«Mandibler» er hundre prosent fri for en dypere mening

4

KOMEDIE

«Mandibler»

Regi: Quentin Dupleux

Frankrike – 2020

To småkriminelle idioter oppdager en diger flue, og bestemmer seg for å trene den opp til å stjele penger. Hvis du ikke føler at dette høres ut som et kult utgangspunkt da kan jeg ikke hjelpe deg. Dette er et helt normalt tema for den franske electronica-musikeren, DJ-en og regissøren Quentin «Mr. Oizo» Dupleux, som gjør et poeng av å fortelle historier hundre prosent fri for dypere mening. Han har ellers laget film om blant annet et seriemorder-bildekk med telepatiske krefter («Rubber») og korrupte politifolk som selger dop gjemt i rotter («Wrong Cops»).

I fjor rundt disse tider anmeldte vi hans sære psykodrama «Deerskin», der en fraskilt mann i livskrise forelsker seg i en sosiopatisk hjorteskinnsjakke. Så ja, Dupleux er i sterk grad en smakssak. «Mandibler» er ikke nevneverdig mer eksentrisk enn de tidligere filmene til Dupleux, og trolig hans mest publikumsvennlige. En godmodig kompiskomedie bygget rundt humorduoen Gregoire Ludig og David Marsais, som i hjemlandet er godt kjent under navnet «Palmashow». De har opptrådt på sceneshows, skapt You-Tube-sketsjer og flere populære TV-serier som neppe noen har sett her hjemme.

[ «Hitman’s Wife’s Bodyguard»: Skranglete actionkomedie (+)  ]

Den hjemløse taperen Manu (Gregoire Ludig) sover på stranden i en fuktig sovepose, men siden han befinner seg på den franske rivieraen er livet tross alt ikke så aller verst. En kriminell bekjent sender Manu ut på en ekstrajobb for å frakte en mystisk koffert. Til det formålet trenger Manu en bil, så han stjeler en rusten, skittengul Mercedes som åpenbart har vært stjålet flere ganger før. På veien plukker han opp bestekompisen Jean-Gab (David Marsais), som har en majestetisk permanent-frisyre og åpenbart er hjernen i denne operasjonen. Etter at karene hører en rar during fra bagasjerommet oppdager de en diger husflue, på størrelse med en velfødd minigris og med temperamentet til en middels smart hamster. Jean-Gab foreslår at de trener opp denne fluen som «en apekatt», og kanskje får den til å rane banker som en drone. Den trenger jo ikke engang batterier.

Manu føler at dette er den beste ideen han har hørt i hele sitt liv, og legger beslag på campingvognen til en gammel eneboer som deres nye base. Jean-Gab fester vingene til fluen med gaffa-tape sånn at den ikke stikker av, og starter treningen med hjelp av kattemat og en pipeleke. Han danner et nært bånd til fluen, som får navnet Dominique. Allerede første kveld klarer Manu å brenne ned campingvognen, og sender dem ut på eventyr som via en rekke tilfeldigheter ender opp i familiesommerhuset til rikmannsdatteren Cecile (India Hair).

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Her vekker de enfoldige klodrianene mistanken til venninnen Agnes (Adele Exarchopoulos, fortsatt mest kjent fra «Blå er den varmeste fargen»), et overspent uromoment som har problemer med volumkontroll etter en skiulykke i de franske alpene. Så hun skriker hvert eneste ord for full hals, i et utslag av den typen lytehumor Bruno Dumont har blitt så svak for – men som uansett er temmelig gøyal, takket være Adele Exarchopoulos’ komiske talenter. Jeg mistenker at «Mandibler» er den typen film som gjør seg aller best på festivaler; som en velkommen liten pustepause mellom alle de selvhøytidelige, potensielle prisvinnerne. Quentin Dupleux har ingen andre intensjoner enn å være underholdende, overraskende og annerledes; så han skiller seg markant fra de fleste andre franske regissører ved å være totalt upretensiøs.

[ «Verdens verste menneske» hyller Oslo og kjærligheten (+)  ]

Dette er dessuten den første av filmene hans som legger opp til en fortsettelse, og det er visstnok planer om en oppfølger med tittelen «Tentacles». Den digre fluen blir mest et sidespor oppi alt sammen; skapt av en kombinasjon av dataeffekter og en overbevisende dukke styrt av «Star Wars»-veteranen David Chapman. Ellers har Dupleux i kjent stil gjort det aller meste selv; manus, regi, kameraføring og redigering (musikksporet er denne gangen overlatt til britiske Metronomy). Dette er først og fremst en godmodig morofilm om vennskapet mellom to hjernedøde tosker i Bill og Ted-modus, som til tross for alle sine kriminelle planer forblir veldig lett å like. Mens de fleste filmene til Quentin Dupleux har en mørk, morbid undertone er «Mandibler» såpass harmløs og uskyldig at den har fått aldersgrense seks år her hjemme. Så moro for hele familien. I alle fall hvis familien kan fransk, eller fikser å lese undertekster. Og liker svære fluer.