Kultur

Tar det svært pent på piano

Kjetil Mulelids første soloalbum preges av en utsøkt melodisk teft.

Kjetil Mulelid

Piano

Rune Grammofon

Da kulturlivet stengte ned og planlagte turneer og konsert måtte skrinlegges våren for et drøyt år siden, gjorde pianist Kjetil Mulelid som så mange andre musikere. Han tilbrakte mer tid alene med instrumentet. Det er en tid han brukte godt. På relativt kort tid skrev pianisten brorparten av musikken som senere skulle bli spilt inn og utgitt som albumet med den enkle, men talende tittelen «Piano».

Han er ikke alene om å gi ut ny musikk skrevet på et musikalsk hjemmekontor de siste månedene, flere andre norske musikere har gjort det samme, Mulelid følger også i fotsporene til amerikanske pianostorheter som Fred Hersch og Brad Mehldau, som begge har gitt ut musikk inspirert av pandemien det siste året. Mulelids album er dessuten ikke helt ferskt, det ble gitt ut tidligere i år, men når kulturlivet nå sakte, men sikkert åpner igjen er det grunn til å løfte det fram, som eksempel på gode ting å med seg ut av pandemien.

«Piano» er det første soloalbumet fra en pianist som vi kjenner fra flere ulike prosjekter de siste årene, deriblant hans egen trio, kvartetten Wako og bandet til Siril Malmedal Hauge. Samtlige elleve låter er skrevet av Mulelid selv, de bærer alle preg av en usedvanlig sterk melodisk teft, som vi også kjenner igjen fra andre prosjekter med Mulelid, men som rendyrkes på dette soloalbumet.

Inspirasjonen fra klassisk musikk er tydelig på flere av sporene, pianisten inviterer på en personlig reise i et landskap der du kan høre hint av en Chopin i et øyeblikk og en Keith Jarrett i neste, det er tidvis usigelig vakkert, hele veien stemningsmettet, fra melodiske perler som «Point of View», til neddempede og melankolske «Sailor’s Song», med et strøk av romantikk over seg. Det er også noe intimt over det hele, lyden er glassklar, det gir en følelse av å være til stede i rommet med Mulelid, der han sitter alene ved et Bösendorfer-flygel fra 1919 og vever melodiske tepper av vellyd, som han pakker deg inn i. Det er en vellykket solodebut dette.

Nå som pandemien slipper noe av grepet over livene våre er det mulig å se Mulelid gyve løs på et flygel, på en scene. Allerede i starten av august sitter han alene ved flygelet på Victoria, den nasjonale jazzscenen i Oslo, på en dobbeltkonsert med saksofonist Marius Neset, som i likhet med Mulelid brukte pandemien til å spille inn og gi ut et soloalbum.

Kjetil Mulelid: Piano



Mer fra Dagsavisen