Kvinnene tar styringen i superuniverset

LOS ANGELES (Dagsavisen): I 2017 skrev Patty Jenkins seg inn i filmhistorien. Hun var den første kvinnen i verden som hadde fått i oppdrag å regissere en storfilm om superhelter. Da hadde det gått nesten førti år siden den første filmen i sjangeren, «Superman» fra 1978, hadde hatt premiere på kino.

Det var likevel ikke før superheltinnen Wonder Woman skulle få sin egen film, at Hollywood endelig besluttet å gi regiansvaret til en kvinne. Noe annet hadde kanskje tatt seg dårlig ut, med tanke på filmens feministiske budskap.

– I utgangspunktet ble jeg bare hyret inn av symbolske grunner. De ville ha en kvinne i førersetet, men jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle lage filmen de ønsket seg. Min visjon var studioet ikke interessert i, fortalte Jenkins i podkasten WTF med Marc Maron.

[ – Jeg vil på ingen måte romantisere det å få et barn som er annerledes, sier Thorvald Steen, Men når kvinner i dag får beskjed om at noe ikke stemmer, at barnet deres har en kromosomfeil, får de ikke en tosidig framstilling (+) ]

Etterpå modererte regissøren seg på Twitter. Der hevdet hun at samtalene det ble siktet til hadde funnet sted over ti år med mange ulike studiosjefer. Forhandlingene begynte noen år etter hennes Oscar-belønnede debutfilm «Monster» (2003) hadde hatt premiere. Regissøren understreket at Warner Brothers hadde gitt henne full kreativ frihet, da hun endelig fikk sette i gang.

Uansett, da innspillingen startet, sto det mye på spill. Historien har vist at kvinnelige regissører som står bak kinoflopper, sjelden får en sjanse til. Mannlige regissører har ikke dette problemet i like utstrakt grad, en trend både LA Times og bransjemagasinet Indiewire har omtalt tidligere.

Hyller feminin styrke

Men i tillegg til å satse karrieren på «Wonder Woman»-prosjektet, visste Jenkins at dette også var en mulighet til å bevise at kvinner både kan og bør få ansvaret for actionfilmer med enorme budsjetter. Hun tok fatt på oppgaven med en filosofi om at hun skulle hylle feminin styrke, i stedet for å lage en film hvor den kvinnelige helten var mest mulig lik sine mannlige motstykker.

[ – Det begynte med at jeg ble så fascinert av det jeg leste om de to ungdommene som ble jaget av politiet og hele tiden hadde med seg kaniner i bilen... (+) ]

Det viste seg å være en klok avgjørelse. Filmen hadde premiere en sommerdag i 2017, og ble raskt en av årets største kassasuksesser. Mosegrodde tanker om at kinogjengere ikke brydde seg om kvinnelige superhelter, ble grundig motbevist.

– Da jeg så hvor godt filmen slo an blant publikum, og hvor mye penger den spilte inn, skjønte jeg at dette kom til å bli et vannskille. Jeg visste veldig godt at det er denne type kommersiell suksess som må til, for å endre strukturer i Hollywood, sa Jenkins til Variety.

Hun har helt klart åpnet dørene for aspirerende kvinnelige actionregissører. Jenkins’ triumf stadfestet at gutteklubben som til da hadde regissert superheltfilmer, var modne for noen nye, kvinnelige medlemmer.

Black Widow

– Det måtte bli Cate! Det var aldri noe alternativ! forteller en entusiastisk Scarlett Johansson til Dagsavisen.

Stjernen er for tiden aktuell med tittelrollen i superheltfilmen «Black Widow», som er regissert av Cate Shortland. Regissøren ble håndplukket av Johansson selv.

[ Hun er 16 år og klimaengasjert. Det er oppskrift på motstand og hets. Men Penelope Lea lar seg ikke stoppe. Nå har hun skrevet bok. ]

– Jeg sporet henne opp på egen hånd, og maste og maste helt til hun sa ja. Det var viktig for meg at denne filmen ble regissert av noen som tidligere har stått bak et mesterverk. Jeg mener «Lore» faller inn under den kategorien, sier stjernen, med henvisning til Shortlands prisbelønte krigsdrama fra 2012. Hun omtaler regissøren som «en gave».

– Cates visuelle uttrykk, samt dybden og skjønnheten hun fester til lerretet er uovertruffen. Hun er bare helt utrolig dyktig, i tillegg til å være et genuint herlig menneske, skryter Johansson.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Shortland er en av flere kvinnelige regissører som nå blir hanket inn for å regissere superheltfilmer. #metoo og et økende fokus på mangfold i underholdningsbransjen, har bidratt til denne utviklingen. Fremover skal Chloe Zhao (Nomadland) regissere Marvel-satsingen «The Eternals». I tillegg har «Booksmart»-regissør Olivia Wilde fått ansvaret for «Spider-Woman» og stjerneskuddet Nia DaCosta skal regissere «The Marvels».

Et annerledes filmsett

Trenden har fått følger både foran og bak kamera, mener «Stranger Things»-stjernen David Harbour. Han har en av de få mannlige hovedrollene i «Black Widow», og forteller at stemningen var annerledes på et filmsett dominert av kvinner. I tillegg til at Shortland ledet innspillingen, var de tre største rollene spilt av Johansson, Florence Pugh og Rachel Weisz.

– Det påvirket dynamikken på settet. Borte var macho-hastverket som ofte preger innspillinger. Du vet, der man heseblesende skyter den ene scenen etter den andre, uten for mye tankevirksomhet. I stedet var det større villighet til å lytte til forslag og ideer fra skuespillere og crew. Jeg følte at innspillingen fungerte mer som et samarbeid enn et hierarki, sier han til Dagsavisen.

[ Apropos macho: Tommy Wirkola er tilbake, med Aksel Hennie og Noomi Rapace i et «eddiktbittert ekteskapsdrama» ]

Skuespilleren berømmer Shortlands kreative prosess.

– Hun har en annen måte å jobbe på, enn folk som er inne i studiosystemet. Cate er interessert i kreative, nyskapende løsninger, og opptatt av å unngå klisjeer. Det er en utfordrende, vanskelig målsetting, som krever dedikasjon, tid og mye hardt arbeid, sier han.

«Black Widow» er en del av superheltuniverset til Marvel, som til nå teller 24 filmer. Filmen er blitt mottatt med jubel av kritikere, som bemerker at den er annerledes enn sine forgjengere.

– Sammenlignet med noen av de mindre elegante og overdrevne Avengers-filmene, har Black Widow en helhet, bedre flyt og mer emosjonell dybde, takket være Shortlands regi, skrev Daily Mails anmelder.

[ En eneste av hovedperson i alle de norske filmene de siste åtte årene, er skeiv. Kun en! ]

En annerledes superheltopplevelse

Det er også verdt å merke seg at filmen stort sett befolkes av kvinner, der Black Widow slåss seg igjennom verden som en annen, mer hardtslående James Bond. Temaer som trafficking, misbruk og andre traumer kvinner utsettes for, ligger under overflaten. En ubehagelig påminnelse om jævelskapen som rammer dem med to X-kromosomer over hele verden. Skuespiller Harbour påpeker likevel at det feministiske budskapet ikke formidles på tradisjonelt vis.

– Handlingen drives fram av kvinner, men det føles likevel ikke som en film med en agenda i så måte, sier han.

[ – Smykkene styrker meg. De kan gi meg pondus og autoritet, sier smykkesamler Jorunn Veiteberg, som ser samlingen som et feministisk prosjekt (+) ]

For Shortland portretterer ikke nødvendigvis grepa kvinnfolk, men heller handlekraftige og sterke personer.

– De skildres som mennesker. Black Widow og søsteren hennes er hemmelige agenter, men man gjør ikke noe poeng ut av at de er kvinnelige, hemmelige agenter. Det synes jeg er forfriskende, og gjør egentlig at poenget blir enda tydeligere, legger Harbour til.

Tiden vil vise om denne trenden vil vedvare, nå som kvinnelige regissører får flere sjanser til å sette sitt preg på superheltsjangeren. I mellomtiden fortsetter pionerer som Patty Jenkins å skrive filmhistorie. I år blir hun den første kvinnen som får regiansvar for en «Star Wars»-film. I 2021. Nesten 15 år etter «Star Wars»-kreatør George Lucas pensjonerte seg. Det går altså sakte, men sikkert fremover i Hollywood.

«Black Widow» går nå på enkelte kinoer.

[ Flere intervjuer, filmanmeldelser og andre filmsaker i Dagsavisens filmseksjon ]