Kultur

Synger på all verdens operascener: – Jeg er sjukt heldig som får lov til å gjøre dette

Snart er hun klar for filmpremiere og operascenen i Bjørvika. Men selv om det kastes priser og godord etter stjernesopranen Lise Davidsen, er hun ikke så veldig redd for å bli høy på pæra.

Lise Davidsen ler godt når Dagsavisen spør om hun ikke blir skikkelig høy på pæra av alle priser og internasjonale superlativer, av typen «Norges nye Kirsten Flagstad» og «århundrets stemme».

– Det kan hende! Jeg vet ikke?! Nei da, for jeg tenker alltid såpass mye på det jeg skal gjøre neste gang. Det må være like bra og helst bedre, presiserer Davidsen, som innrømmer at hun til tider er en perfeksjonist som aldri blir helt fornøyd med seg selv. På tross av at hun utad har tatt den internasjonale operaens verden med storm, har hun iblant kjent på stort press, usikkerhet og uro. «Er jeg tøff nok til dette?» har hun tenkt.

– Og jeg vil alltid videre. Når jeg setter meg ned med et nytt partitur, så begynner jeg på skrætsj. Da hjelper det ikke at noen sier: «Hei! Du fikk en pris i går!» Jeg blir ikke bedre av den grunn. Men en pris gir selvtillit, motivasjon og støtte. Hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg jo ta den fram og kikke litt på den, foreslår Davidsen.

Lise Davidsen. Operasanger

Fullt kjør

Vi sitter ute i solen på operataket i Bjørvika. Davidsen har store, mørke solbriller på, og virker avslappet og fornøyd med å være hjemme i Norge en tur. Nå i august synger hun i to Wagner-produksjoner på Bayreuth-festivalen i Tyskland, men 3. september skal hun stå på scenen her i Bjørvika sammen med tenoren Freddie De Tommaso og Operaorkestret. Det loves en helitaliensk og «storslått konsert med verker av Verdi, Puccini og Mascagni», under musikalsk ledelse av James Gaffigan. 26. august blir det først pressevisning på Den Norske Opera & Balletts musikkfilm med Lise Davidsen i hovedrollen, etter det blir det visning for publikum. I filmen synger hun utdrag fra tre av Richard Strauss fremste kvinnelige skikkelser: Marsjalinnen fra «Rosenkavaleren», Arabella og Ariadne auf Naxos. Verdis «Maskeballet» skulle egentlig vært Oslo-operaens store hovedsatsing denne våren, med Davidsen i rollen som Amelia. I stedet ble altså koronatiden brukt til å lage film.

– Det var helt fantastisk å lage den filmen. Jeg har aldri vært med på noe sånt før. Det var fullt kjør fra morgen til kveld. Den rusen ved å få jobbe var så stor! sier Davidsen, som tror hun har vært i minst seks innreisekarantener etter at koronaen slo til i mars 2020. Hun innser likevel at hun fikk gjort mer enn mange andre i koronatiden, da de fleste ble rammet av stengte konserthus og grenser.

Jeg kjente ellers på en uro – får jeg øvd nok?

—  Lise Davidsen

Øvde hjemme

Blant annet fikk Davidsen spilt inn et nytt album, «Beethoven, Wagner, Verdi», som kom ut i mars på Decca Classic. Hun debuterte dessuten på Deutsche Oper i Berlin med «Valkyrien», og ble valgt ut til New Yorks ærverdige Metropolitan-operas strømmeprogram Met Stars Live. Det har ellers nærmest blitt kastet priser etter Lise Davidsen helt siden gjennombruddet i 2015, der den internasjonale operaprisen 2021 for «Beste kvinnelige sanger» er den hittil gjeveste.

– Men selv om jeg fikk jobbe mye mer enn andre i kulturlivet i koronatiden, så hadde jeg også mange uker uten jobb hjemme i leiligheten min i Oslo. Jeg måtte også øve hjemme, sikkert til mine naboers store forskrekkelse! forteller Davidsen, ikke uten medlidenhet med dem som bor vegg i vegg med en kraftfull, lyrisk-dramatisk sopran med høyt volum.

– Jeg kjente ellers på en uro – får jeg øvd nok? Jeg fikk jo ikke synge i det store formatet og heller ingen feedback. Men da jeg startet opp igjen, gikk det jo bra. Det er jeg kjempeglad for, sier hun, og tenker spesielt på da hun sang på La Scala i Milano under gjenåpningen der i mai.

– Det var veldig spesielt, vi sto og sang mot orkesteret med 500 publikummere i salen. Jeg kjente på at jeg hadde savnet publikum – jeg fikk nesten lyst til å gå ned fra scenen for å klemme hver og en av dem! sier Davidsen, som har fått ny respekt for det å synge direkte til et levende publikum.

– Det kan ikke sammenlignes med et opptak eller en strømming. Jeg merker at jeg synger bedre og friere. Det er rart å si det, men det er nok fordi det skjer akkurat nå. Når man er i en sal, og det ikke er opptak – da er det liksom bare veien og livet. Hvis du gjør en feil da, er det ingen som avbryter og sier «hei der!». Sangene får et annet liv når du synger til mennesker. Det blir en egen energi. Du får noe tilbake, sier Davidsen.

Fullbooket

Etter den italienske konserten i Bjørvika venter en rekke av verdens største operascener på Lise Davidsen. Hun har mer enn nok å gjøre i årene framover. Noen av oppdragene er planlagt så seint som i 2026.

– Så du har en slags plan for livet ditt helt fram til 2026?!

– Det er «en slags plan», ja, sier hun lett.

– Men jeg tar et år om gangen, og vurderer oppdragene underveis, det hender jo at ting endrer seg. Det er så mye repertoar for meg igjen, og jeg har så mange drømmer og ønsker! Nå er det det italienske repertoaret. Så er det de store Wagner-rollene, men det blir nok ikke før jeg har passert 40. Først da er stemmen min moden nok, mener hun.

– Jeg synger litt Wagner nå, men jeg tenker på de største rollene i operaer som varer i fem timer og sånn, sier Davidsen, som blant annet drømmer om å synge Wagners «Tristan og Isolde». Mye tyder på at dette vil skje i framtida. «Du kan forvise meg til Naxos hvis hun ikke blir den mest ettertraktede Wagner-sopran i sin generasjon», skrev en anmelder i The Times allerede i 2017, etter og sett Davidsen i rollen som Ariadne auf Naxos på festivalen i Glyndebourne.

Spektakulær jobb

Dagsavisen spør om hva som er Davidsens favorittscene å synge på, hun som nærmest kan velge og vrake.

– Jeg liker innmari godt å synge på operaen her, sier Davidsen og ser ut over operataket i Bjørvika.

– Det er en fin klang i rommet. Jeg liker også Metropolitan. Først blir man helt sjokkert over hvor stort det er, men så er det likevel så fint å synge der! Jeg liker også Bayreuth i München, og Covent Garden i London. Nei, det var et dårlig svar, nå nevnte jeg fire operaer!

– Har du noe hverdagsliv når du reiser rundt og synger i store operabyer?

– Når jeg gjør en produksjon, har jeg jo en leilighet eller leier på Airbnb. Jeg har prøver, trener, sover og forbereder meg. Arbeidet er tidvis ganske altoppslukende. Da jeg var i Milano, sa folk: «Å, så deilig. Da kan du gå og drikke kaffe der og der». Jeg bare: «Det blir ikke noe kaffe, det er bare å gå hjem!», forteller Davidsen, som innrømmer at kontrollbehovet blir ganske stort, når man har en så spektakulær jobb. Hun kjenner godt på presset før en forestilling, for hun må kunne prestere på toppnivå.

– Jeg prøver å kontrollere alt jeg kan, sier Davidsen, og ler godt når hun forteller at det iblant kan gå over stokk og stein.

– Jeg har potensial til å lage meg ritualer … ! Under en produksjon i 2017 spiste jeg en slags kyllingrett før generalprøven. Den gikk veldig bra, så da spiste jeg jo bare den retten hver dag resten av perioden! Jeg måtte også gå samme vei til operaen hver dag. Altså, dette er jo 100 prosent tullball! Jeg prøver å passe meg, så jeg ikke blir helt firkanta, sier Davidsen, som på tross av de litt fancy solbrillene ellers ikke viser de helt store diva-taktene. Hun hevder at favorittmaten hennes er havregrøt og «classic taco», og at hun gjerne slapper av til lettbeinte filmer som «Love Actually» og «The Holiday».

– Når det nærmer seg jul, vel å merke! Ellers høres jeg jo bare rar ut, understreker Davidsen.


Altså, dette er jo 100 prosent tullball!

—  Lise Davidsen

– Sjukt heldig

Det lå heller ikke i kortene at Lise Davidsen skulle bli en av våre største operadivaer. Davidsen kommer fra en energisk sports- og håndballinteressert familie i Vestfold, og tenkte selv på å bli håndballproff. Hun ble ikke skikkelig hekta på sang og klassisk musikk før hun begynte på musikklinja på videregående. Hun skal ikke ha sett en eneste opera før hun var 20.

– Så dere satt ikke akkurat hjemme i Stokke og hørte på opera?

– Absolutt ikke! Men da jeg først fikk begynt å synge, gikk alt veldig fort. Det var de musikkonkurransene som skjøt fart i alt sammen, sier Davidsen, som tenker på blant andre Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse og Operalia, som er operalegenden Plácido Domingos internasjonale konkurranse for operasangere. Lise Davidsen gikk til topps i begge to. Etter det fikk hun mer enn nok av prestisjeoppdrag.

– Det gikk i 100 fram til korona i mars 2020. Da var det bare å reise hjem, sier Davidsen.

– Det som var bra med korona, var at jeg fikk tid til familien min her i Norge. Jeg fikk en tenkepause, og tid til å fordøye det jeg har oppnådd hittil i karrieren. Jeg kjent plutselig på en takknemlighet for at jeg får drive på med dette. Alle de gangene jeg har sagt til familien min: «Jeg er ikke tøff nok for dette, jeg er ikke klar for dette, jeg kan ikke fortsette å synge». Det har vært frykt og angst og store forventninger. Men nå tenker jeg: «Dette er noe jeg MÅ gjøre». Jeg er sjukt heldig som får lov til å gjøre dette.

– Du har nådd veldig langt til å være så ung?

– Jeg synes jo det er helt fantastisk, og at det har gått veldig fort. Hvis det stopper i morgen, er det på en måte greit. Dette er uansett langt over det jeg noensinne hadde forventa!

Lise Davidsen

Født 8. februar 1987, vokst opp i Stokke i Vestfold.

Etter musikklinja på videregående tok hun bachelor ved Griegakademiet i Bergen. Hun har mastergrad fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (DKDM) og studerte også hos Susanna Eken ved Operaakademiet i København.

Fikk sitt store musikalske gjennombrudd etter at hun i 2015 vant Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse og fikk Kirsten Flagstads pris.

I august synger hun i to Wagner-produksjoner i Bayreuth-festivalen i Tyskland, i konsertversjoner av «Valkyrien» og «Tannhäuser».

I slutten av august kommer koronafilmen om Lise Davidsen.

3. september synger hun italiensk operakonsert sammen med tenoren Freddie De Tommaso i Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika.




Mer fra: Kultur