Blant utgivelsene i fjor kom Jazzland med to av de aller mest lovpriste, Maria Kannegaard Trios «Sand i en vik», og Liljas «Marble». Svært godt mottatt ble også plater med Håkon Kornstad, Harald Lassen og Finitys hyllest til Destiny’s Child med «Jazz på engelsk». Alle disse fem kom med på Dagsavisens liste over de 12 beste utgivelsene i 2020. Og enda var det mye mer. Wesseltoft ga selv ut et album med sine svenske medspillere i Rymden, gruppa som sørger for de største inntektene til selskapet, i både euro og engelske pund.

To år etter starten på Jazzland skrev vi i 1998 en forhåndsomtale med overskriften «Unge og gamle på Oslo Jazzfestival». Når Bugge Wesseltoft var der med sitt New Conception Of Jazz var det definitivt som et ungdomsalibi. Likevel ble han allerede omtalt som «den uunngåelige Bugge Wesseltoft». Selskapet han nå drev sammen med Sten Nilsen, etter hvert daglig leder for driften, var blitt en sentral faktor i norsk jazz. Platemarkedet var fortsatt stort, salget av CD-er nådde nye høyder år for år. Men ikke lenge etter starten for Jazzland begynte den ubetalte nedlastingen av musikk å sette sine spor. Selskapet overlevde motgangen.

Vi snakket med Bugge Wesseltoft igjen rundt tiårsjubileet for Jazzland: – Den store kommersielle delen av bransjen kan godt gå i dass. Da sitter vi igjen med folk som virkelig ønsker å lage musikk. De fleste jeg kjenner gjør ikke dette for penger og berømmelse. De store plateselskapene har satset på for mye uinteressant. Folk gidder ikke kjøpe ei plate fordi om den inneholder én stor verdenshit. Musikk tjener på å utvikle seg over år, mente han da, fortsatt ungdommelig kompromissløst.

Den kommersielle delen av bransjen har tatt en grusom hevn i strømmealderen, men det er fortsatt plass til alternativ musikk. Som ikke henter de store inntektene fra strømmetjenestene, men som fortsatt selger plater på CD og vinyl til de som er interessert i sånt som høres litt mer spesielt ut. Jazzland har sammen med de likesinnede selskapene Hubro og Rune Grammofon bidratt til en jevn strøm av nyskapende norsk jazz og beslektede musikkformer. Antallet Spellemannpriser til disse tre er mildt sagt uoversiktlig. Dette er forbløffende fra mindre, uavhengige selskaper som presenterer relativt smale musikkformer. Man skal imidlertid aldri undervurdere hvor mange som er spesielt interesserte i god musikk.

Jazzland hadde likevel et samarbeid med Universal Music, verdens største plateselskap, i mange år. Denne avtalen ble avviklet for tre år siden etter at Universal kjøpte giganten EMI, og måtte si opp avtaler med mange mindre selskaper. Jazzland har blomstret på egen hånd etterpå, og vist gode overskudd, med stadig flere utgivelser. Det hjalp også på økonomien at bilmerket Seat brukte sangen «Try» med Sidsel Endresen og Bugge Wesseltoft i en TV-reklame. Inntektene av rettigheten til denne, med påfølgende interesse i strømmemarkedet, kan alene ha vært verdt to og en halv millioner kroner i ekstra inntekter.

Feiringen av Jazzlands finner sted på Oslo Jazzfestival torsdag denne uken, på seks separate konserter. Først ut er Håkon Kornstad, med en solokonsert. Bugge Wesseltoft selv stepper inn for Maria Kannegaard som har meldt forfall, men fortsatt med Ole Morten Vågan (bass) og Thomas Strønen (trommer) fra hennes trio. Umiddelbart etterpå gjør Wesseltoft en konsert med Rymden. Harald Lassen og gruppa Juno har også fått egne konserter, sistnevnte med en tilnærming til popmusikken. Sanskriti Shrestha Avatar representerer den mest grenseløse musikken som Jazzland tar seg av, med utgivelser på etiketten OK World. Det er all grunn til å gratulere selskapet med jubileet.