Lager TV2-serie om vanskelige «gråsone»-overgrep

– Ordet «gråsone» er problematisk i seg selv. Det fungerer bagatelliserende, og blir ofte brukt om situasjoner som egentlig er overgrep eller voldtekt, men som er vanskelige å plassere juridisk. Man unnskylder slike situasjoner ved å bruke ordet «gråsone».

Dette sier Liv Mari Ulla Mortensen, regissør og manusforfatter for den nye dramaserien «Etter lørdag», som har premiere på TV2 Play fredag.

Serien er på 12 korte episoder – fire til 12 minutter – og har unge folk både foran og bak kamera. Hovedpersonen Klara (22) lager podkasten «Forever singles» sammen med venner fra kollektivet sitt. I podkast-innslaget «ukens sveip» avtaler hun en date, og det første møtet utarter til en seksuell situasjon som blir problematisk. Serien følger Klaras reaksjoner etter hendelsen, og hennes vanskeligheter med å sette ord på hva som har skjedd, og problemene med å skulle snakke med andre om det.

– Klara selv synes situasjonen var vanskelig og veldig ubehagelig. Men hun klarer ikke selv å se på det som skjedde som et overgrep, sier Mortensen.

– Veldig mange såkalte «gråsone»-situasjoner er vanskelige å se for seg, eller gjenfortelle. Da kan det også være vanskelig å få tak på hva det er i en seksuell situasjon som er et overgrep. Jeg er klar på at hendelsen i første episode er en overgrepssituasjon, sier serieskaperen.

– De vanligste overgrepene blir ikke skildret på film

Liv Marit Ulla Mortensen har tidligere regissert et knippe kortfilmer, og «Etter lørdag» er hennes første større dramaprosjekt. Manuset har Mortensen har skrevet sammen med Sofia Lersol Lund, og serien er produsert av Maipo Film med støtte fra Norsk filminstitutt.

Hovedrollen spilles av Darin Hagi, som bl.a. har bakgrunn fra Det Norske Teatrets Multinorske-program, i sin første hovedrolle i en TV-produksjon.

Mortensen forteller at hun har ønsket å skildre et seksuelt overgrep som forekommer ofte i virkeligheten, men sjeldent på norsk film.

– På film og tv ellers blir seksuelle overgrep oftest skildret som overfall, veldig voldelige situasjoner. De vanligste overgrepene blir ikke skildret like ofte. De fleste seksuelle overgrep skjer hjemme, eller på fest, med folk man kjenner. Mens mange fortsatt tenker at voldtekt betyr overfallsvoldtekter, sier Mortensen.

Jeg ville at seeren skal føle hvor klaustrofobisk situasjonen blir for Klara

—  Liv Marit Ulla Mortensen

– Selve situasjonen i «Etter lørdag» handler mye om små signaler, en gradvis overtredelse av grenser, et gradvis tap av kontroll. Jeg ville skildre opplevelsen slik at seeren skal føle hvor klaustrofobisk situasjonen blir for Klara underveis. Alle de små signalene hun gir, om at hun kanskje ikke er helt komfortabel med det som skjer. Hvorfor når hun ikke fram til den andre? Må man bruke ord for å få avbrutt en slik situasjon? Brøle nei? Og hva skjer i det øyeblikket man ikke blir hørt når man endelig klarer å si nei?

– Et hovedpoeng med denne serien er å fortelle om det som skjer i ettertid, hvordan Klara må akseptere at hun har vært med på noe hun ikke ville ha med seg videre i livet, og klare å snakke om det. Seriestrukturen med korte episoder er en god måte å følge denne gradvise erkjennelsen.

– Serien er ikke basert på en konkret, faktisk historie, men den berører flere vanskelige situasjoner som jeg har hørt om og snakket med folk om. Jeg ville lage en serie om vennskap og hvor vanskelig det er å ta den praten om overgrep selv med gode venner, sier Mortensen.

– Jeg har lyst til å vise at en uønsket seksuell situasjon som ikke er voldelig, likevel kan gi sterke reaksjoner. Mange som er utsatt for overgrep bruker lang tid på å ta tak i det. Dixi Ressurssenter, som har hjulpet meg med research, forteller at en av tre overgrepsutsatte ikke klarer å fortelle om overgrepet i det hele tatt. Å oppsøke hjelp vil være en erkjennelse av at man har blitt utsatt for overgrep, og mange motsetter seg den erkjennelsen. Jeg håper serien kan inspirere de som har vært utsatt for overgrep, eller kanskje bare en ubehagelig situasjon de ikke helt skjønner, til å snakke med noen – venner eller familie, ressurssenter eller politi.

Prisbelønt britisk serie om voldtekt

Flere har trukket paralleller mellom «Etter lørdag» og den prisbelønte serien «I May Destroy You», av og med britiske Michaela Coel, om ettervirkningene av en voldtekt. Den ble omtalt som en av 2020s beste serier her i Dagsavisen, og ble denne uka en av de store vinnerne under den britiske filmbransjens prisutdeling BAFTA.

– «I May Destroy You» syns jeg var veldig god. For ikke å bli påvirket valgte vi bevisst å ikke se den før vi hadde gjort grunnarbeidet for vår serie. Og det er tydelige paralleller til vårt prosjekt. Også «I May Destroy You» omhandler fysiske reaksjoner og posttraumatisk stress etter et overgrep, og beskriver flere ulike overgrepssituasjoner som mange kanskje ikke har sett på som overgrep, sier «Etter lørdag»-regissør Liv Mari Ulla Mortensen.

«Fikle med en app under samleie»

Like før Dagsavisen ringer Liv Mari Ulla Mortensen, publiserte TV2 en omfattende nyhetssak om voldtekt og debatten om samtykkelov. Her var det bl.a. omtalt en norskutviklet app for mikrokontrakter, som kan brukes til å sikre samtykke til sex. Senterpartiets Jenny Klinge, første nestleder i Stortingets justiskomité, kommenterer bl.a. i artikkelen:

«Jeg kommer helt sikkert til å bli gjort til kriminell også, for jeg har ikke tenkt å begynne å fikle med en app under et samleie».

– Jeg leste den saken, sukker Liv Mari Ulla Mortensen.

– Jeg er positiv til samtykkeloven. Den har gitt tydelige resultater i Sverige og Danmark. Den der «nå må man snart skrive kontrakt hvis man skal ha sex» er en veldig typisk kritikk av samtykkeloven. Men det er ikke det samtykkeloven handler om. Det er en lov som kan gi større rom for etterforskning og færre henleggelser. Slik det er nå, blir overgrepssaker ofte ord mot ord, og da vet man at saken sannsynligvis blir henlagt. Mange overgrepsutsatte føler at de ikke blir tatt på alvor. Det er et problem.

Mellom røyk og gass på Alexander Kiellands plass

Serien foregår i et ungt og urbant miljø, sentralt og lett identifiserbar som midtpunkt for handlingen er Alexander Kiellands plass i Oslo. Det pulserende byrommet speiler hovedpersonens indre, forteller regissøren:

– Det er et poeng i serien at man er midt i en pulserende by, med en karakter som er i starten av voksenlivet, hun har alt på stell og alt er kult. Så blir byen og bybildet mer kaotisk, dialogen blir oppstykket, tempoet blir høyt. Hennes verden blir slitsom å forholde seg til. Jeg liker å gi seeren en konkret følelse av hvor det foregår. Alexander Kiellands plass er et sted i Oslo der det koker, der det går fort, og der Klara kjenner hvor vanskelig det er å befinne seg nært leiligheten hvor hun opplevde overgrepet.

---

«Etter lørdag»

• Norsk dramaserie om overgrep og samtykke.
• Premiere på TV2 Play 11. juni
• 12 episoder på mellom fire og 12 minutter
• Manus: Liv Mari Ulla Mortensen og Sofia Lersol Lund
• Regi: Liv Mari Ulla Mortensen
• Produsenter: Lotte Sandbu og Synnøve Hørsdal/Maipo Film
• I hovedrollene: Darin Hagi, Kayd Wacays, Hanna Heider Hov

---