Kultur

Det blir Momentum-biennale i Moss likevel

Momentum i Moss åpner mot alle odds førstkommende helg. Men bråket rundt avsettelsen av kuratoren reiser spørsmål om hvor lurt det er at kunstlivet har gjort seg avhengig av kuratorene.

Galleri F 15 på Jeløya er hovedarena for Momentum 11.

Det kom som lyn fra klar himmel da Momentum-biennalen ble avlyst bare tre dager før åpningen lørdag 12. juni. Det har knapt nok skjedd før i kunstlivet. Dramatikken ble forsterket da biennaleledelsen, som Dagsavisen Moss Dagblad meldte, ikke ga noen grunn utover at «samarbeidet med Théo-Mario Coppola som kurator for MOMENTUM 11 er avsluttet.» Etter en ukes tautrekking kom beslutningen om at biennalen likevel skal åpne lørdag 26. juni, to uker forsinket. Ifølge biennalen er 95 prosent av utstillingen ferdig. Det er usikkert om kunstnerne går med på avgjørelsen.

Den franske kuratoren Théo-Mario Coppola får de beste skussmål fra kunstnerne han har invitert til biennalen. I et oppslag i Klassekampen, som har fulgt saken, krever ti av biennalens 27 kunstnere og -kollektiver at Coppola blir gjeninnsatt. Kuratoren har på sin side anklaget Biennaleledelsen for å «hindre gjennomføringen av prosjektet». I en pressemelding sendt ut samme dag som biennalen kunngjorde at samarbeidet var avsluttet, sier Coppola: «Jeg har ikke noe annet valg enn å motsette meg at festivalen åpner.»

Uklar kommunikasjon preger begge parters fremstilling av saken. Coppola fikk det til å høres ut som det var ham som avlyste biennalen. Etter de første meldingene for to uker siden, er det kommet frem at det er Momentums ledelse som har avsluttet kontrakten med kuratoren. De anså jussen rundt dette som så uklar at de valgte å utsette åpningen på ubestemt tid, ifølge ledelsen for å komme motparten i møte. Da Momentum hadde fått områdd seg fant biennalens jurist at rettighetene til å arrangere biennalen ligger hos dem som bestiller. Momentum sier at de anerkjenner kuratorens rolle, og de vil kreditere Coppola for hans kuratoriske konsept.

Direktør Dag Aak Sveinar ved Galleri F15 på jeløy i Moss.

Kuratorer er blitt stadig viktigere i det moderne kunstlivet. De fyller en posisjon som bindeledd mellom kunstinstitusjonene og kunstnerne. Kuratorens rolle varierer fra å ordne det praktiske rundt en utstilling, til å bygge store utstillinger over en idé der kunstnerne engasjeres for å belyse kuratorens konsept. Ved separatutstillinger er kuratoren gjerne en samtalepartner og praktisk tilrettelegger, ved kollektivutstillinger tar de en overordnet rolle. Hovedregelen er at det er kunstinstitusjonen som engasjerer kuratoren og dermed står som bestiller.

I en uttalelse sendt ut sist torsdag, anklager Dag Aak Sveinar, direktør ved Galleri F 15 (som arrangerer biennalen), og styreleder Ingjerd Schou, Coppola for «alvorlige brudd på kontrakten.» De har ikke villet dele kontrakten med Dagsavisen, men de hevder at det er flere ting som forårsaket at de hevet kontrakten med kuratoren. Det eneste konkrete de viser til er at «Coppola ikke har levert viktige tekster som skal inngå i og kommunisere utstillingen, inkludert kuratorens statement, (…) beskrivelser av de utstilte verkene og biografier for kunstnerne.»

Coppola har på sin side anklaget biennaleledelsen for ikke å ha villet gi ham et offisielt brev slik at han kunne reise til Norge og følge monteringen av kunsten. Sveinar sier til Dagsavisen at det skyldes at innreisereglene har vært strammet inn på grunn av koronapandemien, og at det har vært kommunisert til Coppola.

Hvor årsaken til samarbeidsproblemene ligger er vanskelig å si. Ifølge Aak Sveinar var det problemer allerede i vinter. I et styremøte i februar ble de enige om å fortsette samarbeidet med kurator «med en klar forståelse av de problemer pandemien fører med seg for å åpne 12. juni». Kurator hadde dødlinje for tekstene 1. mars. Ifølge Momentum kom de aldri.

Det er ingen tvil om at kuratorens tekster er vesentlige for formidlingen av hva biennalen dreier seg om. Store kollektivutstillinger som Momentum er avhengige av en kuratortekst som presenterer ideen og setter de enkelte kunstnernes verk inn i en sammenheng. Uten en slik tekstlig fremstilling vil mottagelsen fra kritikere og publikum bli overlatt til tilfeldighetene.

Da Coppola ble presentert som kurator var tankene om innholdet ganske vage. Kurators biennalekonsept heter «House of Commons», og det het da at innholdet vil «bli bygget på samhørighet og horisontalitet. Ved å plassere fellesskapet i sentrum vil det fungere som et felles livsrom for utstilling, forskning og kunnskap.»

At kurator ikke forholdt seg til det faktum at navnet allerede var brukt i Norge av Marianne Heske, viser at han i liten grad er interessert i den lokale sammenhengen. I 2015 plasserte Heske et slitt hus foran Stortinget, og den klare symbolikken hennes «House of Commons» representerte, har vært en del av norsk debatt i årene etter. Som biennale har Momentum et nordisk utgangspunkt, men blant Coppolas 27 utvalgte kunstnere har kun seks kunstnere norsk eller nordisk bakgrunn.

Moss kunstforening i sentrum er arena for Momentumbiennalen.

Biennaler er blitt veldig populære i kunstlivet de senere årene. Det er ikke alltid at kunsten er den viktigste årsaken. Biennaler blir ofte arrangert med tro på at de tiltrekker seg turister, og at de kan bidra til å sette vertsbyen «på kartet». Ifølge Biennial Foundation arrangeres det over 270 biennaler internasjonalt. Her hjemme har det vært mye diskusjon rundt Bergen Assembly. OsloBiennalen er inne i sin avslutningsuke etter at Kulturetaten i Oslo kommune i fjor høst besluttet å avslutte det femårige prosjektet tre år før tiden. Nedleggelsen skyldtes store budsjettoverskridelser og dårlig gjennomslag hos publikum og presse.

Med ti tidligere biennaler burde Momentum ha en velsmurt organisasjon som skulle kunne håndtere de utfordringene pandemien bringer med seg. Når samarbeidet med kuratoren er blitt så vanskelig at bestilleren sier opp kontrakten, da tyder alt på at problemene er større enn noen manglende tekster. Det denne saken viser er at deler av kunstlivet i liten grad evner å kommunisere med publikum. Ofte produseres kunsten i små og lukkede miljøer. Mye lages med svevende begrunnelser basert på teoretiske formuleringer som går langt over hodet på folk flest. Den første omtalen av den 11. Momentumbiennalens tematikk, som ligger tilgjengelig på Galleri F15s nettsider, passer godt inn i en slik beskrivelse. Nå skal Momentum åpne med biennaleledelsens egne tekster. Det skal bli spennende å se om de får formidlet noe fornuftig rundt biennalens tema, «House of Commons».

Dagsavisen har forsøkt å få kontakt med Théo-Mario Coppola uten å lykkes.

Lars Elton

Lars Elton

Kunstkritiker og anmelder i Dagsavisen