Nå starter jazzfestivalene for fullt

Mens mange av de mest omtalte pop- og rockfestivalene avlyser helt, eller kommer med sterkt reduserte arrangementer, har jazzfestivalene fullt relevante tilbud i sommer. Det har allerede var Maijazz i Stavanger og Nattjazz i Bergen. Etter denne ukas treff på Kongsberg er det Molde sin tur. Det blir Sildajazz i Haugesund og Oslo Jazzfestival i midten av august, også her med alt man kan ønske seg av bredde, høy standard og store navn. Vel å merke med norske artister for det meste, for det er ikke så mange av de utenlandske som er på veien i sommer. Impulser utenfra er alltid bra, men det ser ut som det går an å klare seg godt uten dem i et nødsfall.

Det blir fint å komme tilbake til Kongsberg Jazzfestival, som ble helt borte i fjor. Avlysningen for et år siden skulle kompenseres med en jazzweekend i november, men så kom den andre bølgen med smitte, og gjorde dette også umulig. Kongsberg åpner i stor stil onsdag med Håkon Kornstad og 15 musikere i Oslo Jazzorkester i bestillingsverket «Mid-Atlantic», som vi kommer tilbake til i en egen sak med det første. Festivalen har to andre store bestillingsverk: Nils Petter Molvær er tilbake etter sitt alvorlige tilfelle av koronasmitte med «Frameworks», med en utvidet versjon av sitt faste band. Martin Horntveth har ni andre musikere med seg i tillegg til at han spiller trommer selv på «Polaroid». Det går slag i slag, 75-års jubileumskonsert med Arild Andersen, Maria Kannegaard, som nylig fikk Spellemannprisen for «Sand i en vik», fra veteranen Karin Krog til senere års nykommere som Siril Malmedal Hauge. Over 30 konserter på fire dager. Mer enn nok jazz til alle, pandemi eller ikke.

[ «Black Widow» kickstarter Marvel-studioets fjerde fase fra Trollstigen ]

For dem som kommer på jazzfestival for å høre jazz er dette faktisk omtrent som det alltid har vært. For jazzmusikere er det helt vanlig å spille for spesielt interesserte forsamlinger. Noen hundre tilhørere er luksus for de fleste. Ellen Andrea Wang brukte uttrykket «de smale sjangeres revansj» i et intervju med NTB i fjor: – Som jazzmusiker er man klar over sårbarheten i ens kunstneriske virke, det er en smalere vei. Men man er ikke avhengig av en stor produksjon – alt er kuttet til beinet allerede. Vi spiller gjerne på små jazzklubber – mange av oss er ikke vant til å spille for så mye mer enn 200 publikummere fra før, sa hun da.

Årets jazzfestival på Kongsberg fikk en tung start i vinter, med debatten rundt hovedsponsoren Kongsberg Gruppen.

Ellen Andrea Wang er ikke på Kongsberg, men om to uker er hun «artist in residence» i Molde, med konserter hver dag under jazzfestivalen, inkludert én med 14 kontrabassister. Ikke mye kuttet inn til beinet der, men det er fortsatt ikke musikk for massene. Det kastes ikke penger etter jazzmusikerne. De som måtte avlyse turneer mens alt var helt stengt fikk ikke millioner av kroner i kompensasjon. Men de er en påminnelse om at mye av den beste musikken trives i det små, uten den evinnelige kampen om å være størst.

[ Produsent foran Cannes-festivalen: - Vi har gode sjanser til å få pris ]

Jazzfestivaler er imidlertid blitt så mye mer. Vanligvis, altså. Jazzen er påskuddet for folkefester som går langt utenfor musikkens rammer. Noen ganger også utenfor anstendighetens rammer. Når politiet på Kongsberg nå advarer mot store sammenstimlinger under årets festival er det neppe jazzkonsertene i seg selv de er redde for. De gangene jazzfestivalene melder om rekordartet billettsalg kommer inntektene fra store popkonserter på store åpne plasser i parker og på torg. Ikke alle jazzinteresserte er lei seg for at a-ha, Kygo, Sting og andre “men er det jazz”-artister glimrer med sitt fravær i sommer. For jazzpublikummet er dette uansett ikke noe man prioriterer i løpet av festivaldager som er mer enn hektiske nok.

Årets jazzfestival på Kongsberg fikk en tung start i vinter, med debatten rundt hovedsponsoren Kongsberg Gruppen. Styret i jazzfestivalen ville avslutte et mangeårig samarbeid, etter at en rekke artister hadde tatt avstand fra sponsorens forbindelser til våpenindustrien, og truet med å holde seg borte. Dette førte til sterke reaksjoner fra ordføreren og andre krefter i lokalsamfunnet. Styret stilte sine plasser til disposisjon. Det meste fortsetter som før. Selv om noen har takket nei til å spille merkes det ikke på helheten i programmet.

Kongsberg Gruppen er et selskap der Nærings- og fiskeridepartementet har aksjemajoriteten. Folketrygdfondet er neste største aksjonær. Enten man liker det ikke er selskapet integrert i norsk samfunnsliv. Det kan være for mye forlangt at en lokal jazzfestival skal gå i spissen for å protestere mot dette. Ære være alle artister som tar et slikt moralsk standpunkt, med de konsekvensene det har for egne oppdrag. Men Kongsberg har en jazzfestival som har oppstått rundt denne hjørnesteinsbedriften. Er det greit at de ansatte jobber som frivillige på festivalen? At de kjøper konsertbilletter for lønna de mottar fra Kongsberg Gruppen? Dette er triste og vanskelige spørsmål, men når en jazzfestival, mellom alle de gledelige opplevelsene, også minner oss om at det fortsatt er mye vondt i verden, så har protestene allerede hatt sin misjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen