– Jeg synes litt synd på dem som ikke var her i kveld, sa Maria Mena da hun avsluttet den første «hagefesten» til OverOslo tirsdag kveld. Bare 200 av de 6.000 som vanligvis tar turen opp på Grefsenkollen får være med på hver av disse dagene. Det er nesten dårlig gjort å rapportere om hva alle de andre går glipp av.
OverOslo har altså valgt å arrangere en sterkt redusert festival, for å minne om sin eksistens, men også for å sette folk i aktivitet i hele næringskjeden. Et publikum på 200 er kunstig lavt i forhold til nivået på dette programmet, med flere svært godt kjente artister hver av de fem dagene. Dette hadde ikke vært mulig uten stimuleringsordningen fra det festivalsjef Lars Fosdahl kaller Mor Norge. For OverOslo har dette gikk et tilskudd i overkant av fem millioner kroner, som kommer godt med når de bare kan selge billetter for rundt 150.000 kroner hver dag. Etter mine beregninger er hver billett subsidiert med 5.000 statlige kroner, men disse blir fordelt på en lang rekke artister, scenearbeidere, lyd- og lysfolk, og enda flere medarbeidere, og det er dem vel unt etter forholdene det siste året.
[ Susanne Sundfør og Thomas Dybdahl startet festivalsesongen ]
Saken fortsetter under bildet
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/GOFPAQPFVRARXLLNNA67OEXQIQ.jpg)
Kvelden begynte derfor med kulturminister Abid Raja, som kunne fortelle at han har vært på regjeringskonferanse, og at det ser lyst ut for trinn 4 av gjenåpningen. For dem som hadde fått billett her oppe er ikke trinn 3 så verst heller. Men fortsatt sitter Øya og andre festivaler senere på sommeren og venter på svar om de også får tilskudd til å gjøre noe lignende i år. I mellomtida siterte Raja Lillebjørn Nilsens «Bysommer», og fikk også introdusere første artist, som han kaller Eva JuuuWeel Skram.
Saken fortsetter under bildet
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/GSK3OVAFXFAJHNCVO3SHBMIZ2M.jpg)
Det er godt for en festival å kunne åpne med en lokal helt. Som da hun spilte her på festival i full skala for et par år siden forteller Skram at hun bare har ruslet opp bakken fra Grefsen. Der bor hun med mannen Thomas «The Heartmaker» Stenersen, som fortsatt spiller gitar med henne også. Ikke nok med det: Hun forteller at hennes store nye sang av året, «Sleppe tak», begynte på Storosenteret rett nedi her, der hun skulle kjøpe sko til deres lille sønn, og for første gang tenkte at han begynner å bli stor. Og ikke nok med det heller: Hun forteller at sønnen William er med dem her på konsert for aller første gang. Et rørende festivaløyeblikk. Men bare vent til han skal på Kadetten eller Palmesus eller selveste Roskilde-festivalen eller noe sånt, da skal hun vel få kjenne på å «slippe tak» på ordentlig.
[ Helt til topps for intimkonsert med Daniel Kvammen ]
Saken fortsetter under bildet
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/QY3MW3BCYNGGLE555SKDTE27DQ.jpg)
Trygve Skaug følger etter. Han er også veldig glad for å stå på scenen igjen, sider «ha det» før han har begynt å spille, og unnskylder seg med at dette er blitt veldig uvant. Mange har gjort konserter i mindre sammenhenger, ofte helt alene, for enkelheten og smittevernets skyld i det siste. Her er sangeren og låtskriveren endelig med fullt band igjen. “Vi er Trygve Skaug” mener jeg han sa, og de er virkelig en herlig gjeng med sin fyldige lyd av americana i Nordmarka.
«Hvem har sagt at det aldri skal bli dag», synger Skaug i «Det går over». Dette er årets nest lyseste kveld, og nå kommer sola sannelig fram og skinner på sangeren. Også han har laget en sang om små barn. Men den nye «Småen» er her for anledningen kalt «Slaaen», som et humoristisk nikk til gitarist Christer Slaaen. Det er altså en kveld for god, løssluppen stemning. Men også for melankolsk alvor i «Sola over Moria»
[ Moddi i gang med pilgrimsvandringen ]
Maria Mena kommer på scenen, overlykkelig over å få være ute igjen. Dette er noe annet enn å synge «Mitt lille land» fra balkongen sin, eller å sitte isolert hjemme mens populariteten nådde nye høyder med «Hver gang vi møtes». Hun har også utsatt utgivelsen av del 2 av albumet «They Never Leave Their Wives» på grunn av turnestoppen, og har mye å ta igjen.
Saken fortsetter under bildet
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/S4UHMIN6LBHEZAKKR2DCMIOMDA.jpg)
Hun begynner entusiastisk med to gamle favoritter, «You’re The Only One» og «Fragile (Free)», men mellom dem kommer den nye norsktekstede «Speil», som viser henne fra en spennende side som vi gjerne hører mer av.
Også hun forteller om turen opp til Grefsenkollen, i taxi for hennes del, og om en eks hun så med en gang hun gikk ut av bilen. «You Live And You Learn» kommer som en av mange smertelige sanger fra hjertet.
Midt blant disse sangene om personlige problemer kommer to helt annerledes glansnummer: Staysmans «Trenger en mann» («I Need A Man») fra «Hver gang vi møtes», og den minst like overraskende rånerhiten «Den fineste Chevy’n», spilt inn med Halva Priset, men her sunget sammen med hennes gitarist Daniel. Hun slutter med to av sine fineste gamle sanger, «All This Time» og «Lullaby». Et flott comeback på scenen.
De påfølgende dagene har Hagefesten på Grefsenkollen godt etablerte Hellbillies, Highasakite og Janove på scenen, litt nyere navn som Cezinando, Erlend Ropstad og Frida Ånnevik, og noen helt nye bekjentskaper. Alt er utsolgt. OverOslo er tilbake i full skala neste sommer. Med omtrent det samme programmet som skulle vært i 2019, som skulle vært i år også, men som vi må vente på i enda et år til. Også neste års festival, med 24.000 billetter til sammen, er allerede utsolgt.